Ulven på Oslo Børs

Verden skal snart gå under.

Fredag 22. juli 2011, klokken 15.24, sitter en mann på 27 år ved navn Christian Fredrik Aarnes foran Bloomberg-terminalen i leiligheten han leier på Tjuvholmen i Oslo. Han arbeider slik han har gjort de siste årene. Knallhardt. Lange dager. I helger. Om nettene. Han arbeider som en desperat, fordi han er desperat. Klokken 15:25 hører han bomben eksplodere i regjeringskvartalet. Han går bort til vinduet for å se, ser ingenting, går tilbake til Bloomberg-terminalen. Handle. Holde fokus. Etter bare noen minutter strømmer de første hilsningene og kondolansene inn.

Han fortsetter å arbeide. Det er grusomt. Det er forferdelig. Men han må fokusere . Hvis han ikke fokuserer, da er alt tapt.

Ute føles det som om alt rakner. Han vil ikke rakne. Han må ikke rakne. Det påvirker ikke markedet.

Å sikre seg gulleggene

2003. Christian Fredrik Aarnes var 19. Han solgte mobilabonnementer for Netcom. Det var lettsolgte abonnementer. Hadde du Netcom var det gratis å ringe andre venner som hadde Netcom. Solgte han til én, solgte han til alle vennene.

Som 16-åring kjøpte Christian Fredrik Aarnes sin første aksje. Foto: Iván Kverme

Han arbeidet som en gal. Pengene rant inn. Han kjøpte ny leilighet på Skøyen. Den ene millionen han behøvde i egenkapital hadde han tjent selv. Han hadde flere hundre tusen igjen etter det kjøpet. Han kjøpte sin første aksje som 16-åring. Stefaren hans var finansdirektør i et børsnotert selskap, og han sa at hvis Aarnes var interessert, så skulle han lære ham alt han behøvde å kunne.

Han var interessert.

Stefaren lærte ham å lese regnskaper. Å forstå en balanse. Å sette opp en kontantstrøm. Å vurdere om hvor godt et resultatregnskap er. Han leste. Om Warren Buffett, og Benjamin Graham, og value investing . Han var enig med Buffett i at man bør sikre seg noen gode fantastiske selskaper. Gulleggene. Bygge en portefølje rundt disse. Han leste Graham om hvordan det gjelder å finne selskaper som er billigere enn sin intrinsic value .

Men det å finne selskaper som er undervurdert, skal ikke være mulig, ifølge finansteori, det tar tid. Han har hastverk.

Han handler mer, selger færre abonnementer, går over til bare å trade. Selger leiligheten og flytter i leid leilighet for å frigjøre kapital.

Det skal ikke være mulig å komme med ingenting å bli rik i aksjemarkedet. Men det er mulig. Se på Soros. Eller Tudor Jones. Eller Haudemann Andersen. Eller Spetalen.

Det kan ikke gjøres.

De gjorde det.

Kan han?

Han tror det disse årene.

Les også: Druknet i smuglergull – kom med gullet i plastposer

Én million forvandlet til ti

Han leser om de som har alfa. De som har slått markedet igjen og igjen. Som har satset alt, men vunnet. Han leser Emile Lefevres «The Reminiscences of a Stock Operator». The boy plunger som tjente en formue på krakket i 1907, men som senere gikk konkurs to ganger, men som ble rik igjen, betalte tilbake alle som hadde tapt penger på ham. Han som hadde en unik evne til å lese markedet. En følelse for hvor det gikk. Markedet er like mye psykologi og moment og trend som det rasjonelt. Markedet kan forbli irrasjonelt lenger enn du forblir solvent, sa Keynes, men hvis man da finner et mønster i irrasjonaliteten, er det ikke da rasjonelt å benytte seg av den?

Stormyhr har alltid med seg en bok. Nassim Taleb er en av favorittene. Foto: Iván Kverme

Han leser om John Tudor Jones. Ser dokumentarfilmen fra 1988 om ham. Han leser George Soros’ The Alchemy of Finance. Lar seg fascinere av Soros’ teorier om refleksivitet: Hvis mange nok tror at en aksje er verdifull, så blir den verdifull.

Archimedes sa at hvis han bare fikk et fast punkt og en lang nok vektstang så ville han kunne flytte på hva som helst.

