Frykt for ny finanskrise herjer børsene

– Frykten for en global resesjon er veldig reell, sier senior finansanalytiker Craig Erlam i meglerhuset Oanda.

En rekke ulike faktorer som har bygd seg opp de siste sju årene, samler seg nå tilsynelatende for å teste hvor sterkt verdensøkonomien virkelig har kommet tilbake, mener han.

– Dette kommer til å bli et svært utfordrende år for verdensøkonomien. Jeg tror faren for resesjon er større nå enn den har vært på nokså lenge, sier Erlam til nyhetsbyrået AFP.

I 2008 gikk verden som kjent inn i en global krise etter at den amerikanske storbanken Lehman Brothers kollapset.

En resesjon kjennetegnes av at økonomien krymper i minst to kvartaler på rad.

Les også: Analytiker: – Er det 2008 en gang til?

Banker skjelver

Verdens børser har rast nedover omtrent sammenhengende siden nyttår. En omdiskutert renteheving i USA før jul, betydelig usikkerhet omkring Kinas økonomi og store problemer i mange fremvoksende økonomier er blant årsakene til det, ifølge analytikere. I takt med de dystre utsiktene har oljeprisen stupt og ligger nå på litt over 30 dollar fatet.

Denne uken dukket det i tillegg opp et nytt problem da europeiske bankaksjer plutselig falt kraftig.

Det hele startet med et rykte om at Deutsche Bank kanskje ikke ville klare å innfri sine forpliktelser knyttet til noen spesielle obligasjoner, forklarer sjefanalytiker Erik Bruce i Nordea Markets.

– Hovedpoenget er at dette skapte usikkerhet om en så stor bank, og at dette igjen skapte usikkerhet i hele banksektoren, sier han til NTB.

Uroen avtok noe da banken varslet at den kunne kjøpe tilbake noe av sin utestående gjeld, noe som ble bekreftet fredag.

Men usikkerheten har allerede vært svært kostbar for banksektoren i Europa, som har falt med nesten 30 prosent siden nyttår.

Les også: Storbank: 81 prosents risiko for resesjon i Norge

Stimulering virker

Bruce sier det er lov å håpe at krisen i 2008 har ført til mer solide banker, men peker samtidig på at flere banker i Portugal, Italia og Hellas fortsatt sliter med mye gjeld og for lite egenkapital.

For realøkonomiens del har Den europeiske sentralbankens (ESB) stimuleringstiltak og lave renter begynt å gi seg utslag i lavere renter også til forbrukere og bedrifter, noe som er et godt tegn for økonomien.

Men hvis bankuroen eskalerer, kan det bli en slutt på dette, påpeker Bruce:

– Det vi bekymrer oss for, er om bankene begynner å bli mer tilbakeholdne med å gi lån, fordi de sliter med å hente inn penger igjen.

Banksektorens problemer vil bli en viktig del av vurderingen når ESB i mars trolig kunngjør nye tiltak for å hjelpe europeisk økonomi.

Les også: Norske finanspolitikere fikk skattesjokk

Farlig vei?

Ett viktig element i opphentingen etter finanskrisen har vært at tilgangen på kreditt har vært god på grunn av såkalte kvantitative lettelser, eller pengetrykking, og svært lave renter i Europa, USA og Japan.

Men investorene begynner nå å bli nervøse for at sentralbankenes radikale politikk også skal ha noen negative effekter.

Én av dem kan være at bankenes marginer mellom innlån og utlån blir mindre med lave renter og dermed truer overskuddet. I tillegg kan ikke bankene sette innskuddsrentene under 0.

Med vedvarende lave renter har sentralbankene dessuten langt på vei gitt avkall på ett av sine fremste våpen hvis en ny krise skulle komme, nemlig rentesettingen.

– Det er ikke så mange verktøy igjen for å hindre en krise, konstaterer Bruce. (©NTB)