Problemene ikke over for Nicolai Tangen

Nicolai Tangen har undertegnet kontrakten som ny sjef for oljefondet.
Nicolai Tangen har undertegnet kontrakten som ny sjef for oljefondet. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

To mellommenn skal sikre en armlengdes avstand mellom Nicolai Tangen og eierinteressene hans. Men kritikken mot den kommende oljefondssjefen forsvinner ikke.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

To måneder etter at Norges Bank kunngjorde at Nicolai Tangen har fått jobben som ny leder for oljefondet, var kontrakten underskrevet og klar.

Både Arbeiderpartiet og SV mener at representantskapet – som fører tilsyn med Norges Bank på vegne av Stortinget – må gå grundig inn i avtalen. Rødt er også svært kritisk.

– Det skulle bare mangle at det ble satt opp tette skott mellom Tangen og formuesforvaltningen, mener Aps Hadia Tajik. Hun stiller spørsmål ved hvor realistisk ordningen med armlengdes avstand egentlig er. Det er avgjørende for tilliten at avgrensningen er tilstrekkelig, understreker hun.

Ny runde i juni

Representantskapet skal møtes 11. juni for å gå gjennom arbeidsavtalen og gjøre sine avsluttende vurderinger av ansettelsesprosessen.

SV mener det er vanskelig å se at avtalen løser problemene, verken for mulige interessekonflikter eller bruk av skatteparadis. Fremskrittspartiet er derimot godt fornøyd, og beskriver at Tangen i praksis er «bundet på hendene og får bind for øynene».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

I etterkant av utnevnelsen av Tangen ble det reist kritikk både om mulige interessekonflikter ved milliardærens eierinteresser, hans pengeplassering og omtale av skatteparadis og en uavklart skattesak i Storbritannia.

Ingen avtale med mellommenn

Avtalen svarer opp de utfordringer som er reist, mente sentralbanksjef Øystein Olsen da han la fram detaljene på en pressekonferanse torsdag.

– Hovedstyret mener den nye strukturen demmer opp for mulige interessekonflikter og sikrer tilstrekkelig avstand, sa Olsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

To mellommenn skal virke som buffer mellom Tangen på den ene siden og hedgefondselskapet AKO Capital og selskapet Gabler, som skal håndtere hans personlige formue, på den andre.

Tangen sier han ikke har noen personlig relasjon til de to advokatene som skal håndtere eierinteressene hans i de fem årene han skal være oljefondssjef. Han skal ikke ha noen direkte kontakt med dem.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg skal det gjøres endringer i styret i AKO slik at flertallet ikke har nære bånd til Tangen. Hans mangeårige venn Henrik Syse trer ut. Stemmeretten reduseres fra 78 til 43 prosent slik at han kommer i mindretallsposisjon.

Forsvarte eierskap

Både den påtroppende oljefondssjefen og sentralbanksjefen måtte tåle mange kritiske spørsmål på den timelange pressekonferansen. Det var tidvis tilløp til amper tone, og flere spørsmål ble gjentatt en rekke ganger fordi de ikke ble skikkelig besvart.

Tangen forsvarte at han vil fortsette som passiv eier i hedgefondselskapet, og understreket at det aldri var noe alternativ å selge seg ut.

– Det ligger i premissene med Blind Trust. Det er ikke snakk om at alle må selge alt de har! sa Tangen.

Olsen på sin side forsvarte ansettelsesprosessen, som han beskrev som grundig og god. Han mente mediene har «lett med lys og lykte» etter problemer og skapt inntrykk av at det har vært en elendig prosess.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det vil jeg tilbakevise, sa Olsen.

– Problematisk

Organisasjonene Tax Justice Network og Transparency International Norge er fortsatt kritiske til at hedgefondmilliardæren Tangen skal forvalte nordmenns felles sparebøsse. Begge mener hans forsvar av fondsplasseringer i skatteparadis som Cayman Island er problematisk og gir uheldig signal for en oljefondssjef. De to organisasjonene stiller også spørsmål rundt eierskapet i AKO.

– Det som er positivt, er at alle har sett at her har det vært en interessekonflikt. Det gjenstår å se hvordan dette vil virke i praksis, sier Guro Slettemark i Transparency International.