Ap vil sette av 60 millioner til å løse deltidskrisen

Ingvild Kjerkol, Kjersti Stenseng og Rigmord Aarud mener politiske tiltak må til for å håndtere deltidskrisen.
Ingvild Kjerkol, Kjersti Stenseng og Rigmord Aarud mener politiske tiltak må til for å håndtere deltidskrisen. Foto: Gina Grieg Riisnæs
Artikkelen fortsetter under annonsen

Arbeiderpartiet har en plan for å få ned vikarbruken og antall deltidsstillinger.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Regjeringen gjør ikke nok i det hele tatt. De har problemer selv med å beskrive sin innsats for mer heltid. De har ingen store problemer med økt bruk av innleie og vikarer, sier Kjersti Stenseng, partisekretær i Arbeiderpartiet.

Debatten rundt deltidskrisen i helsesektoren har rast siden det i sommer kom frem at 2 av 3 ansatte i kommunal pleie -og omsorgstjeneste jobber deltid. Det var kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon (KS) som leverte tallene. Arbeiderpartiet (Ap) er langt fra fornøyd med hvordan regjeringen håndterer situasjonen.

Nå legger partiet frem tiltak for å få flere heltidsstillinger i sitt forslag til statsbudsjettet, som kommer neste uke.

Les også: – Regjeringen tar ikke deltidsproblemet på alvor

Tøffe forventninger

For å løse krisen, foreslår Ap å innføre en ordning hvor landets kommuner kan søke økonomisk støtte til prosjekter som avler heltidsstillinger. Ordningen er spesielt ment for helse -og omsorgsyrkene. Målet er å få ned vikarbruk og antall deltidsstillinger.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Kunne vi fått flertall for vårt alternativ i statsbudsjettet, ville det betydd mye for de kommunenen som sitter og har lyst til å gjøre mer og som vil sette i gang heltidsprosjekter, sier partisekretær Ingvild Kjerkol, som representerer Ap i Helse- og omsorgskomiteen på stortinget.

Partiet ønsker å gjøre en omveltning i det høye antallet deltidsstillinger blant landets omsorgsyrker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Dette løses ikke av seg selv, det vet vi. Det må politiske virkemidler til.

– Hvorfor mener dere at forslaget er en god måte å takle utfordringen på?

– Erfaringen er at når staten setter noen tøffe forventninger og følger opp med muligheten til å få penger til å utføre oppgaver, så er det lettere å få ting gjort.

Les også: Jordmødre fortviler over lav bemanning: – Vi er hele tiden redde for å gjøre noe feil

Basert på erfaringer

Tanken er at kommunene kan søke penger fra en pott på 60 millioner kroner. Halvparten av det åtte-sifrede beløpet går over Helse- og omsorgsdepartementet sitt budsjett, og halvparten over Arbeids- og sosialdepartementet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Hvorfor har dere valgt en løsning hvor kommuner må søke om pengene?

– Vi har sett at det virker før, når vi har sånne potter, svarer Rigmor Aasrud, Aps arbeids -og sosialpolitiske talsperson.

– Flere har søkt på heltidspott tidligere. I prosjektfasen tenkes det ofte at når pengene er borte må vi tilbake til det gamle. Men så ser man at sykefraværet og bruken av vikarer går ned med flere heltidsstillinger. Sluttsummen i kommunekasser ser da bedre ut. Det er faktisk lønnsomt, utdyper Kjerkol.

Hun peker på kommuner som Fredrikstad, Moss og Bergen blant dem som tidligere har lykkes med heltidsprosjekter.

Setter lys på krisen

Torsdag flokker ordførerne fra de nevnte kommunene til Gardermoen, sammen med resten av landets 114 Ap-ordførere. Det er første gang de samles siden kommunevalget i september. Målet om heltid, står høyt på listen over temaer som skal diskuteres.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Nå har vi mange Arbeiderparti-styrte kommuner etter valget. De vil være interesserte i å få tak i ressurser til å jobbe med dette her, sier Stenseng.

– Vil det stilles krav til kommunene som søker penger?

– De søker med et prosjekt som synliggjør sine ambisjoner, svarer Kjerkol.

– Hvem vil følge opp at det gjennomføres?

– Det er sånne ting vi må utforme når vi sitter i regjering. Nå signaliserer vi at det er viktig å bruke penger på den her typen ordninger. Detaljene i det, det kan man jo diskutere, sier Stenseng.

– Kan det være en ulempe å gå gjennom en søknadsprosess, ved at noen kommuner kan ende opp med å få mer enn andre?

– Hvis vi hadde vært i regjeringen og potten hadde vært tom, kunne det jo ha skjedd. Men du får de mest interesserte kommunene til å søke. Så får vi håpe det smitter over til de andre, som ser at det er lurt, svarer Aasrud.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Håper på kulturendring

Smitteeffekten håper de over lengre tid vil bidra til en kulturendring i helse- og omsorgssektoren.

– Vi ser at når en kommune starter, skaffer de seg en konkurransefordel ved å rekruttere fagfolk. Hvis nabokommunen bare har hele stillinger, en gjennomgående heltidskultur, vil den andre nabokommunen tape ved ikke å ha det.

– Er det realistisk å få til en hel kulturendring?

– Vi kan hvert fall ikke la være å prøve å få det til, svarer Aasrud.

Kjerkol mener god ledelse og lokale prioriteringer vil avgjøre om kulturendringen lykkes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag har vi en regjering som ikke er villig til å prioritere og anerkjenne at vi har en deltidskrise. Da blir det en jobb på tross av regjeringen.

Les også: Etter 12 år som hjelpepleier får hun ikke høyere stilling enn 19 prosent

Paradoksalt arbeid

Eldre- og folkehelseminister Sylvi Listhaug erkjenner at det er store utfordringer med omfanget av deltidsansatte i omsorgstjenestene.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det er et paradoks at sykepleiere og helsefagarbeidere jobber deltid samtidig som man mangler sykepleiere og helsefagarbeidere i mange kommuner. Sykehusene har gjort mye for å ta tak i dette etter påtrykk fra regjeringen. Vi ser at noen kommuner også har tatt tak i dette, mens andre har en lang vei å gå, skriver hun i en e-post til Dagsavisen.

– Hva gjør regjeringen for å takle dette?

– Regjeringen endret arbeidsmiljøloven i 2015 slik at det skulle bli enklere for partene lokalt å avtale langvakter opp til 12,5 timer. På denne måten får man lokalt mer fleksibilitet i måten en organiserer turnusen. Noen steder har man for eksempel lange vakter i helgene slik at behovet for kompetanse dekkes bedre opp uten at ansatte må arbeide flere helger. I 2018 ble det åpnet for at deltidsansatte kan ha fortrinnsrett til en del av stillingene. Hensikten med fortrinnsretten for deltidsansatte er å bidra til å redusere ufrivillig deltid.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Listhaug mener arbeidet med å bekjempe ufrivillig deltid må skje i tett samarbeid med partene i arbeidslivet.

– Dette har vært et tema i mine møter med Sykepleierforbundet, Fagforbundet og Delta, sier hun.

– I statsbudsjettet har Frp og regjeringen foreslått å sette av penger til å prøve ut nye arbeids- og organisasjonsformer i omsorgstjenesten, som for eksempel utprøving av alternative turnusordninger som vil bidra til flere heltidsstillinger.

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no