LO krever mer av overskuddskaka etter magre år

Både LO-leder Hans Christian Gabrielsen og NHO-sjef Ole Erik Almlid (til høyre) mener det er rom for reallønnsøkning årets lønnsoppgjør. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Både LO-leder Hans Christian Gabrielsen og NHO-sjef Ole Erik Almlid (til høyre) mener det er rom for reallønnsøkning årets lønnsoppgjør. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

LO og NHO er enige om at det er rom for reallønnsøkning i årets lønnsoppgjør. Spørsmålet er hvor mye – og til hvem.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I 2018 ble partene enige om at norske arbeidstakere skulle få 2,8 prosent mer i lønn. Likevel ble det ikke særlig mer å rutte med for folk flest. Vinterens strømprissjokk førte nemlig til at prisveksten ble omtrent like stor som lønnstillegget, og dermed sto kjøpekraften stille.

Det har den gjort i mange år. Etter oljekrisen i 2014/15 har LOs medlemmer gått med på moderate oppgjør for å hjelpe næringslivet tilbake på rett kjøl. Nå tyder mye på at pilene peker riktig vei igjen i flere bransjer, og et krav om å få mer av overskuddskaka er på frammarsj i landets største arbeidstakerorganisasjon.

– Vi har merket at det er en del som vil ta inn litt i år, sier leder i LOs forhandlingsavdeling Knut Bodding til NTB.

Les også: Åpen strid i LO om lønnsoppgjør

Håper på rask løsning

I fjor greide partene så vidt å unngå den første storstreiken på 18 år. Det var imidlertid et komplisert oppgjør der både pensjon og dekning av reise, kost og losji var i potten. Denne gangen er det et såkalt mellomoppgjør, der det kun forhandles om lønn og drastiske virkemidler som streik sjelden tas i bruk.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Det går bedre med Norges økonomi, men særstillingen vi hadde før oljenedturen får vi nok aldri tilbake. Vi går mot en ny normal, der usikkerhet internasjonalt også preger bildet, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid da han presenterte NHOs posisjon foran lønnsoppgjøret denne våren. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
– Det går bedre med Norges økonomi, men særstillingen vi hadde før oljenedturen får vi nok aldri tilbake. Vi går mot en ny normal, der usikkerhet internasjonalt også preger bildet, sa NHO-sjef Ole Erik Almlid da han presenterte NHOs posisjon foran lønnsoppgjøret denne våren. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

I tillegg er LO og NHO langt på vei enige om det viktigste før den formelle kravoverleveringen klokken 11 mandag. Også arbeidsgiversiden har nemlig åpnet for at norske arbeidstakere kan få en lønnsvekst som overstiger prisøkningen i år.

– Det viktigste kravet fra våre medlemmer er at vi må styrke konkurransekraften i norske bedrifter. Men i år har vi sagt at det også er rom for reallønnsvekst, og vi tror det er mulig å få til begge deler, sier Almlid til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Håpet er avstanden er liten nok til partene blir enige allerede innen forhandlingsfristen 14. mars. Verken LO eller NHO vil likevel utelukke at man må inn til mekling i slutten av måneden.

– Selv om forhandlinger ser lette og greie ut på forhånd, er de aldri lette og greie, understreker Bodding.

Les også: YS forventer «betydelig reallønnsvekst»

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vil ikke over tretallet

Det vanskeligste spørsmålet blir trolig hvor stort det lønnstillegget skal bli. Toppsjefene Ole Erik Almlid (NHO) og Hans Christian Gabrielsen (LO) har som vanlig vært hemmelighetsfulle når det gjelder konkrete tall, men andre har vært langt tydeligere.

– Det er uaktuelt å se tretallet. Med en anslått prisvekst under to prosent, vil reallønnsveksten likevel bli meget god med et oppgjør under tre prosent, har leder Stein Lier-Hansen i Norsk Industri uttalt til VG.

Fellesforbundet-leder Jørn Eggum kontret med å vise til Norsk Industris egne anslag om at industrien kan få en produksjonsvekst på 6–8 prosent i år.

– Vi bør se firetallet, sa han til samme avis.

Les også: LO advarer om lønns- og kjønnsforskjeller i gode tider

Intern strid

Det er ikke bare overfor Norsk Industri Eggum har vært på krigsstien. Fagforeningstoppen har også havnet i en åpen strid Fagforbundets leder Mette Nord etter å ha uttalt at ansatte i kommunene og staten må få mindre enn de i industrien i årets oppgjør.

Artikkelen fortsetter under annonsen
– Vi krever økt kjøpekraft til alle, sa LO-leder Hans-Christian da han presenterte LOs posisjon før vårens lønnsforhandlinger. Organisasjonen vil også fremme krav om likelønn, å bekjempe lavlønn og sikre garantiordningene. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix
– Vi krever økt kjøpekraft til alle, sa LO-leder Hans-Christian da han presenterte LOs posisjon før vårens lønnsforhandlinger. Organisasjonen vil også fremme krav om likelønn, å bekjempe lavlønn og sikre garantiordningene. Foto: Ørn Borgen / NTB scanpix Foto: Ørn E. Borgen / NTB scanpix

Eggum argumenterte med at offentlig ansatte har hatt større lønnsutvikling enn sysselsatte i industrien de siste fem årene, noe han mener er i strid med prinsippene i frontfagsmodellen.

Nord kontret med å si at en overvekt av offentlig ansatte er kvinner, og at tilbakeholdenhet fra Fagforbundets side dermed ville gå mot LOs mål om likelønn mellom kjønnene.

– Eggum bør heller rette kanonene mot finansbransjen og lederlønninger, i stedet for mot kvinner i offentlig sektor som på ingen måte er høytlønte lønnsvinnere, sa hun til VG.

Forhandlingssjef Bodding avviser imidlertid at denne konflikten vil prege vårens lønnsforhandlinger.

– Den diskusjonen som foregår i avisene kommer ikke til å prege oppgjøret. Vi er profesjonelle og vant til å forhandle, sier han.