Coronaen koster hver av oss i Norge 60 000 kroner

Økonomisk har pandemien kostet folk og land ulikt mye penger. Hvordan har Norges tiltak påvirket økonomien sammenlignet med nabolandene våre?
Økonomisk har pandemien kostet folk og land ulikt mye penger. Hvordan har Norges tiltak påvirket økonomien sammenlignet med nabolandene våre? Foto: Cornelius Poppe / NTB

Sverige, Norge, Finland og Danmark har klart seg best økonomisk under coronakrisen.

– Mesteparten av norsk økonomi har fungert godt gjennom pandemien, oppsummerer Steinar Holden.

Han er professor i samfunnsøkonomi ved Universitetet i Oslo og har sett nærmere på kostnader av pandemien. Det har han blant annet gjort på oppdrag fra Coronakommisjonen som ble oppnevnt av regjeringen.

60 000 kroner per innbygger

Sist fredag holdt Holden foredrag for medlemmene i Vitenskapsakademiet i Oslo, om hva det så langt er mulig å si om økonomiske og andre kostnader knyttet til pandemien.

– Det finnes selvfølgelig bransjer som er blitt kraftig rammet, som overnattings- og serveringsstedene.

– Men det store bildet er altså at norsk næringsliv har klart seg bra, fortalte professoren.

For Koronakommisjonen har Holden, sammen med en gruppe i Statistisk sentralbyrå (SSB), anslått at pandemien og smitteverntiltakene vil føre til en reduksjon i bruttonasjonalproduktet (BNP) for Fastlands-Norge på 330 milliarder kroner i løpet av årene 2020-2023. Da har Holden og SSB-kollegene sammenlignet med hvordan de antar at det ville ha gått med norsk økonomi uten corona.

Dette tilsvarer et beløp på om lag 60 000 kroner per innbygger i Norge.

Men tallet er meget usikkert. Mye avhenger av hvordan pandemien utvikler seg framover.

Og kostnaden er langt i fra likt fordelt på alle nordmenn.

Sverige og Norge best

Sverige og Norge er begge vinnere i Europa om vi ser på nedgang i BNP under pandemien.

– Sverige kommer litt bedre økonomisk ut enn Norge, men ikke vesentlig.

– Generelt er det de nordiske landene som har klart seg best, sier Holden og viser til tall fra den internasjonale samarbeidsorganisasjonen OECD.

Spania og Storbritannia dårligst

Spania og Storbritannia har den største anslåtte nedgangen i verdiskaping i 2020 blant OECD-landene. Også Frankrike og Italia blir hardt økonomisk rammet av coronakrisen.

Tallene er målt som avvik fra hva OECD i 2019 mente at verdiskapingen i landene ville bli i 2020.

USA, Japan, Tyskland og Nederland har klart seg bedre.

(Saken fortsetter under bildet)

USA og Japan later til å komme klart bedre gjennom pandemien økonomisk enn Storbritannia og Spania. Foto: Mark Lennihan / AP/NTB
USA og Japan later til å komme klart bedre gjennom pandemien økonomisk enn Storbritannia og Spania. Foto: Mark Lennihan / AP/NTB

Kostnader ved tapt læring

Kostnadene under og etter pandemien handler om vesentlig mer enn penger.

– Redusert sosial kontakt mellom mennesker har fått store konsekvenser for mange under pandemien. Men å verdsette noe slikt er vanskelig.

– Redusert læring for skoleelever og studenter kan også få store konsekvenser. Flere forskningsstudier viser redusert læring ved stengte skoler, men det er usikkerhet om omfang og langsiktige konsekvenser.

Noe eksperter med stor sikkerhet likevel kan si, er at tap knyttet til slikt som læring rammer visse grupper i samfunnet sterkere enn andre.

Det er de som i utgangspunktet stiller svakest, som rammes sterkest.

Pøste Norge på med oljepenger?

Har Norge pøst på med oljepenger for å redusere skadevirkningene av pandemien?

I Norge har staten tatt en stor del av det økonomiske tapet under pandemien, bekrefter Holden. Staten i Norge har altså brukt mye penger på finanspolitiske tiltak under denne krisen.

Men ikke mer enn det staten har gjort i andre land vi kan sammenligne oss med.

– Vi ligger midt på treet blant rike land når det kommer til støtteordninger for næringslivet under pandemien. Vi har ikke brukt vesentlig mer penger enn andre, selv om vi har oljefondet vårt.

– Fattige land har derimot brukt mye mindre penger for å støtte næringsliv og husholdninger, fordi de ikke har hatt samme mulighet til å låne penger.

Saken ble først publisert hos Forskning.no

Personvernpolicy