Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Etter artikler i ABC Nyheter forrige uke vil Sp-politiker Sigbjørn Gjelsvik få næringsminister Torbjørn Røe Isaksen til å avklare hvor mye det har kostet skattebetalerne å følge opp et initiativ fra EØS-avtalens overvåkingsorgan ESA i 2015, i form av økte kostnader til byråkrati, utredninger og advokater.
– Én ting er demokratiet. En annen byråkratiet og kostnadene. Nå har denne prosessen pågått i snart fire år.
ESA, regjeringen og offentlig sektor
ESA REISER SAK: EØS-avtalens overvåkingsorgan i Brussel, ESA, skrev 15. desember 2015 til Norge at offentlige virksomheters fritak fra skatt, og det at de ikke kan slås konkurs, innebærer at staten, fylkeskommuner, kommuner og helseforetak kan drive økonomisk virksomhet i strid med EØS-avtalens regler.
REGJERINGEN: 13. juni 2016 nedsatte næringsministeren et utvalg ledet av professor Erling Hjelmeng ved Universitetet i Oslo, for å utrede konkurransen mellom offentlig og privat virksomhet.
HJELMENGRAPPORTEN: 23. januar 2018 fikk næringsminister Torbjørn Røe Isaksen i all stillhet overrakt rapporten om like konkurransevilkår for offentlige og private aktører.
REAKSJONENE: Rapporten som kom med en rekke forslag til innstramminger i spillerommet for stat, fylker, kommuner og foretak, ble sendt ut til høring, med frist 2. mai 2018. Se alle reaksjonene.
FORTSETTELSEN: Nærings- og fiskeridepartementet har bestilt en samfunnsøkonomisk analyse. Analysen skal kartlegge omfanget av økonomisk aktivitet drevet av det offentlige og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av å ikke innføre tiltak. Utredningen skal også vurdere behov for tiltak og de samfunnsøkonomiske konsekvensene av de foreslåtte tiltakene. Den samfunnsøkonomiske analysen skal leveres i desember 2019.
Når rapporten foreligger, vil regjeringen vurdere behovet for tiltak, og eventuelt hvilke.
Gjelsvik har derfor sendt et skriftlig spørsmål til statsråden.
Striden dreier seg om hva offentlige tilbud til befolkningen kan strekke seg til uten at det bryter med EUs forbud mot statsstøtte.
Sett fra næringslivets side utgjør det urettferdig konkurranse.
LO er derimot blant dem som ser ESAs initiativ som ledd i å presse fram privatisering.
Det var i desember 2015 at ESA i et lengre brev til Norge tok initiativet til en prosess for å avgrense bruken av kommunenes idretts- og svømmehaller og andre tilbud som kan komme i konkurranse med private aktører.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenBegrunnelsen er at kommuner og andre offentlige virksomheter ikke betaler moms, men derimot får kompensasjon for den momsen de selv må betale, at de ikke betaler skatt og har en konkurransefordel i det at de i praksis ikke går konkurs.
Fire år senere har ikke norske myndigheter konkludert i saken som av kritikere oppfattes som et press for privatisering.
Underveis nedsatte departementet det såkalte Hjelmengutvalget (se faktaboks, jour. anm) som kom med vidttrekkende konklusjoner i retning av det ESA ser ut til å ønske.
– Regjeringen burde sagt til ESA at de skal holde seg unna. I stedet setter de ned utvalg på utvalg, sier Gjelsvik.
Tidligere i år hyret Næringsdepartementet inn analyseselskapet Oslo Economics til å følge opp Hjelmengutvalgets konklusjoner.
«Det at Oslo Economics fikk oppdraget vakte litt oppsikt siden byrået i 2017, omtrent parallelt med Hjelmeng-utvalget, utredet samme tema for hovedorganisasjonen Virke. Den gang konkluderte Oslo Economics med at det kunne være samfunnsøkonomisk gunstig å overføre offentlig virksomhet utenom politi og andre myndighetsoppgaver til private aktører.», skriver LO om det på sine hjemmesider.
Artikkelen fortsetter under annonsenUnderveis har det vist seg at flere kommuner har fått krav om tilbakebetaling av momskompensasjon etter svømmehall-utbygging, der myndighetene har kommet til at virksomheten deres har havnet på feil side av streken ESA risser opp for hva kommunale foretak kan tillate seg å gi av tilbud.
Det har gjort at kommuner driver et utstrakt arbeid for å sikre at EU-jussen blir fulgt. Tromsø har for eksempel brukt 400.000 kroner til advokater for å utforme brev til ESA da de skulle bygge svømmehall.
– ESAs initiativ betyr at massevis av byråkrater i staten, KS og kommunene blir opptatt med dette. En hyrer inn konsulenter, en hyrer inn advokater, dels for å vurdere om en skal omorganisere, dels for å forsvare demokratiske vedtak overfor noen dommere som sitter i Luxembourg, bemerker Gjelsvik.
Artikkelen fortsetter under annonsenNorges høyeste organ i alle saker som inngår i EØS-avtalen er EFTA-domstolen i Luxembourg.
Artikkelen fortsetter under annonsenNæringsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviser anklagene fra LO og Senterpartiet.
– Vi er tvert imot opptatt av å bruke handlingsrommet i EØS-avtalen og verne om det som er vanlige velferdstjenester i kommunene, som skole, barnehage, skolefritidsordning, svømme- og idrettsanlegg, slo Røe Isaksen fast overfor ABC Nyheter 20. august.
Nå må han som følge av spørsmålet fra Gjelsvik arbeide med å kvantifisere hva grensegangen ESA har krevd, koster i utredninger, byråkratarbeid og advokatbistand.
– Nå er det lokalvalg. Resultatet av dem burde avgjøre hvordan man organiserer skole, svømmehaller og kulturhus – ikke masse midler for å forsvare seg mot ideologiske retningslinjer fra Brussel, sier Sigbjørn Gjelsvik.
– Røe Isaksen prøver å skyve denne saken vekk fra valgkampen. Men vi vet jo at saken ligger der, at det vil komme nye utredninger, avslutter han.
