Meny

Storstreik avblåst - enighet i meklingen mellom NHO og LO/YS

NHO leder Kristin Skogen Lund, Riksmekler Nils Dalseide, og LO-leder Hans-Christian Gabrielsen etter meklingen mellom NHO, LO og YS. Foto: Stian Lysberg Solum / NTB scanpix
Meklingen mellom NHO, LO og YS-forbundene har ført fram. Storstreiken, som kunne omfattet inntil 200.000 ansatte, er unngått.

Fakta om oppgjøret:

15 timer på overtid ble NHO og LO/YS enige i årets tariffoppgjør.

* Det generelle lønnstillegget blir på 1 krone timen fra 1. april 2018, det vil si 1.950 kroner i året.

* I tillegg ble det gitt et lavlønnstillegg på 2,50 kroner i timen, 4.875 kroner i året.

* De lavtlønte får da totalt 6.825 kroner i året til alle på overenskomster som ligger under 90 prosent av gjennomsnittlig industriarbeiderlønn, (gjennomsnittlig industriarbeiderlønn er kr 464 139 i året).

* Rammen for årets oppgjør anslås til 2,8 prosent årslønnsvekst.

* LOs medlemmer skal ta stilling til det framforhandlede resultatet i årets tariffoppgjør i en uravstemning som avholdes 26. april.

* Partene er enige om mål og rammer for en ny, framtidig avtalefestet pensjon (AFP).

* Den nye ordningen vil fortsatt være en kvalifiseringsordning, men AFP-pensjonen den enkelte får, vil henge tettere sammen med hvor mange år de har jobbet i en AFP-bedrift. På den måten vil flere, også yngre arbeidstakere, nyte godt av ordningen, og langt færre vil falle ut.

* Detaljene rundt den nye AFP-ordningen skal utredes sammen med myndighetene og tas inn i et senere tariffoppgjør.

* LO-medlemmene skal få ta stilling til den nye AFP-ordningen i uravstemning.

(Kilde: LO/NHO)

– Vi har arbeidet over flere dager og videre utover natten og fram til nå, og på basis av partenes vilje til å samarbeide og lete etter løsninger på til dels kraftig motstridende interesser, lyktes å komme fram til et grunnlag for at jeg har lagt fram et forslag som begge parter har anbefalt. Det går nå til uravstemning, sa riksmekler Nils Dalseide klokken like før 15.30 søndag ettermiddag.

– Dermed blir det ingen konflikt i forbindelse med det samordnede oppgjøret våren 2018, konstaterer han.

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen konstaterer fornøyd at meklingen i privat sektor har ført til økt lønn og en bedre AFP-ordning.

– Vi har hatt store og vanskelige tema på bordet, og jeg er glad for at vi har kommet fram til et anbefalt forslag som samtlige LO-forbund stiller seg bak, sier Gabrielsen.

– Jeg er spesielt fornøyd med at vi har kommet i mål med kravene våre om Avtalefestet pensjon (AFP). Vi har tettet hull i dagens AFP-ordning og lagt grunnlaget for en ny og forbedret AFP. Og vi har også fått på plass et slitertillegg, legger LO-lederen til.

Han mener LO og Fellesforbundet har videre vunnet en viktig seier i kampen mot sosial dumping, ved at reise, kost og losji sikres for utsendte arbeidstakere.

– Dessverre kom vi ikke i mål med kravet om opptjening fra første krone i den obligatoriske tjenestepensjonsordningen (OTP), medgir han.

Skogen Lund: Lettet over at vi fant en løsning

– Det har vært kompliserte, slitsomme og intense forhandlinger og en virkelig styrkeprøve, men vi mener vi har kommet fram til en godt resultat for begge parter, sier Kristin Skogen Lund i en kommentar til NTB.

Hun trekker fram som det viktigste at man har fått et «oppgjør som er forsvarlig innenfor de økonomiske rammene».

– Dessuten har vi fått en enighet om målsetting for en framtidig AFP-ordning som vil bli bedre for både arbeidergiver og arbeidstaker, og det er et stort og viktig arbeid, sier hun.

Håper på ny AFP-modell i 2019

Skogen Lund sier målet er å komme så langt gjennom utredningen at de kan bli enige om å behandle ny modell i mellomoppgjøret 2019.

Ifølge NHO vil et viktig poeng i en ny modell vil være bedre sammenheng mellom hvor mange år en ansatt har stått i en bedrift med tariffavtale, og hvor mye den ansatte får ut i AFP-ytelse.

– Hovedprinsippene for en ny modell vil gjøre AFP-ordningen mer rettferdig og mer forutsigbar for både arbeidstakere og for bedriftene, sier Skogen Lund.

Når det gjelder Obligatorisk tjenestepensjon (OTP) vant LO fram med sitt utgangspunkt før oppgjøret startet. Dermed blir det ingen endringer i OTP som følge av meklingen, noe LO på sin side er svært skuffet over.

Resultatet skal legges fram til uravstemning, men Skogen Lund er optimistisk.

– Etter det jeg forstår stor samstemthet om dette i LOs delegasjon, og jeg håper at dette også gjenspeiles når det legges fram for uravstemningen, sier hun.