Han oppdager at gearing har den samme effekten. Han kan handle på kreditt og med marginkrav i flere meglerhus. En million kan bli 10 millioner kroner investert. Faller aksjen 10 prosent, har du tapt hele egenkapitalen. Stiger den 10 prosent, har du en avkastning på 100 prosent.

Det går bra.

Sommeren 2007 er han på sitt til nå rikeste. Da hevder han at egenkapitalen hans hadde steget til 10–11 millioner kroner. Han sier at han hadde en dyktig regnskapsfører som minimerte skatten.

Les også: - Betongsosialisme brer seg i Oslo

Et godt, men komplisert forhold

Han er 23 år.

Han er på vei. Han sitter i tradingfellesskapet Tradelab med kontorer på Aker Brygge. Han føler at han har kommet langt, at han er en suksess.

Moren og faren ble skilt da han var tre år gammel. Faren hans var alkoholiker. Etter noen år giftet moren hans seg på ny, og han fikk en stefar.

Stefaren var økonom. Konservativ, streng. Han forlangte at de oppførte seg, at de leverte. Han fikk et godt, men komplisert forhold til ham. Han vokste opp på Ullern.

En skygge hvilte over barndommen. Han hadde tourettes. Ufrivillige tics, plutselige grimaser. Han følte seg annerledes.

Han var heldig. Han vokste det av seg.

Han ville ikke studere. Han ville bli forretningsmann. Stefaren advarte ham. Sa at han burde studere først. Han ville overgå stefaren.

Han er 23 år. Han føler at han er iferd med å klare det.

Les også: Støre kjørt hardt om svart arbeid på brygge

Burde sett det komme

Finanskrisen. Interbankrentene stiger. Selv ikke bankene låner til hverandre.

En helvetes motbakke.

Han burde sett det, ingen så det, noen sier de så det. Han har allerede lest Nassim Taleb. Han vet at sorte svaner vil dukke opp. Ekstreme begivenheter som får voldsomme utslag, men som ingen forventer. Det er ikke mulig å vente dem.

Hvis du kjører med 20 prosent egenkapital og markedet faller 25 prosent hvert femte år, går du konkurs hvert femte år.

Det neste året dreper den sorte svanen ham nesten.
Kapitalen krymper. Synker helt til 3 millioner kroner.

(Saken fortsetter under)

Christian Fredrik Stormyhr hadde det tøft i tiden fra han ble avslørt til han kom i fengsel. Han har aldri skyldt på andre enn seg selv. Foto: Iván Kverme

Han kjemper seg tilbake. 2009 går bra. 2010 er også bra, lenge. Han er snart tilbake på topp, tror han. Han må det. Han er ute av tradingfellesskapet. Han har leid seg leilighet på Tjuvholmen. Handler foran Bloomberg-terminalen, alene.

I avisene vil han senere bli fremstilt som en playboy. At han brukte 30.000 i uken på champagne, pluss Porsche, leilighet på Tjuvholmen. Jo, han tok en fest, men fremstillingen av at han bare festet og sløste er feil, mener han. Han arbeidet nesten hele tiden. Klart han tok seg en fest av og til, han møtte mennesker i finansmiljøet. Han kjenner dem alle sammen, alle de store navnene, men han var ikke en full svindler og ødeland, han ville bli rik, og han jobbet for det. Jobbet som en gal.

Og han ble rik.

Og så går det galt. Han handler i flere meglerhus. Går det galt hos det ene, må han betale inn penger fra der det går godt.

Nå krymper kapitalen. Oppgjørsavdelingene ringer ham stadig og ber om innbetalinger. Hele tiden forsøker han å bevare arbeidskapitalen, betale så tregt som mulig, investere mest mulig.

Det er lurt hvis han gjør gode handler.

Det er dumt hvis han gjør dårlige.

Les også: Dette vil påvirke Oslo Børs

Spillet er over

Nå gjør han dårlige.

I mars 2011 forstår han at han har dummet seg ut igjen. For andre gang. Han er tilbake dit finanskrisen brakte ham, men det blir enda verre.

