For å skape en verdiøkning på én amerikansk dollar trenger Bitcoin 17 megajoule. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Så mye energi trenger en kryptovaluta for å øke verdien med én dollar
De krever så mye strøm at det er mer effektivt å utvinne samme verdi i gull, kobber eller platina, ifølge nye beregninger. Norsk forsker mener tallene er misvisende.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Bitcoin og andre såkalte kryoptovalutaer er først og fremst betalingsmidler. Men som alle andre betalingsmidler, enten det er mynter, sedler eller gullklumper, kuer, høns eller smørlauper, så kan de stige og synke i verdi.
Nå har forskere fra Cincinnati i USA prøvd å beregne hvor mye energi som må til for å øke beholdningen. Det krever nemlig ganske mye datamaskinkraft. Hvorfor det er slik forklarer vi grundig i denne artikkelen: Slik virker Bitcoin
For å skape en verdiøkning på én amerikansk dollar trenger Bitcoin 17 megajoule. De konkurrerende kryptovalutaene Ethereum, Litecoin og Monero er avhengig av henholdsvis 7, 7, og 14 megajoule for å generere en hel dollar.
Til sammenligning trenger du 4,2 megajoule for å varme opp ti liter flytende vann fra 0 til 100 grader. 3,6 megajoule tilsvarer én kilowattime.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskeren forteller: Kvifor har Bitcoin verdi?
Gull, kobber og platina
Forskerne har sammenlignet energiforbruket for en dollarstor verdiøkning i kryptovalutaene med hvor mye det koster i energi å utvinne ulike metaller og mineraler for samme sum.
Aluminium er veldig mye mer energikrevende. 122 megajoule kreves for å sitte igjen med aluminium verdt én dollar. Gull, kobber og platina er mye billigere i drift. 5, 4 og 7 megajoule er det som må til for å hente ut nok av disse metallene til at du kan selge det for en dollar.
Beregningene gjelder bare selve utvinningen, ikke hva som går med til infrastruktur og utvikling av utstyr til gruvene. På samme måte er det bare selve «utgravingen» av Bitcoin-mynter og andre digitale mynter som var inkludert i regnestykket.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenForskerne har også beregnet at kryptovalutaene har sørget for CO2-utslipp på mellom 3 og 15 tonn i løpet av tre år. Men det er veldig avhengig av hvor i verden datamaskinene henter strømmen fra.
Artikkelen fortsetter under annonsen
– Myntene er bare en bieffekt
Svein Ølnes ved Vestlandsforskning forsker på kryptovaluta. Han mener det er misvisende å koble energiforbruket til produksjon av nye digitale mynter.
– Det er ikke for å utvikle nye mynter, men for å sikre nettverket, sier han om energibruken til disse valutaene.
– Nye mynter er en bieffekt og en bonus fra det arbeidet som legges i sikringen av nettverket, sier Ølnes.
Han ønsker likevel den nye studien velkommen på et felt han synes preges av mye synsing.
– Sikkerheten og det å utvikle nye mynter er bakt inn i samme operasjon, men nye mynter er bare en belønning for arbeidet som er gjort. Disse myntene kunne også blitt frigjort på mange andre måter, sier Ølnes til forskning.no.
Derfor mener han denne studien ikke får fram nyansene i de nye kryptovalutaene.
– Nye Bitcoin-mynter kan bli tilført helt uten energiinnsats. Det er bare programkode, sier Ølnes.
Artikkelen fortsetter under annonsenSlik virker Bitcoin: I Bitcoinland lever digital bygdekultur. Alle passer på alle og tillit lenkes i fortida.
– Ingen automatikk i at økningen fortsetter
Han mener også de amerikanske forskerne gjør en feil når de, som mange andre, regner med at energibehovet bare vil øke.
– Det er den voldsomme økningen i Bitcoin-verdien før jul i fjor som gjør at energiinnsatsen har økt så mye.
Artikkelen fortsetter under annonsen– Det er ingen automatikk i at energibruken skal fortsette å vokse. Det er umulig å forutse. Det er kursen på valutaen som avgjør, sier Ølnes.
Han forteller at energimengden er ti prosent lavere nå enn for én måned siden.
Maskinvaren som benyttes blir mer og mer effektiv. Det kan også påvirke energibehovet.
– Regnekraften kan øke selv om energibruken ikke øker, sier Ølnes.
Fristende for kraftkommuner
Flere norske kommuner har kastet seg på Bitcoin-bølgen etter at såkalte «datasentre» fikk innvilget avgiftslette på linje med kraftkrevende industri.
Artikkelen fortsetter under annonsenSlike sentre består av enorme ansamlinger av datamaskiner, ideelt for å «grave» etter kryptovaluta. De krever mye strøm, og strøm er ganske rimelig i Norge.
Det var den billige kraften som i sin tid gjorde Norge til et ideelt sted for produksjon av det ekstremt energikrevende aluminiumet.
Nylig skrev NRK om Ballangen kommune i Nordland som håpet på flere hundre arbeidsplasser da de ga bort en tomt til en verdi av ni millioner kroner. Etter et år ble senteret solgt med millionfortjeneste til et firma som nå har bestemt seg for å utvinne Bitcoin.
Ifølge NRK kan kommunen regne med maksimalt 15 arbeidsplasser.
Skattedirektoratet åpner nå for å fjerne avgiftsfordelen for datasentre som driver med kryptovaluta, skrev NTB i forrige uke.
– Jeg vil si det er en fordel om en del av denne aktiviteten ble flyttet til Norge. Gitt at vi har overskudd av kraft, sier Svein Ølnes.
Artikkelen fortsetter under annonsenHan påpeker at dette bare er mulig i kommuner som har såkalt konsesjonskraft. Dette innebærer ifølge NVE at eiere av større vannkraftverk har plikt til å levere en andel av kraften som produseres til kommunene som er berørt av kraftutbyggingen. Og til en billig penge.
Referanse:
Krause og Tolaymat: Quantification of energy and carbon costs for mining cryptocurrencies. Nature Sustainability, november 2018, doi: 10.1038/s41893-018-0152-7. Sammendrag
Artikkelen ble først publisert av forskning.no.
