Se video: Slik la finansministeren frem skattekuttene i Stortinget mandag.
– Siv gir pensjonistene en del av regningen
Finansminister Siv Jensen vil sende en del av regningen for skattekuttene til fremtidens pensjonister og regjeringer, sier generalsekretær i Pensjonskasseforeningen.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Regjeringen foreslår å redusere skattesatsen på såkalt alminnelig inntekt ytterligere, fra 23 til 22 prosent.
Alminnelig inntekt betyr alle positive inntekter etter fradrag. Skatten betales både av personer og bedrifter. Dette vil koste staten omtrent 2.700 millioner kroner.
Reduksjonen av selskapsskatten skal finansieres gjennom å skattlegge pensjonskasser og livsforsikringsselskap hardere, noe som kan få konsekvenser for pensjonister, advarer Pensjonskasseforeningen.
I dag er 470.000 personer rettighetshavere i de pensjonskassene det er snakk om.
– Siv Jensen flytter en del av regningen for bedriftsbeskatningen over på fremtidige pensjonister. Det er en underlig måte å finansiere skatteletter på, sier generalsekretær Espen Kløw.
Mindre inflasjonsjustering
Espen Kløw, generalsekretær i Pensjonskasseforeningen. Foto: Privat
De største private pensjonskassene i dag er kassen for helseforetakene i hovedstadsområdet (PKH), Equinor, Norsk Hydro, MP Pensjon og Bergen kommunale pensjonskasse.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenPensjonskassene vil få økte utgifter på rundt 600 millioner i året.
Kløw sier økningen vil få tre virkninger for pensjonskassene;
- Mindre mulighet til å inflasjonsjustere pensjoner og fripoliser.
- Høyere utgifter for arbeidsgivere i forbindelse med pensjonssparing.
- Mindre evne for pensjonskassene til å bygge opp bufferkapital for å sikre innskuddene mot finanskriser og strengere kapitalkrav.
– Det er ingen land i Europa som skattlegger pensjonskasser på den måten, sier Kløw.
Han sier grepet er enda merkeligere med tanke på at statens inntekter ikke vil øke på lang sikt, ettersom lavere pensjonsutbetalinger i fremtiden vil også medføre mindre skatt til staten.
– Staten vinner ingenting på dette på lang sikt, bortsett fra i inneværende budsjettperiode, sier han.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen
Ville tette skattehull
Regjeringens argument er å tette skattehull som har oppstått ved at enkelte livsforsikringsselskap angivelig har urimelige fordeler med dagens skattesystem. Selskapene kunne kreve fradrag knyttet til inntekter som ikke var skattepliktige til å begynne med.
Løsningen som regjeringen foreslår er å innføre en generell regel om å skattlegge alle inntekter fra kundeporteføljen, altså inntekten fra investeringene gjort med kundenes penger.
– Her skjærer Finansdepartementet alle over én kam. Dette gir liten mening for en pensjonskasse. Pensjonskasser er selveiende og drives ikke som en bedrift med overskudd. Overskuddet brukes til å øke soliditeten og til fremtidige pensjonsutbetalinger. Pengene beskattes i det pensjonistene får dem utbetalt, sier Kløw.
– Ingen grunnlag for å vurdere skattefrihet
Finansdepartementet har merket seg protestene fra Pensjonskasseforeningen og flere andre etter at forslaget ble lagt ut på høring for noen måneder siden.
«Spørsmålet om det skal innføres en ny regel om generelt skattefritak for pensjonskassene har ikke har vært tema for høringen», svarer departementet kontant i proposisjonen til Stortinget, og mener at forslaget «ikke innebærer nye prinsipper for beskatning».
Hittil har ikke pensjonskasser trengt å betale inntektsskatt, men går budsjettforslaget gjennom, blir de for første gang nødt til det, sier Kløw.
Artikkelen fortsetter under annonsen«At skattehull nå foreslås fjernet gir ikke grunn til å vurdere et særlig skattefritak for pensjonskassene», skriver departementet.
Når det gjelder livsforsikringsselskapene, som forslaget egentlig er ment å ramme, vil det kunne svekke foretakenes lønnsomhet og dermed føre til lavere avkastning til eierne, lavere avlønning, færre ansatte, eller høyere priser på selskapenes produkter, vedgår departementet.
Imidlertid har «bransjen god lønnsomhet og det er ikke spesiell grunn til å frykte at denne innstrammingen skal få vesentlige konsekvenser for forsikringspremiene til kundene eller sysselsettingen i bransjen», står det.