Han fortsetter å tape. Han kvitter seg med Porschen. Hele tiden ringen oppgjørsavdelingene og ber om mer penger på posisjonene hans som har tapt, men hvis han hele tiden gir dem mer penger, så har han ingenting å handle for, og hvis han ikke kan handle, blir han aldri rik igjen.

Ikke sant?

I mai 2011 er spillet over.

Han er blakk.

Mer gjeld enn penger. Flere millioner i gjeld.

Han kan flytte hjem til mamma. Få seg en brødjobb. Høre stefaren si: Hva var det jeg sa? Det er det riktige å gjøre. Det er det han bør gjøre.

Men så er det denne vektstangen da. Han kan jo handle. Kan han ikke? Han har jo allerede to ganger mangedoblet kapitalen. Hvis han bare hadde kapital, da ville han kunne løfte seg ut av dette, løfte all dritten vekk og betale gjelden, og være igang igjen.

Hvis du kan spillet, er det rasjonelt å skaffe seg flere sjetonger. Er det ikke? Hva er det tradere pleier å si: When in trouble, double.

Nå gjør han det han ikke skulle ha gjort. Det han visste var galt, han har ingen unnskyldning. Han gjorde det med overlegg og med vitende vilje.

Det var han som gjorde det. Han skylder ikke på noen.

Våre penger er fiat- penger. Penger som i motsetning til for eksempel gull ikke har noen intrinsic value .

De har verdi fordi andre mener at de har verdi. Vi godtar alle kroner, da blir kroner verdifulle. Fiat. Det er latin. Det betyr: La det skje.

Han forfalsker regnskapene sine, og signaturen til en advokat og en revisor.

Han er ikke lenger en fattigladd, men en ung mann som har et selskap med en egenkapital på over 50 millioner kroner.

Han skaper penger.

La det skje.

Han sender regnskapene til flere meglerhus i Australia og USA. De vil la ham handle. Selvfølgelig. En ung pågående trader med titalls millioner å gamble for.

Drømmekunden. Kurtasjen vil rulle inn.

Han skaffer seg en eksponering på over 400 millioner kroner.

1 prosent opp er 4 millioner kroner til ham.

1 prosent ned er 4 millioner i tap for meglerhusene.

Les også: - Da kommer den første rentehevingen

Nå kommer arrestasjonen

Det er juli. Han må holde fokus. Terror. Han må handle. Det er fryktelig, men mens andre går i rosetog legger han en plan for handlene neste uke. Han handler i Norge, i Asia, i USA. Han handler hele tiden.

Han sover dårlig. Han er nervøs. Han har angst. Han drikker for mye.

Han sitter alene i en leilighet på Tjuvholmen.

August kommer. Det må gå.

La det skje.

Porsche er byttet ut med pulverkaffe på besøksrommet på Basstøy. Stormyhr sier han ikke savner luksuslivet. Foto: Iván Kverme

På to dager faller markedene 14 prosent.

Meglerhusene ringer. De ber om mer penger. De har sett regnskapene hans. Hvorfor betaler han ikke inn mer penger?

Han sier at de skal komme. De vil komme. Snart. Han legger på. Han håper på et dead cat bounce , eller et plutselig rally, et mirakel.

Det som går ned, går opp. La det gå opp.

Det går ned.

Han er analytisk, matte er lett for ham, nå håper han.

To av meglerhusene skaffer seg advokat. Bjarte Bogstad, partner i advokatfirmaet Bull, forlanger et møte.

De møtes i leiligheten på Tjuvholmen.

Han prøver å virke kald. Hvis mange nok tror at noe er verdifullt, så er det verdifullt.

Han må ha tid. Bare han får tid.

Men Bogstad har hentet ut regnskapene. Han slenger dem i bordet foran ham. Sier: Dette er jo forfalsket.

Han reiser seg, sier: Dette møtet er over.

Det er over.

Nå kommer arrestasjonen. Løslatelsen fra varetekt. Flyttingen til Tønsberg hvor han bodde og gikk på Nav mens han ventet på rettssaken. 2,5 ydmykende år før dommen faller i februar 2014: «… bedrageriet må anses å være grovt ... tiltaltes handling har voldt betydelig økonomiske skade og at tiltalte har utarbeidet uriktig årsregnskap i forbindelse med bedrageriet. Både de objektive og de subjektive vilkårene for straff er til stede … grovt bedrageri i samsvar med tiltalebeslutningen».

