Her presenterer arbeidsminister Anniken Hauglie forslaget til ny tjenestepensjon. Se video.
Ekspert mener offentlig ansatte har fått et pensjonstilbud de ikke bør si nei til
Offentlig ansatte skal nå felle sin dom over den fremforhandlede pensjonsavtalen i staten og kommunene. De har fått et meget godt tilbud, mener pensjonsforsker.
Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Artikkelen fortsetter under annonsen
Partene i offentlig sektor ble lørdag enige om en ny pensjonsordning for de rundt 800.000 ansatte i staten og kommunene. Nå skal avtalen ut til avstemning hos de respektive forbundenes medlemmer. Blir det nei i uravstemningene, blir det heller ingen ny avtale.
Fakta om ny offentlig tjenestepensjon
Partene i offentlig sektor ble lørdag enige om en avtale om ny pensjonsordning for 800.000 ansatte i staten og kommunene. Her er de viktigste endringene:
• Ordningen skal innføres fra 2020 for ansatte som er født i 1963 eller senere, dersom arbeidstakerorganisasjonenes medlemmer sier ja til den fremforhandlede avtalen.
• Alle år i jobb fram til 75 år skal gi pensjonsopptjening.
• Alderspensjonen skal tjenes opp med en grunnsats på 5,7 prosent av pensjonsgrunnlaget for inntekter mellom 0–12 G og en tilleggssats på 18,1 prosent for inntekter mellom 7,1 og 12 G.
• Det innføres en AFP-ordning etter mønster av privat AFP, der man kan ta ut AFP fleksibelt fra 62 til 75 år og kombinere den med arbeidsinntekt uten at pensjonen blir avkortet.
• Det gis et overgangstillegg på 0,15 G årlig til 1963-kullet, som er det første årskullet som mister dagens AFP-ordning, for dem som går av i alderen 62 til 67 år. Tillegget trappes gradvis ned fram til 1970-kullet, som er det siste som får tilbud om et slikt «slitertillegg».
• Det innføres en betinget tjenestepensjon for ansatte som ikke kvalifiserer til AFP. Den kan tas ut fleksibelt fra 62 til 70 år.
• Det innføres flere overgangsordninger for dem som har opptjening i dagens ordning.
• Partene kom ikke i havn når det gjelder nye ordninger for ansatte med særaldersgrenser, som politiansatte og sykepleiere. Dette skal det forhandles videre om i en egen prosess til høsten. Det samme gjelder ny pensjonsordning for uføre.
Pensjonsekspert Jon Hippe i Fafo mener de ansatte har fått et veldig godt tilbud.
– Ordningen er mer sjenerøs enn det som har ligget i kortene. Jeg tror ikke man kan oppnå så mye mer ved å si nei til dette. Å sitte der med den gamle pensjonsordningen, vil man heller ikke ønske, sier Hippe til FriFagbevegelse.
Hippe synes at arbeidstakerne har fått veldig godt gjennomslag i forhandlingene og mener regjeringen har vært villig til å gi mye for å få på plass en ny offentlig tjenestepensjon. Han mener særlig AFP-løsningen partene er blitt enig om, er god, samt at reglene for samordning for dem som har både gamle og nye rettigheter, er gode.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenLes også: Ny offentlig pensjon belønner lange yrkeskarrierer
Hippe mener også at LO har fått overraskende stort gjennomslag for sine krav på vegne av sliterne og lavlønnsgruppene.
Lied har lærer-nei i minnet
Medlemmene i LO, Unio, YS og Akademikerne har nå fire måneder på seg til å gjøre seg opp en mening om den framforhandlede avtalen. At det ender med ja blant medlemmene, er ingen selvfølge. Det fikk Unio-leder Ragnhild Lied smertelig erfare som leder av Utdanningsforbundet i 2014, da medlemmene sa nei til en avtale om læreres arbeidstid som hun hadde sagt ja til i forhandlingene.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsen– Jeg skal innrømme at jeg har situasjonen fra 2014 med meg hele tiden, sier Lied til NTB.
Les også: Enighet om ny pensjon for 800.000 i stat og kommune
– Samtidig er det også noe av styrken i fagbevegelsen. Vi framforhandler avtaler, og så gir vi medlemmene våre muligheter til å stemme over dette gjennom uravstemning. Det forteller oss også alvoret i den jobben vi gjør, sier Lied.
Artikkelen fortsetter under annonsenHun sier Unio nå vil starte jobben med å reise rundt og informere og forklare for medlemmene hva avtalen faktisk innebærer.
Akademikerne er det eneste forbundet som ikke legger avtalen ut til uravstemning. De tar stilling gjennom en såkalt organisatorisk prosess.
Unge må jobbe lenger
Partene la fram flere regneeksempler på hvor mye ulike grupper av ansatte vil få i pensjon dersom de starter i offentlig sektor 27 år gamle. De viser tydelig at unge ansatte må påregne å jobbe lenger for å oppnå en like god pensjon som sine eldre kollegaer:
• En adjunkt født i 1963 vil få 67 prosent av sluttlønnen sin ved å gå av som 67-åring, 54 prosent ved å gå av som 62-åring og 84 prosent ved å stå i jobb til 70 år.
• En adjunkt født i 1973 får 62 prosent av sluttlønnen sin i pensjon ved 67 år, 47 prosent av lønnen som 62-åring og 77 prosent av lønnen ved å stå til jobb til 70 år.
Artikkelen fortsetter under annonsen• En barnehageassistent født i 1963 vil få 72 prosent som 67-åring, 59 prosent som 62-åring og 86 prosent av lønnen som 70-åring.
Artikkelen fortsetter under annonsen• En barnehageassistent født i 1973 vil få 68 prosent som 67-åring, 53 prosent som 62-åring og 81 prosent av lønnen som 70-åring.
• En toppleder født i 1963 vil få 79 prosent av sluttlønnen i pensjon ved 67 år, 57 prosent ved 65 år og 93 prosent som 72-åring.
• En toppleder født i 1973 vil få 73 prosent av sluttlønnen i pensjon ved 67 år, 52 prosent ved 65 år og 85 prosent som 72-åring.
– Vi hadde større ambisjoner for de unge, men slik pensjonssystemet i Norge er blitt innrettet, er det ikke tvil om at unge må påregne å jobbe lenger enn til 67 år, konstaterer Akademikernes forhandlingsleder Anders Kvam overfor NTB.
