Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Det norske fokuslandet Mosambik er i en alvorlig økonomisk krise etter at landets makthavere motvillig innrømmet at de hadde garantert for tre hemmelig lån på til sammen over to milliarder dollar (over 16 milliarder kroner). Det utgjør mer enn 80 prosent av landets brutto nasjonalprodukt.
Lånene og obligasjonssalgene til selskapene Ematum, Proindicus og Mozambique Asset Management (MAM) ble tilrettelagt av den russiske banken VTB og det sveitsiske multinasjonale finanskonsernet Credit Suisse. Kredittinstitusjonene vil nå ha avdragene sine.
De mosambikiske selskapene har tilknytningen til sikkerhetstjenestene, forsvarsdepartementet i landet og generaler som står sentralt i det regjerende Frelimo-partiet, ifølge blandet Africa Confidential. Noe av pengene skal ha vært brukt til å kjøpe ubrukelige fiske- og patruljebåter og annet forsvarsmateriell. Det er mistanke om at hundrevis av millioner dollar har forsvunnet. De tre selskapene har ikke mulighet til å tilbakebetale de dyre låne, og dermed er det landets skattebetalere som må bære byrden.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Oljefondet må svare for kontakt med skatteparadiser
Det norske Statens pensjonsfond utland (Oljefondet) kjøpte seg opp til å eie nesten fem prosent av Credit Suisse i 2015. En så stor eierandel er uvanlig i sammenheng med Oljefondets investeringer. Ved årsskiftet hadde Oljefondet 18,5 milliarder kroner i Credit Suisse-aksjer.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenTidligere i sommer skrev Tax Justice Network til Etikkrådet der de ba rådet om å vurdere å utelukke Credit Suisse fra Oljefondet. Begrunnelsen er selskapets «uetisk skatteadferd» og at det gjentatte ganger har vært «knyttet til skatteunndragelser, hvitvasking og skjuling av midler». Etikkrådet har som ansvar å etterprøve om Oljefondets investeringer er i tråd med fondets etiske retningslinjer.
– Mosambik-saken føyer seg inn i rekken av uetisk adferd fra Credit Suisse sin side, sier politisk rådgiver Peter Henriksen Ringstad i Tax Justice Network Norge til Bistandsaktuelt.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Saken belyser godt hvordan manglende åpenhet gjør at mektige aktører i finansbransjen og selskaper med lite innsyn gjør det mulig for mennesker med makt å ta opp lån og der regningen til slutt havner hos skattebetalerne i Mosambik, sier Ringstad.
Les også: Oljefondet må skjerpe kampen mot skatteparadiser
Mosambik-lånene ble tatt opp i 2013 og 2014 under forrige president Armando Guebuza, men dagens president var da forsvarsminister. Etter avsløringene om de siste to hemmelige lånene tidligere i år har Det internasjonale pengefondet (IMF) og givere holdt tilbake støtte til regjeringen.
Les vår omtale av det ene selskapet:
Mosambik rammes av låneskandale
Krass kritikk av Mosambik-sløseri
IMF krever at Mosambik åpner for en uavhengig revisjon av lånene. En slik skittentøyvask ønsker president Filipe Nyusi å unngå. Det er mange mektige generaler og topper i det regjerende Frelimo-partiet som trolig har fått millioner inn på ulike kontoer. I mellomtiden stuper økonomien i landet.
Artikkelen fortsetter under annonsenInflasjonen i landet er nå på 20 prosent og landets valuta, metical, har sunket 34 prosent i verdi mot dollaren. Næringslivet har problemer med å skaffe valuta og matvareprisene øker.
Les også: Oljefondets forvaltere kan få bonus på 200 prosent
26 sivilsamfunnsorganisasjoner i Mosambik mener at myndighetene i landet bør nekte å nedbetale gjelden til VTB og Credit Suisse. I en detaljert uttalelse tidligere i år understreket organisasjonene at lånene ble tatt opp ulovlig, i strid med den mosambikiske grunnloven. De mener at både tjenestemennene og finansinstitusjonene som muliggjorde lånene må stilles til ansvar. Og at det er ikke landets fattige som må bære belastningen.
De mener disse institusjonene på den ene siden tok seg godt betalt for arbeidet, samtidig som det må ha vært innlysende at det var noe suspekt over det hele.
Artikkelen fortsetter under annonsen«Det er galt å legge hele skylda på korrupte politikere. Anerkjente internasjonale banker har stukket av med store salærer for å ha hjulpet tvilsomme selskaper skaffe seg gjeld som både var økonomisk tvilsomt, men også i strid med landets lover – ettersom de ikke hadde vært klarert og godkjent av parlamentet,» skriver samfunnsforskerne Paolo de Renzio og Andriano Nuvunga.
De mener bankene burde har gjort en helt elementær risikovurdering.
I en kommentar skrevet av den norske ambassaden tidligere i år heter det at: «Da disse nye låneopptakene er basert på penger som aldri har vært innom Mosambik, reiser dette også kritiske spørsmål om hvilken rolle europeiske finansinstitusjoner spiller i denne type skjulte lån. Det er blant annet kjent at kredittselskapet Credit Suisse har drevet en aktiv markedsføring knyttet til blant annet EMATUM-lånet.»
Artikkelen fortsetter under annonsenIfølge Reuters skal både britiske og sveitsiske finansmyndigheter ha innledet en gransking av Credit Suisse og VTB Bank for å ha brutt opplysningsplikten da de arrangerte de lysskye lånene fra sine kontorer i London. Credit Suisse ville ikke kommentere disse opplysninger, ifølge Reuters.
Les også: Oljefondet sa nei til Facebook
