Stemmer/Penger:

Hva kan vi lære av 2016?

Illustrasjonsfoto:
Illustrasjonsfoto: Foto: Spencer Platt / AFP

2016 viste at man ikke skal la periodevis markedsuro eller skremselshypoteser rokke ved en fornuftig investeringsstrategi, skriver Christian Lie.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Stemmer: Christian Lie
Seniorstrateg i Danske Bank Wealth Managment

Delta i debatten

Send oss gjerne forslag til kronikker vi kan publisere.
Formen bør være kronikk/kommentar/blogginnlegg med maks 1000 ord.

E-post: stemmer@abcnyheter.no

«All bull markets climb a wall of worry»

Dette er et gammelt finansuttrykk som beskriver hvordan et stigende aksjemarked alltid må klatre over en vegg av bekymringer. Og det er kanskje det som beskriver 2016 best, med Kina-frykt, oljeprisfall og børsras etter årsskiftet, Brexit-avstemningen i juni og valget av Donald Trump som amerikansk president i november.

Det ligger likevel an til å bli et godt år for oss som har sparepenger i verdipapirfond, enten det er rente-, kombinasjons– eller aksjefond. Lærdommen for fondsinvestorer må være å ikke «skue markedshunden på hårene», men i stedet fokusere på å holde seg til den langsiktige investeringsplanen. 2016 viste at man ikke skal la periodevis markedsuro eller skremselshypoteser rokke ved en fornuftig investeringsstrategi.

2016 begynte med den svakeste innledningen på et nytt år for globale aksjer noensinne,

med et anslått verdifall på 4.000 mrd USD i løpet av de ti første handelsdagene. Svakere økonomisk utvikling i USA og fremvoksende økonomier, valutasvekkelse og fallende valutareserver i Kina, samt en oljepris som nådde 27 usd/fat, sådde kimen til frykt for en ny global resesjon.

Frykten viste seg å være overdrevet

I USA signaliserte den amerikanske sentralbanken færre rentehevinger enn investorene hadde forventet, noe som bidro til rentefall og svakere USD. Sistnevnte ga en positiv impuls til oljeprisen som ble nær doblet frem til begynnelsen av juni.

I Europa lanserte ECB negative styringsrenter og utvidet omfanget av sine ekstraordinære aktivakjøp, som ga støtte til finansmarkedene. Globale og norske aksjer hadde likevel minusavkastning fra årsskiftet (målt i lokal valuta) gjennom store deler av første halvår.

Les også: Kan kunnskap være fondsinvestorens største fiende?

Kortvarig børsfall etter Brexit-avstemningen

En av grunnene til dèt var gryende usikkerhet rundt britenes folkeavstemning om EU-medlemskap 23. juni. Meningsmålingene indikerte et flertall for status quo, og resultatet kom derfor som et sjokk på de fleste. Etter to dager med kursfall kom risikoviljen likevel kjapt tilbake, og allerede 1. juli hadde Oslo Børs tatt tilbake det tapte. Både amerikanske og vekstmarkedsrelaterte aksjer steg i juni.

I motsetning til det vi og mange andre fryktet, har både britisk og europeisk økonomi klart seg godt i kjølvannet av folkeavstemningen. Ledende indikatorer tilsier at den økonomiske aktiviteten i begge regioner vil være høyere fremover enn den var i sommer.

(Saken fortsetter under grafen)

Det britiske pundet er likevel 18% svakere mot USD siden 23. juni, noe som fører til høyere inflasjon i britisk økonomi. Kombinert med vedvarende usikkerhet rundt det endelige utfallet av exit-forhandlingene, utgjør dette en negativ impuls til den BNP-veksten i Storbritannia, som vi tror vil falle fra 1,8% i 2016 til 0,7% i 2017.

Les også: Et historisk veivalg med globale ringvirkninger

Andre halvår ser ut til å bli langt bedre

Fra september begynte økonomiske nøkkeltall å se bedre ut, samtidig som inflasjonsforventningene i utviklede økonomier steg. Sammen med økt tvil til effekten av sentralbankenes stimulanser, bidro det til stigende markedsrenter. Renteoppgangen bidro til at kursfallet for globale rentepapirer ble det største på seks år.

November ble preget av presidentvalget 8. november. Børsene steg mandag og tirsdag i valguken, oppskriftsmessig drevet av fremgang for Hillary Clinton på meningsmålingene. Valgresultatet bidro til kursfall i skarve to timer i asiatiske markeder, men stemningen snudde, og både europeiske og amerikanske indekser endte 9. november solid i pluss. Starten på «Trump-rallyet» kom svært overraskende og reflekterte hvordan utviklingen på kort sikt i finansmarkedene ikke alltid kan forklares.

Investorene lar «tvilen komme tiltalte til gode» og har valgt å fokusere på de vekstfremmende sidene av Trump sin varslede økonomiske politikk. Kombinert med at fremgangen i amerikansk og global økonomi har blitt sterkere, har dette drevet aksjemarkedet i USA og Norge til nye historiske toppnoteringer i desember.

Les også: FED og finansmarkedene: En gjensidig gisselsituasjon

Saken fortsetter under grafen


Finansmarkedene kan være uforutsigbare

Mens frykt for økonomisk svekkelse, krise i Kina og lave oljepriser ga kraftige børsfall i årets to første måneder, har vi sett at politiske sjokk ikke har vært til hinder for det som ligger an til å bli en godt børsår.

2016 er også et eksempel på hvordan børsårets start ikke nødvendigvis er en indikasjon på hvordan det vil bli som helhet. Det er med andre ord ingen hensiktsmessig øvelse å la den nåværende markedssituasjonen være førende for hvordan man innretter sine investeringer.

Reduserer man aksjeandelen i perioder med frykt og kursfall, er sannsynligheten stor for at markedsstemningen har snudd innen man rekker å gjenopprette opprinnelig risikoprofil.

Det faktum at aksje- og obligasjonsmarkedene er uransakelige og uforutsigbare over kortere tidsperioder, gir langsiktige investorer en stor fordel; nemlig muligheten til å se forbi all støyen, holde hodet kaldt og unngå følelsesmessig styrte porteføljeendringer. Sistnevnte er nemlig den viktigste årsaken til at fondsinvestorer sjelden oppnår like god avkastning som finansmarkedene skaper over tid.

Personvernpolicy