Statoil ønsker å gjennomføre en større letekampanje i ulike deler av Barentshavet i 2017. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
Statoil vil bore 5 til 7 letebrønner i Barentshavet neste år
Statoil ønsker å gjennomføre en større letekampanje i ulike deler av Barentshavet i 2017, blant annet gjennom transaksjoner med andre oljeselskaper.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi har arbeidet systematisk for å bygge en leteportefølje hvor vi kan teste gode og uavhengige prospekter i 2017 og 2018. For 2017 ser vi lovende prospekter i ulike deler av Barentshavet, sier Jez Averty, letedirektør for norsk sokkel i Statoil.
Selskapet arbeider med å sikre partner- og myndighetsgodkjenning og for en letekampanje på 5-7 brønner i Barentshavet i 2017.
Statoil opplyser at selskapet i løpet av de siste månedene har gått inn i eller økt sin andel i fem lisenser i den norske delen av Barentshavet gjennom en serie avtaler med Point Resources, DEA, OMV og ConocoPhillips.
Alle avtalene Statoil har inngått med andre oljeselskaper, forutsetter myndighetenes godkjenning.
Les også: Sætre: – Bra for klimaet å bygge ut Lofoten
Funn avgjørende
– Transaksjonene som gir oss tilgang til nytt areal, viser vår tro på fortsatt letepotensial på norsk sokkel, sier Averty.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenStatoil opplyser at nye og vesentlige funn er avgjørende for å kunne opprettholde produksjonen på norsk sokkel på dagens nivå til 2030 og etter det. Områdene utenfor Nord-Norge vil spille en sentral rolle i å nå denne målsettingen, skriver Statoil i pressemeldingen.
– Gjennom disse avtalene øker vi vår tilstedeværelse i Hoop-området og vi styrker oss rundt Johan Castberg-feltet, sier Averty.
Les også: Oljeoptimisme i Barentshavet
Store konsekvenser
Greenpeace reagerer på at Statoil planlegger å bore mellom fem og sju letebrønner i Barentshavet i 2017.
– Et eventuelt oljesøl nær Bjørnøya eller iskanten vil ha store konsekvenser for dyrelivet i området og vil være nærmest umulig å rydde opp, sier Truls Gulowsen, leder i Greenpeace i Norge.
Han sier de frykter for naturverdiene på Bjørnøya og livet i iskanten.
– Nord i Barentshavet er hjelpen langt borte om noe skulle gå galt, mens iskanten er nær. Dette er ikke noe vi kan la skje i stillhet, sier Gulowsen videre.
– Vi trenger en omstilling til fornybart, og det betyr at vi må slutte å tyne ut de siste dråpene med olje fra sårbare områder, avslutter Greenpeace-lederen.
