Flere steder i Europa må bedrifter igjen stenge dørene, som denne snackbaren i tyske Münster. Nye nedstengninger og en ny smittebølge gjør at EU tror veksten blir svakere til neste år. Foto: Rolf Vennenbernd / AP
Ny smittebølge demper EUs økonomiske forventninger
Oppblussingen av coronapandemien gjør at EU tror den økonomiske opphentingen blir svakere til neste år. Til gjengjeld kan nedturen i år bli noe mindre.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
I sin økonomiske høstprognose anslår EU-kommisjonen at bruttonasjonalprodukt i hele unionen vil krympe med 7,4 prosent. I forrige prognose, som kom i sommer, var anslaget 8,3 prosent.
På høyden igjen i 2022
Samtidig gjør den økende smitten Europa opplever nå, med nye strenge tiltak, at det ventes å gå saktere å ta igjen det tapte. Til neste år tror kommisjonen på en vekst på 4,1 prosent. I sommer var det tallet 5,8 prosent.
– Denne prognosen kommer samtidig som den andre smittebølgen fører til enda mer usikkerhet og knuser håpet om en rask økonomisk gjenreising. Den samlede EU-økonomien vil ikke være tilbake på samme nivå som før pandemien før i 2022, sier kommisjonens visepresident Valdis Dombrovskis.
For eurosonen er nedgangen i år ventet å bli 7,8 prosent, fulgt av en vekst på 4,2 prosent i 2021. I forrige prognose så kommisjonen for seg en nedgang på 8,7 prosent, fulgt av 6,1 prosents vekst.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenØkt ledighet
I 2022 anslås veksten å bli 3 prosent i både EU og for de 19 eurolandene.
Arbeidsledigheten har også økt under krisen, fra 6,7 prosent i fjor til et anslag på 7,7 prosent i år. Den ventes å øke ytterligere til 8,6 prosent neste år før den faller til 8 prosent i 2022.
Samtidig påpeker kommisjonen at ulike hjelpetiltak, inkludert permitteringsordninger, har bidratt til å dempe den negative påvirkningen på arbeidsmarkedet.
Usikkerhet
I torsdagens prognose påpekes det at det fortsatt er svært stor usikkerhet knyttet til anslagene. Den viktigste faktoren er en mulig forverring av pandemien med tilhørende tiltak som gir enda større og mer langvarig effekt på økonomien.
Det er også mulig at den langsiktige virkningen blir verre, med konkurser, langvarig ledighet og svekket handel.
På den positive siden trekker EU fram at det kommende gjenreisingsfondet trolig vil gi økonomien et større løft enn det som er beregnet. Usikkerheten rundt forholdet til britene etter brexit legger også en demper på forventningene, men en frihandelsavtale kan bidra til økt vekst fra 2021.