YS: Et resultat vi kan anbefale medlemmene

– Vi er glade for å ha funnet en løsning som gjør at vi unngår streik. Det har vært en vanskelig og langvarig mekling, men vi har fått gjennomslag for de fleste av de viktigste kravene våre. I sum er dette et resultat vi kan anbefale for medlemmene våre, sier leder i YS Privat, Vegard Einan.

Han viser ikke minst til at partene er blitt enige om å tette to av de viktigste hullene i AFP-ordningen. For det første skal man ikke lenger kunne miste AFP-en dersom arbeidsgiver går konkurs eller man mister jobben ved nedbemanning rett før man fyller 62 år. For det andre endres grensen man kan ha vært syk eller mottatt uføretrygd i kvalifiseringsperioden uten å miste AFP fra 26 uker til 104 uker.

Dessuten avvikles den såkalte sluttvederlagsordningen, og midlene som ligger i denne, brukes til å etablere et slitertillegg som er en ekstraytelse til AFP-pensjonen for dem som ikke orker å stå i arbeid og må gå ut av arbeidslivet mellom 62 og 64 år. Denne ordningen gjelder de som ikke mottar andre ytelser.

– Disse endringene ivaretar hensynet til de som har for dårlig helse til å stå i jobb etter 62 år, og de som uforskyldt mister AFP. Dette er i tråd med to av de tre kravene vi gikk inn i meklingen med, sier Einan.

– Ansvarlig reallønnsvekst

Han mener lønnsrammen på 2,8 prosent gir en ansvarlig reallønnsvekst for de fleste av YS' medlemmer.

– Norsk økonomi går bedre, og vi får nå vår andel av denne veksten. Alle vil få tillegg i år, og de lavtlønte får litt ekstra, sier han.

Når partene også kom til enighet om å sikre reise, kost og losji for ansatte utsendt på oppdrag, sier Einan seg så fornøyd med oppgjøret at han vil anbefale medlemmene å stemme ja i uravstemningen.

En lang natt

Meklerfristen for NHO og LO/YS ble satt til midnatt natt til søndag. Samtidig sto til sammen 35.000 av LOs og YS' medlemmer i fare for å bli tatt ut i streik fra søndag morgen klokken 6 hvis partene ikke ble enige.

Forhandlingene gikk søndag mange timer på overtid. Riksmekler Nils Dalseide møtte pressen ved midnatt og var da forsiktig optimist.

– Jeg mener det er mulig, men det forutsetter jo bevegelse. Jeg mener det ikke er uløselige temaer. Men det er partene som må velge mellom det som ligger på bordet og hva de kan få ut av en konflikt. Det er deres valg, sa Dalseide.

Sakene det har vært stride om i oppgjøret er AFP, tjenestepensjon, lønn og krav knyttet til reise, kost og losji for arbeidere som blir sendt på oppdrag.

Solberg: Storstreik kunne fått store følger for landet

Dersom ikke meklingen som hadde pågått siden onsdag, førte frem kunne vi opplevd den største streiken i Norge på 18 år.

Særlig streikeuttaket i transportnæringen ville slått kraftig ut allerede fra første dag. Og ytterligere 200.000 medlemmer kunne havnet i streik hvis streikeuttaket hadde blitt utvidet.

– Jeg er glad for at partene kom til enighet. En storstreik kunne hatt store konsekvenser for landet, sier statsminister Erna Solberg.

– Jeg har forstått at det har vært mange krevende temaer i forhandlingene. At det er oppnådd enighet, viser at vi har ansvarlige parter. I forhandlingene har partene vist til at det er utfordringer ved dagens AFP-ordning og ønsker å utrede alternativer. Regjeringen har sagt seg villig til å bidra i dette arbeidet, sier statsministeren.

Riksmekleren sendte søndag et brev til regjeringen med anmodning om at regjeringen bistår i en utredning av endringer i ordningen om Avtalefestet pensjon, den såkalte AFP-ordningen. Selv om meklingen førte til tetting av flere hull i AFP-ordningen, lover Solberg at regjeringen vil hjelpe LO og NHO i arbeidet med å utrede ulike alternativer til en ny slik ordning i privat sektor.

– Regjeringen er innstilt på å bidra med nødvendig utredningskapasitet i arbeidet med å etablere grunnlaget for en fremtidig AFP-ordning i et kommende tariffoppgjør, svarer Solberg og legger til at flere betingelser må legges til grunn for arbeidet.

Begrenset økonomisk bidrag fra staten

For det første forutsettes det at en ny AFP-ordning har et bærekraftig finansielt grunnlag over tid og understøtter målene med pensjonsreformen, herunder ved at den gir insentiver til å være i arbeid. Dessuten forutsetter regjeringen at en ny ordning fungerer godt som en del av det samlede pensjonssystemet.

– Videre betinger bistand fra regjeringen at arbeidet skal legge til grunn at statens økonomiske bidrag begrenses til det som med realistiske forutsetninger følger av en videreføring av dagens ordning, skriver Solberg.

Regjeringen skal nå avklare nærmere formen på utredningsarbeidet i samarbeid med partene i arbeidslivet.

Privatøkonomi
Populært