Oljeinvesteringene i Norge økte i pandemiåret

Oljedirektør Ingrid Sølvberg gir oljepakken fra Stortinget en stor del av æren for økte investeringer i olje og gass i 2020.
Oljedirektør Ingrid Sølvberg gir oljepakken fra Stortinget en stor del av æren for økte investeringer i olje og gass i 2020. Foto: Carina Johansen / NTB
Artikkelen fortsetter under annonsen

Coronapandemi til tross – i 2020 steg investeringene i olje og gass på norsk sokkel til 150 milliarder kroner.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Investeringene økte dermed med rundt 2 prosent fra året før, sa oljedirektør Ingrid Sølvberg i sin årlige oppsummering av aktiviteten på norsk sokkel.

– Investeringene i fjor var fremdeles på det samme høye nivået som de foregående årene, til tross for oljeprisfall og en pandemi. Og mens investeringene i petroleum ellers i verden ble betydelig redusert i fjor, så ser vi et helt annet bilde på norsk sokkel, sa Sølvberg.

– Det forteller oss at norsk sokkel har greid seg bra gjennom annerledesåret 2020.

I år ventes det investeringer på rundt 140 milliarder kroner. I 2022 ventes de å falle videre, for så å stige igjen i 2023.

Oppjusterte prognoser

Det høye investeringsnivået i 2020 forklares blant annet med at flere nye felt er under utbygging.

Samtidig får Stortingets krisepakke for oljenæringen en stor del av æren, og Oljedirektoratet har nå oppjustert prognosen for investeringer de kommende fem årene.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi ser effekten av den midlertidige endringen i petroleumsbeskatningen, som fører til flere nye prosjekter i planleggingsfasen, sa Sølvberg.

Delte meninger om krisehjelp

Olje- og energiminister Tina Bru (H) mener tallene viser at krisehjelpen har virket.

– Oljeskattepakken har bidratt til å holde optimismen oppe i industrien og gir en jevnere investeringstakt i år og de neste årene enn vi ellers ville ha hatt, sier hun.

Fremskrittspartiets energipolitiske talsperson Jon Georg Dale jubler.

– Dette bør være en vekker for alle partiene på venstresiden som kritiserte tiltakspakken med påstander om økonomisk sjansespill, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Men ikke alle er like fornøyd.

SV trakk seg fra forhandlingene om oljepakken i fjor. Tallene som nå legges fram, viser at regjeringen og stortingsflertallet har mislyktes i å bruke krisehjelpen strategisk i klimaomstillingen, mener SVs finanspolitiske talsperson Kari Elisabeth Kaski.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Der vi ser at andre land har hatt en tydelig grønn farge på investeringene, har Norge gjort det motsatte, sier Kaski til NTB.

– Vi er faktisk blitt mer oljeavhengige gjennom krisepolitikken som ble ført i fjor, sier hun.

Politisk budskap

I presentasjonen av sokkelåret kom også oljedirektøren med en politisk advarsel.

Hun trakk fram uttalelser fra oljefondets sjef Nicolai Tangen, som tidligere i januar påpekte at oljefondet dekket 25 prosent av statsbudsjettet i 2020, og at det under coronapandemien ble brukt 7.000 kroner per nordmann per måned fra fondet.

Ifølge Sølvberg viser dette hvor sentral petroleumsnæringen er for å sikre fortsatt høye inntekter til fellesskapet.

– Petroleumsnæringen har en stor og viktig oppgave i å kommunisere energirealitetene til omverdenen, inkludert den viktige rollen til olje og gass i energimiksen i mange tiår framover, sa hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Store ressurser gjenstår

De nærmeste årene er det ventet økende oljeproduksjon.

I 2020 bidro spesielt oppstarten på Johan Sverdrup-feltet til dette, og i årene fram mot 2024 er det ventet at produksjonen vil fortsette å øke, både på grunn av Johan Sverdrup og fordi det ventes oppstart på flere mindre felt, deriblant Johan Castberg.

Det var det planlagt rundt 50 letebrønner i 2020, men bare 31 ble påbegynt. Andre er skjøvet ut i tid, hovedsakelig på grunn av coronapandemien.

Oljedirektoratet venter at 40 letebrønner vil bli boret i år.