Foreninger vant krangel om millionarv

Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Foto: Iván Kverme / Finansavisen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et ektepar ga mesteparten av millionarven til Norges Blindeforbund, Frelsesarmeen og Diabetesforbundet. Da testamentet senere ble endret, endte krangelen i retten.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

( Finansavisen): Det er mange krangler om testamente i norske domstoler. Nylig falt det dom i en av sakene, der nevøene etter et ektepar kranglet med Norges Blindeforbund, Frelses­armeen og Diabetesforbundet om millionene.

Dommen fra Borgarting lagmannsrett slår fast at foreningene har krav på millionene de mente de hadde, og kom dermed til motsatt resultat av Oslo Byfogdembete .

- Selg alt

Det hele startet med at ekteparet skrev et testamente, der land­stedet, bostedet i Oslo og bilen skulle selges til høystbydende etter deres død.

I testamentet skrev de at deler av arven skulle gå til åtte utvalgte personer. Beløpene til disse personene tilsvarte rundt 1,3 millioner kroner til sammen.

Resten av arven, rundt 6 millioner kroner, skulle fordeles likt mellom Blindeforbundet, Frelsesarmeen og Diabetikerforbundet. Men slik gikk det ikke.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Endret testamentet

Etter at ektemannen døde, ville enken endre testamentet, slik at de tre foreningene fikk vesentlig mindre penger.

Først økte hun beløpene til hver av personene som skulle arve ekteparet, fra 100.000 og 200.000 kroner hver, til 300.000 og 400.000 kroner.

Senere kom en ny endring: Nå skulle to av nevøene få hele 2,5 millioner hver, i stedet for 400.000 kroner hver.

Da avgjørelsen fra Oslo By­fogdembete kom, slo retten fast at:

«Det sentrale spørsmålet er om enken hadde adgang til å opprette testament som medfører endring av hvordan arven skal fordeles, sammenlignet med det som følger av det gjensidige testamentet».

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Svaret på dette var «ja», ifølge Oslo Byfogdembete. Konklusjonen herfra var at: «Hennes tilleggstestamenter er gyldige og skal legges til grunn under skiftebehandlingen».

Foreningene vant

Lagmannsretten har nå omgjort denne avgjørelsen. De mener at foreningene skal få millionene de mente at de hadde krav på:

Artikkelen fortsetter under annonsen

I dommen heter det at: «Dødsboskiftet gjennomføres etter ekte­parets gjensidige testament 21. mars 1998 uten hensyn til senere tilleggstestamenter 1. februar 2012 og 4. november 2015».

Advokat Stephan Didrich Eid er en av advokatene som representerte foreningene.

– Vi er tilfreds med at vi har fått medhold og tar forøvrig dommen til etterretning, sier kommunikasjonssjef Geir Smith-Solevåg i Frelsesarmeen.

Han forteller at de testamentariske gavene utgjør rundt 100 millioner kroner av Frelsesarmeens budsjett på totalt 1,6 milliarder kroner.

– Det er dermed ett av mange bidrag, men svært betydningsfullt for arbeidet vårt.

– Vi er opptatt av at folk har tillit til at vi vil etterleve deres siste vilje. Det gjelder også der sakene ikke går i vår favør.

Han understreker at det normalt er et lavt konfliktnivå rundt gavene.

– Av 1.200 dødsbo vi har håndtert de seneste ti årene, er det såvidt jeg vet kun rundt fem saker som har endt i retten.

Artikkelen er først publisert på Hegnar.no