Corona og pensjon: Mange arbeidsgivere har dessverre ikke et bevisst forhold til dette

Vår erfaring er at mange arbeidsgivere ikke er kjent med at de faktisk har et valg hva gjelder pensjonsmessige forhold under permittering. Ofte får man presentert et standardutkast fra pensjonsleverandøren uten at det er tatt stilling til hvorvidt «standarden» faktisk passer i den konkrete virksomheten eller ei. I disse corona-tider har nok dette blitt satt på spissen, ettersom konsekvensene av det ene valget fremfor det andre kan være store for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Det er i den forbindelse vedtatt midlertidige regler som gjør at permitterte ansatte kan holdes inne i pensjonsordningen til en minimal kostnad for arbeidsgiver.

Hvorvidt man kan benytte lovens nye alternativ, avhenger av om man i pensjonsavtalen har fulgt hovedregelen om å melde permitterte ut av pensjonsordningen eller ei. Dette er som nevnt noe mange arbeidsgivere dessverre ikke har eller har hatt et bevisst nok forhold til.

Nedenfor følger en kort oversikt over hva man bør være oppmerksom på som henholdsvis arbeidstaker eller arbeidsgiver, samt hvilket handlingsrom man har som arbeidsgiver.

Som arbeidstaker

De pensjonsmessige konsekvensene av de kraftige børssvingningene er avhengig av hvilken pensjon man tenker på; alderspensjon fra folketrygden, alderspensjon gjennom arbeidsforhold eller private ordninger.

Alderspensjon gjennom folketrygden

Når det gjelder alderspensjon fra folketrygden er denne avhengig av hva man tjener, ikke hvor man jobber. Alderspensjonen fra folketrygden påvirkes i utgangspunktet ikke av svingningene på børsen.

Pensjon gjennom arbeidsforhold (tjenestepensjon)

Når det gjelder pensjonsordninger gjennom jobben (tjenestepensjonsordninger) er svaret avhengig av hvilken tjenestepensjonsordning man er omfattet av.

For ansatte med offentlig tjenestepensjon vil selvsagt lavere lønnsoppgjør kunne påvirke pensjonen, men svingningene på børsen som sådan påvirker ikke den enkeltes pensjon.

De aller fleste ansatte i privat sektor er i dag omfattet av en innskuddspensjonsordning. Årlig pensjon avhenger av hva som er betalt inn, hvilken avkastning man får tilført og hvilken utbetalingsperiode man velger. Innbetalingen fra arbeidsgiver er kjent, mens størrelsen på pensjonen altså er ukjent. Innskuddsordningene påvirkes dermed direkte av uroen på børsen.

De fleste spareprofiler består av en gitt andel aksjefond og en gitt andel obligasjons-/rentefond. Det er altså ikke enkeltaksjer, men «fond i fond» løsninger der andelen aksje- og rentefond avhenger av hvilken risikoprofil man har valgt.

Det er viktig å huske på at pensjon for de aller fleste er langsiktig sparing. Riktignok kan innskuddspensjonen tas ut fra fylte 62 år, men siste krone kommer som hovedregel først til utbetaling ved fylte 77 år. Også de som nærmer seg 60 år har med andre ord en relativ lang sparehorisont.

I ordningene ligger også automatisk nedtrapping av risiko i den forstand at den eldre aldersgruppen ligger med en lavere aksjeandel enn den yngre generasjonen. Om ønskelig kan den automatiske nedtrappingen overstyres. Det er dessuten viktig å ikke vurdere risiko isolert sett i forhold til innskuddspensjonen, men i forhold til den totale pensjonsformuen.

Er man omfattet av en innskuddsordning, innbetales det innskudd hver måned. Dette innebærer at man investerer løpende, uavhengig av hvordan markedet utvikler seg. Man kjøper altså også når markedet har falt og aksjene sånn sett er rimelige.

Ordningene inneholder dessuten såkalt «rebalansering». Dersom man har valgt 70 prosent i aksjer og aksjemarkedet stiger, selges man ned slik at man igjen er på 70 prosent. Motsatt dersom aksjemarkedet faller – da kjøper man. Rebalansering er ikke noe man trenger å gjøre selv. Det er det pensjonsleverandørene som gjør, om enn noe ulikt.

Les også: Permitterte risikerer å miste pensjon

Som arbeidsgiver

Som arbeidsgiver er man pålagt å ha tjenestepensjonsordning for sine ansatte. Det er imidlertid stor forskjell på hva man som arbeidsgiver er pålagt å ha av pensjonsordning (obligatorisk tjenestepensjon), og hva man innenfor regelverket kan ha av tjenestepensjonsordninger for sine ansatte. Uavhengig av hvilken pensjonsordning man har valgt, er reglene for hva som gjelder under permittering og eventuelle oppsigelser de samme.

Hva som gjelder i den enkelte virksomheten er avhengig av hva man har valgt å ta inn i selve pensjonsplanen, noe mange nok ikke har/har hatt et bevisst forhold til. Ubevisste valg hva gjelder dette, kan få stor økonomisk betydning for den enkelte virksomheten.

Hovedregelen er at ansatte som blir oppsagt eller av andre grunner slutter, skal meldes ut av tjenestepensjonsordningen etter utløpet av oppsigelsestiden. Ved permittering er hovedregelen også her at man skal meldes ut av tjenestepensjonsordningen. Som arbeidsgiver har man da følgelig heller ingen pensjonskostnader for ansatte som er permittert.

Loven åpner for at arbeidsgiver kan bestemme at permitterte ansatte opprettholder medlemskapet i tjenestepensjonsordningen. For de ansatte er dette selvsagt en fordel, mens det for en del arbeidsgivere oppleves ekstra krevende å måtte bære pensjonskostnader også for de permitterte i en ellers krevende økonomisk periode.

Les også: LO om pensjon: – Det er blodig urettferdig, sier jeg!

Viktige midlertidige regler grunnet corona

I april i år ble det innført et nytt, viktig alternativ for virksomhetene som gjør at permitterte kan holdes inne i pensjonsordningen til en minimal kostnad for arbeidsgiver. Reglene er et resultat av et felles forslag fremmet av NHO og LO.

Følger det allerede av pensjonsplanen at permitterte skal være medlem av tjenestepensjonsordningen må man forholde seg til det. Følger man imidlertid hovedregelen om at permitterte ansatte meldes ut av tjenestepensjonsordningen, kan man med de nye reglene velge at ansatte likevel skal være medlem av pensjonsordningen under permitteringen.

Som arbeidsgiver har man imidlertid ikke plikt til å betale innskudd til pensjonssparing, forsikring som gir rett til innskuddsfritak ved uførhet, eller eventuelle uføre- og etterlatte-forsikringer.

I praksis innebærer dette at ansatte som er permittert blir stående i pensjonsordningen, men altså til minimal kostnad for arbeidsgiver som kun dekker administrasjons- og forvaltningskostnader. For de permitterte er det en fordel det ikke utstedes pensjonskapitalbevis (evt. fripoliser og pensjonsbevis), samt at det er arbeidsgiver som dekker kostnadene til administrasjon og forvaltning.

Det er imidlertid viktig å være klar over at medlemskap etter de midlertidige reglene ikke gir rett på selve sparingen og heller ikke dekninger i forhold til uførhet eller dødsfall så lenge permitteringen varer. Velges den midlertidige løsningen, vil det med andre ord være viktig å informere de permitterte om retten til fortsettelsesforsikring; det vil si retten til å videreføre dekningene for egen regning.

Les også: LO demonstrerer: krever pensjon fra første krone