Bruker 45 millioner på å organisere frivillig innsamlingsarbeid

Ingrid Gjessing Linhave (t.v.) og Haddy Njie var programledere under årets TV-aksjon. Foto: ÿrn Borgen / NTB scanpix
Ingrid Gjessing Linhave (t.v.) og Haddy Njie var programledere under årets TV-aksjon. Foto: ÿrn Borgen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Nær 20 prosent av det TV-aksjonen samler inn spises opp av kostnader.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

( Kapital): TV-aksjonen bruker enorme summer på å organisere frivillig innsamlingsarbeid. Nesten 20 prosent av det innsamlede beløpet spises opp av kostnader, skriver Kapital.

Årets innsamling gikk av stabelen den 21. oktober og var tildelt Kirkens Bymisjons arbeid. Over 100.000 bøssebærere meldte seg frivillig til å samle inn penger, en rekke kjendiser stilte opp gratis for å underholde TV-seere, oh i løpet av noen timer tikket det inn nærmere 245 millioner kroner.

Nå viser det seg at et tosifret millionbeløp ble spist opp av kostnader allerede før den veldedige organisasjonen samlet inn en eneste krone til formålet, ifølge en budsjettoversikt Kirkens Bymisjon har lagt ut på TV-aksjonens hjemmeside.

Les også: Fondet til genierklært forvalter har falt over 18 prosent

45 mill. går bort

Ifølge Kapital utgjør kampanjeutgifter, det vil si utgifter knyttet til arbeidet rundt innsamlingsaksjonen, hele 35 millioner kroner. I tillegg er det lagt opp til at rundt fem prosent, tilsvarende ti millioner kroner, av det resterende innsamlede beløpet forsvinner til administrasjonsutgifter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Dermed er det lagt opp til at hele 45 millioner kroner går bort i kostnadssluket. Det er ifølge magasinet fem millioner kroner mer enn hva regjeringen, som var største giver, donerte til årets TV-aksjon.

- Jeg synes ikke det er korrekt å skrive at dette beløpet går “bort i kampanjeutgifter og administrasjonskostnader” eller at det ikke “kommer frem til formålet”, mener kommunikasjonssjef i Kirkens Bymisjon, Ragnhild Kaski, som uttaler seg på vegne av TV-aksjonen Kirkens Bymisjon 2018.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

- Overordnet er det utgiftene til selve kampanjen som gjør det mulig å arrangere TV-aksjonen. Det vil alltid koste noe å drifte en stor informasjons- og innsamlingskampanje, med eget undervisningsopplegg til norske skoler, informasjons- og kampanjemateriell og god tilrettelegging for de 7.000 frivillige og 100.000 bøssebærerne som stiller opp, sier Kaski til Kapital, og mener det er viktig å få frem at TV-aksjonen ikke kun handler om innsamlede midler, men at det også er en viktig holdningskampanje, og at den er kultur- og identitetsskapende for den norske befolkning.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Samme nivå

Kaski påpeker overfor Kapital at kostnadene for årets TV-aksjon ligger på omtrent samme nivå som kostnadene for tidligere TV-aksjoner.

– Til sammenligning forplikter de mest seriøse organisasjonene i Norge seg, gjennom bransjeorganisasjonen Innsamlingskontrollen, til at innsamlingsprosjektet ikke skal koste mer enn 35 prosent av hva som blir samlet inn. TV-aksjonen pålegger seg selv mye lavere kostnader for innsamlingen enn dette, og er helt avhengig av de frivilliges engasjement og arbeid, sier hun til magasinet.

Les også: Omsatte for én million – prises til over 100

Tilsvar:

Viser til artikkel «Bruker 45 millioner på å organisere frivillig innsamlingsarbeid». Innsamlingskontrollen ønsker å påpeke en feil, samt utdype et punkt som kommer frem i artikkelen, skriver Markeds- og kommunikasjonsansvarlig i Stiftelsen Innsamlingskontrollen i Norge, Trond Løkke, i en epost til Hegnar.no.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Han skriver videre:

For det første er ikke Innsamlingskontrollen en bransjeorganisasjon. Vårt formål er å ivareta allmennhetens interesse ved at innsamling gjennomføres på en betryggende måte. Dette er en sammenfallende målsetning med seriøse aktører innenfor innsamlingsbransjen, men vår prioritering er givernes interesser.

Det andre gjelder administrasjonskostnad. Dette er et tilbakevendende tema når ideell bransje kritiseres. Mange ser ut til å se på administrasjonskostnad som en form for «svinn». Samtidig er det viktig å vite at idelle prosjekter som får støtte gjennom TV aksjonen må benytte seg av «Norsk Regnskapsstandard for God regnskapsskikk for Ideelle organisasjoner» (NRS (f) Ideelle. Her har «Administrasjonskostnad” en helt egen definisjon:
“Administrasjon er de aktivitetene som gjøres for å drive organisasjonen, blant annet planlegging, styring og evaluering av organisasjonens aktiviteter. De kostnader som ikke kan henføres til bestemte aktiviteter, og som heller ikke lar seg fordele på aktiviteter på en tilstrekkelig pålitelig måte, klassifiseres som administrasjonskostnader. “
Eksempler på hva dette dekker:

Artikkelen fortsetter under annonsen

Generell ledelse.

Planlegging og evaluering av formålsrettet arbeid.

Planlegging og evaluering av innsamlingsarbeid.

Regnskapsføring, revisjon og annen kontroll.

HR-arbeid, herunder utbetaling av lønn.

Finanskostnader som ikke kan direkte henføres til en bestemt aktivitet.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Uten administrasjonskostnad vil sentrale deler av det å drive en større organisasjon forsvinne. Satt på spissen ville man ikke hatt noen anelse om hvor pengene gikk fra da de kom inn på organisasjonens konto. Dette hadde vært direkte uansvarlig.

Det er også klart at administrasjonen kan vokse seg for stor. Det er derfor NRKs Innsamlingsråd har egne krav om maksimal administrasjonsprosent, samt strenge kontrollrutiner. Ved å sette et tak på 5%, og samtidig ha klare retningslinjer for regnskap, rapportering og kontroll, så legger NRK til rette for en ansvarlig og effektiv forvaltning av innsamlede midler.
Til sammenligning er gjennomsnittlig administrasjonsprosent for alle de godkjente organisasjonene for regnskapsåret 2017 på 3,1%. Enkelte organisasjoner har høyere, enkelte lavere. Dette er også naturlig, da arbeidet disse utfører varierer både i størrelse, geografi, sektor og kompleksitet. Det er også bakgrunnen for at IK mener at en ukvalifisert sammenlikning av administrasjonsprosent har lite for seg. Det blir som å sammenlikne epler og pærer.

Saken ble først publisert på Hegnar.no