Tre års fengsel. Tilståelsesdom. Et helvete. En slags hvile og restitusjon i fengselet. Nå føler han seg fin.

I november er han en fri mann igjen.

Les også: DNB: - At markedet flommer over av olje er en myte

Beholdt venner, mistet venninner

Vi skal møte ham på Bastøy første gang. Dette fengselet som er så idyllisk at amerikaneren Michael Moore lager film om det. En grønn øy i Oslofjorden.

En gang ble uskikkelige gutter skremt med Bastøy. Det var hardt. De fikk pryl. Nå er Bastøy hardhausenes paradis. Et fengsel så bekvemt at de nesten ikke har rømninger. De tar ikke sjansen på å miste plassen her.

Det er en solskinnsdag når vi tar båten over fra Horten. Sammen med oss er to spebarn som skal møte pappa. Flere kvinner. Pene kvinner. Det hele gir oss en følelse av «Sopranos». Den pene kvinnen vi snakker med sier at hun ofte er på besøk. Både broren og kjæresten hennes soner her.

Hun er vakker. Kjæresten soner for vold. Fotografen ber ikke om nummeret.

Vi sitter ved en benk og snakker med Christian Fredrik Aarnes, som nå har skiftet etternavn til Stormyhr.

Da han ble arrestert hadde han mange venner og mange venninner. Vennene har han beholdt, men venninnene har han mistet, forteller han.

Finansvenninner blir ikke fengselsvenninner.

Les også: 39 selskaper svartelistet av Oslo kommune

(Saken fortsetter under)

Bastøy er kanskje verdens mest bekvemme fengsel. Men det er fremdeles et fengsel. Foto: Iván Kverme

Drømmer om India

Vi møter ham igjen torsdag denne uken. Han har permisjon. Vi sitter på Bristol. Han har hvit skjorte, sorte bukser. Velkledd. Vestkantgutt. Han er stillferdig. Dominerer ikke. Lytter. Han sier at han liker å møte mennesker. Mennesker er veldig interessante. Han lytter mer enn han prater. Han tar ikke stor plass. Han er vanskelig å intervjue, han liker bedre å prate, intervjueren liker å skravle, så han må tvinge seg selv til å holde kjeft, da blir det stille.

Neste uke begynner han å studere russisk og matematikk ved Universitetet i Oslo. Han vil ikke ta smørbrød, han tar en halvliter.

Så snart han kommer ut vil han ta seg en ferie. Han vil dra til India. Oppleve noe helt annet. Tømme hodet.

Han vil søke om gjeldsordning. Fem år på minimum, og deretter blir han gjeldfri. Han sier at han ikke savner å ha mye penger. Han har vent seg til å klare seg med lite. Han har ingen dyre vaner. Han blir ikke misunnelig når han ser noen kjøre forbi i en Porsche. Det var ikke derfor.

Les også: Hippie-bussen er tilbake - nå er den elektrisk

Håper på en ny sjanse

Vi spekulerer i om forholdet til stefaren er viktig for å forklare hvorfor han valgte som han gjorde. Dette ønsket om å overgå stefaren, om å klare seg selv, om å vise ham. Han kunne rett og slett ikke mislykkes. Heller enorm risiko med andres penger, enn ydmykende flytte hjem igjen?

Jo, sier han, det ligger noe der.

Han har med seg Nassim Talebs siste bok. En samling aforismer. Men destroy each other during war, themselves during peacetime , skriver Taleb.

I sommer har han også lest «Letters from a Stoic», av Seneca, «Global Macro Trading», av Glen Gliner, og «The Open Society and Its Enemies», av Karl Popper. Sistnevnte er Soros’ favorittfilosof.

Han elsker å lese.

Han vil jobbe. Gjerne med finans. Det er det han kan. Han vil trade igjen også. Han vil komme tilbake bak en Bloomberg-terminal.

Bare noen gir ham en sjanse.

Og hvis ikke?

Les også:

Nordmenns framtidstro tilbake på nivået før oljeprisfallet

Pensjonister kan tape hundretusener med Ap-modell

Analytikere venter beste lakseresultat noensinne

Slik investerer Nesbø 100 millioner kroner

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen