Tippemidler helt bak mål

Vi er landet som er tuftet på frivillighet, med idrettslag og frivillige organisasjoner. Små og store klubber med aktivitet til glede for barn og lokalmiljø. Da Grasrotordningen ble etablert i 2009 fikk enkeltorganisasjoner mulighet til å sikre seg en større del av overskuddet til Norsk Tipping. Alle som spiller hos det statlig eide selskapet kan registrere en grasrotmottaker, som får 7 prosent av spillsummen.

Ordningen skal være enkel og ubyråkratisk. En organisasjon kan uten store hindre melde seg inn i Frivillighetsregisteret og bli grasrotmottaker så lenge de krysser av for at de driver med noe som er allmennyttig og er en organisasjon med fri mulighet for innmeldelse.

– Grasrotandelen skal være en lavterskelordning med minst mulig administrasjon og tilsyn. Ordningen er i stor grad basert på tillit, forteller Bjarne Hellem, seniorrådgiver i Lotter- og stiftelsestilsynet, til Finansavisen.

– Vurderer alltid formålet

Men noen vet å utnytte det. I 2012 hadde VG en serie reportasjer med hvordan enkelte klubber misbrukte ordningen. Kulturdepartementet fulgte opp med å gi Lotteritilsynet ansvaret med å føre tilsyn. Siden den gang er 90 organisasjoner utestengt fra ordningen og 17 har meldt seg ut selv etter tilsyn fra Lotteritilsynet.

Stortingsrepresentant Morten Wold (Frp) vil ta opp tilbakebetalingskrav med kulturministeren. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

Blant dem finner vi foreninger som Vinklubben Eszensia, Breiullvegen Huseierlag, Holden hytteeierforening og Bache Gabrielsens Venner Kongsvinger.

– En utestengelse er ikke ensbetydende med at det har vært et misbruk. Det kan være de har vært i god tro, men at vi mener aktiviteten deres er utenfor formålet med grasrotandelen, sier Hellem.

– Men sier det ikke seg selv at ølklubber og huseierlag ikke skal få grasrotpenger?

– Vi kan ikke ta fra noen retten til deltagelse i Grasrotandelen basert på foreningen sitt navn, men navnet kan være grunn til at vi gjennomfører tilsyn. Vi vurderer alltid formålet til, og hva en grasrotdeltager faktisk driver med, når vi avgjør om de kvalifiserer til deltagelse i Grasrotandelen. Men som sagt indikerer navn ofte hva som er formålet, og er et kriterium for utvelgelse til tilsyn, forklarer Hellem.

Les også: Betalte pasienter 979 millioner i erstatning

– Må lukes ut allerede i registreringen

I vedtektene til Bache Gabrielsens Venner Kongsvinger står det at formålet med foreningen «er å fremme viten om den utsøkte Cognac som drikk, sosial faktor for trivsel og velvære, samt medisin til innvortes bruk slik Bache-Gabrielsen har vært benyttet siden 1905». Foreningen har mottatt nesten 30.000 kroner, mens en annen organisasjon med alkohol i sentrum, Småsupen Ølklubb, har mottatt over 90.000 kroner.

– Jeg synes ikke det er rettferdig at øl- og vinklubber og tilfeldige vennekretser kan motta grasrotpenger. Disse må lukes ut allerede i registreringen i Frivillighetsregisteret, mener Svein Lien, organisasjonssjef i Aust-Agder Idrettskrets.

– Vi trenger et enda tydeligere kontrollapparat for å luke ut foreninger som urettmessig henter ut penger.

Daglig leder i Småsupen Ølklubb, Magne Bjørnar Martinsen, er enig i at klubben fortjente utestengelse.

– Nå som jeg er president i klubben kommer vi aldri til å melde oss inn i noe sånt igjen.

– Har øl- og vinklubber noe i grasrotordningen å gjøre?

– Nei, helt klart ikke. Det er helt greit at sånne klubber blir utestengt.

– Hva brukte dere pengene til?

– Sosiale tilstelninger. Vi er jo en ølklubb.

Les også: ABG Sundal Collier tror lakseprisen skal lengre ned

(Saken fortsetter under)

Spilleglade investerte i nye spill

De utestengte organisasjonene har til sammen mottatt over 18 millioner grasrotkroner etter at ordningen startet opp i 2009, og felles for de aller fleste av dem er at de slipper å betale pengene tilbake. Kun ved fire anledninger har Lotteritilsynet krevd tilbakebetaling. Uranienborg Futsalklubb var den første.

NRK skrev om hvordan en gruppe spillglade menn spilte for rundt 20 millioner og investerte grasrotpengene i nye spill. Norsk Tipping brukte ord som bedrageri og mulig brudd på norsk lov, men futsalklubben måtte likevel ikke betale tilbake hele summen de hadde fått.

Av de 1.071,160 kronene de fikk, var kravet å betale tilbake 956.484 kroner. Aktiv Hadeland, som mottok 758.752 kroner i perioden 2011 til 2016, ble utestengt og fikk tilbakebetalingskrav fordi pengene hadde kommet en lukket krets til gode. Organisasjonen hevdet de brukte pengene på å sponse andre idrettslag, men kvitteringene viste blant annet innkjøp av sportsutstyr til enkeltpersoner, som ett skopar, én tights eller én skipakke.

Tilbakebetalingskravet var på 282.823, godt under halvparten av pengene de hadde fått.

Les også: Krever tvangssalg av luksus­eiendom på Nesøya

– Lang og tung prosess å kreve tilbake

Det ferskeste eksempelet er Drammen Ungdomsklubb, som totalt mottok 630.000 kroner. Dagsavisen Fremtiden avdekket at grasrotpengene i stor grad gikk til å betale inkassoregninger til enkelte privatpersoner. Ungdomsklubben var registrert på samme adresse, og hadde samme eiere, som en spillkiosk i Drammen, som også er kommisjonær for Norsk Tipping.

Bjarne Hellem og Lotteri- og stilftelsestilsynet vil ha større fokus på tilbakebetalingskrav. Foto: Lotteri- og stilftelsestilsynet

Eierne fortalte at de hjalp ungdom som slet økonomisk og var i en vanskelig situasjon. Lotteritilsynet mente pengene var brukt utenom formålet og krevde pengene tilbake, men kun den summen som sto igjen ubrukt på konto. Totalt 125.552 av de mottatte 630.000 kronene. Ungdomsklubben meldte seg selv ut av Grasrotordningen og Frivillighetsregisteret.

– Hvorfor krever dere ikke tilbake alle pengene i disse sakene?

– Det kan være en lang og tung prosess å kreve tilbake midler og vi må vurdere hva vi kan oppnå opp mot hva som er den mest hensiktsmessige bruken av våre ressurser. Vi har så langt prioritert å stoppe tilgangen til grasrotmidler for dem som ikke oppfyller vilkårene for deltagelse i ordningen, fremfor å kreve inn penger som allerede er brukt, forklarer Hellem.

Av de 18 millionene som er gått til foreninger som senere er blitt utestengt, er kun 1,5 millioner krevd tilbake.

– Det viser alvoret i saken. Her har noen brukt 16,5 millioner kroner som kunne kommet andre lag og foreninger til gode. Foreninger som opererer innenfor regelverket. Jeg skal ta opp dette med den nye kulturministeren, sier Morten Wold (Frp) som sitter i familie- og kulturkomiteen på Stortinget. Han representerer Buskerud og reagerte i Dagsavisen Fremtiden på at Drammen Ungdomsklubb slipper å betale tilbake en halv million.

Les også: Mann solgte aksjer i cruise-kasino for millioner – siktet for svindel

Sjakk matt for sjakklubb

Den siste klubben som har fått krav om tilbakebetaling er Komsa Sjakklubb. De fikk 613.000 grasrotkroner i perioden 2009 til 2014. Finnmark Dagblad har i flere reportasjer skrevet om hvordan klubben brukte over 100.000 kroner på en treningsleir i Las Palmas, der hotelloppholdet alene kom på over 50.000 kroner. Klubben selv hevdet reisepengene kom fra oppsparte midler, ikke fra grasrotordningen, og brukte undervisning som argument for frivillig innsats.

Lotteritilsynet avviste argumentasjonen da det viste seg at klubben tok seg betalt for undervisningen. Klubben klagde utestengelsen fra Grasrotordningen inn til Sivilombudsmannen, som ikke fant noe feil med Lotteritilsynets saksbehandling. Tilsynet sendte videre et pålegg om tilbakebetaling av 115.343 kroner, også det godt under de over 600.000 kronene som totalt var mottatt.

– Når vi konkluderer med at en forening skal miste retten til å delta i ordningen, ser vi på alvorlighetsgraden. Er en forening opprettet kun for urettmessig å tilegne seg grasrotmidler er det et misbruk av ordningen og vi vil kreve tilbake alle midler de har mottatt. Dersom foreninger som mister retten til å delta i Grasrotandelen har mottatt og brukt grasrotmidler i god tro, har vi så langt vurdert at vi ikke krever tilbake allerede brukte midler. Hvis de fortsatt har grasrotpenger i behold, vil vi kunne kreve vi dem tilbake etter en vurdering i den enkelte sak, sier Hellem.

Når det gjelder Komsa sjakklubb ble også tilbakebetalingskravet påklaget og ligger til vurdering hos Lotterinemda.

Les også: Vær på vakt mot epost om skattemessig tilbakebetaling

(Saken fortsetter under)

Idrettslag og organisasjoner har gått glipp av millioner som har gått til foreninger utestengt fra Grasrotordningen. Bildet er tatt i en annen sammenheng. Illustrasjonsfoto: NTB Scanpix

– Urettferdig

Blant klubbene som er utestengt, men som ikke har fått tilbakebetalingskrav, finner vi blant annet Fiskemorro.no, som har fått over 80.000 kroner i Grasrotmidler. I tilsynet ble det klart at pengene nærmest utelukkende ble brukt til å betale fisketurer for klubbens medlemmer.

«Lotteri- og stiftelsestilsynet vurderer at enhetens primære virksomhet er å skaffe til veie og finansiere fisketurer for medlemmene. Når enheten i tillegg har begrenset medlemsadgang vurderer vi at den ikke ivaretar allmenne samfunnsinteresser og ikke er tilgjengelig for et bredt spekter av mennesker, jf. forskrift om grasrotande § 1», konkluderte Lotteritilsynet.

Bankran, svindel, spionasje og hevn

LES SAKEN

– Hvorfor må ikke denne organisasjonen betale tilbake pengene de har fått?

– Vi har prioritert å utestenge deltagere som ikke kommer inn under formålet med ordningen, svarer Hellem.

Leder i Fiskemorro, Jan Erik Tobiassen, synes det er urettferdig at de ble kastet ut av ordningen.

– Idrettslag sponser meldemmer på turneringer og vi sponset medlemmer på fisketurer. Vi hadde også planer om å arrangere kurs, sier han.

– Er klubben åpen for alle?

– I vedtektene vi sendte til Lotteritilsynet står det at nye medlemmer må godkjennes. Det var en skriveleif. Alle som er glade i frluftsliv og fiske får være med, svarer han.

(Saken fortsetter under)

Lettkledde damer i nisseluer

En annen forening som har fått betydelig med penger, 50.000 over tre år, er Rabbababb. De ga ikke noe lyd fra seg da Lotteritilsynet tok kontakt, verken på varselet om tilsyn eller varselet om utestengelse. De har dermed ikke sendt inn noe dokumentasjon på hva organisasjonen driver med, men hjemmesiden gir et visst inntrykk. Under fanen «Om Rabbababb» står det følgende:

«Rabbababb består av en vennegjeng fra Rypefjord og omegn, som siden 2003 har drevet på med å underholde (seg selv, stort sett) med fester, små og store prosjekter, litt «film»-produksjon, mer fester, uthenging og mobbing av hverandre, og en og annen festival».

Gamle OL-helter gjør suksess i næringslivet

LES SAKEN

Vennegjengen ble landskjente i 2012 da Dagbladet skrev om julekalenderen de publiserer hvert år, med lettkledde damer i nisseluer. De har heller ikke svart på Finansavisens forespørsler.

– Går dere inn og sjekker organisasjonen når de selv ikke sender inn dokumentasjon, med tanke på mulig tilbakebetalingskrav?

– Grasrotmottakere som vi har tilsyn med må dokumentere bruken av midlene. Organisasjoner som ikke sender inn slik dokumentasjon blir utelukket fra ordningen. Vi vurderer uansett ut fra tilgjengelig informasjon hvilke virksomhet organisasjonen har. Så blir det en vurdering i den enkelte sak om vi skal kreve tilbakebetaling, svarer Hellem.

Den nasjonalistiske og innvandringskritiske foreningen «Venner av Norge er Vårt» kom også inn i grasrotordningen i 2016. De mottok riktignok bare 4.982 kroner før de ble utestengt, men må ikke betale noe tilbake.

Lotteritilsynets prioriteringer kan derimot endre seg fremover, med flere krav om tilbakebetaling.

– Vi vil fremover vurdere om vi i større grad skal kreve tilbake midler som allerede er utbetalt og brukt. Det vil uansett bli en vurdering i den enkelte sak, men basert på erfaring fra tidligere tilsynssaker er dette naturlig. Vi gjør oss noen erfaringer og får tilbakemeldinger fra andre grasrotmottakere, sier Hellem.

(Saken fortsetter under)

Her er et idrettslag i full gang med å sikre skiløyper før mildværet tok til vinteren 2013. Foto: NTB Scanpix

Mottar tips fra lokalaviser

455 millioner kroner ble i fjor delt ut gjennom grasrotordningen til rundt 30.000 registrerte mottakere. Når Lotteritilsynet velger å gjennomføre tilsyn, ender det med utestengelse i rundt 40 prosent av tilfellene.

– Hvordan finner dere foreningene dere vil føre tilsyn med?

– I stor grad er det basert på tips fra lokalaviser eller lokalbefolkningen. Vi gjør også egne risikovurderinger før vi fører tilsyn, som gjør at en god del av tilsynene ender med utestengelse. Vi har allerede kunnskap om mange av organisasjonene som mottar grasrotpenger, gjennom momskompensasjonsordningen. I tillegg til andre kriterier ser vi på om mottakerne er registrert i ulike forbund, sier Hellem.

– For eksempel vil idrettslag som er medlem i Norges Idrettsforbund måtte forholde seg til interne lover, noe som vesentlig reduserer risikoen for at virksomheten til idrettslagene faller utenfor formålet med ordningen. Idrettslag som ikke er med i Norges idrettsforbund vil ikke være omfattet av denne kvalitetssikringen. Vi må jobbe smart for å utnytte ressursene vi har til rådighet, og sitter med mye kunnskap allerede før vi velger å gjennomføre tilsyn.

Les også: Røde Kors: 6 millioner dollar gikk tapt i svindel under ebolakrisen

Innført strengere regler

I fjor gjennomførte Lotteritilsynet færre tilsyn, i påvente av en ny forskrift som trådte i kraft 1. januar 2018. Endringene skal tydeliggjøre hvem det er som skal motta grasrotmidler og hva midlene skal brukes til. Kulturdepartementet, som er ansvarlig for ordningen, legger blant annet til grunn en strengere tolkning av begrepet allmennyttig og at pengene skal brukes på egen frivillig virksomhet.

Lotteritilsynet har også fått tydeligere og bedre hjemler til å kunne frata noen retten til å delta i ordningen.

– Var det et ønske fra Lotteritilsynet å gjøre noe med forskriften?

Mange blir svindlet når de leier feriebolig på Kanariøyene

LES SAKEN

– Det er naturlig at regelverk i tilskuddsordninger gjennomgås med jevne mellomrom, men det er Kulturdepartementet som er ansvarlig for forskriften. Erfaringene Lotteritilsynet har gjort seg med anvendelsen av regelverket så langt vil selvsagt være en del av grunnlaget for endringer som er gjort.

– Kommer endringene fordi det i enkelte saker har vært vanskelig for dere å utestenge noen dere mente burde vært utestengt?

– I den gamle forskriften var det i noen tilfeller nevnt krav for å bli med i ordningen som ikke var nevnt som hjemmelsgrunnlag for oss for å kunne utestenge noen. Formålet er ikke å øke tilsyn med små lag og foreninger med frivillig aktivitet, men å sikre at vi kan hindre målrettede forsøk fra spillere, og eller enheter, på å misbruke ordningen.

Tjener 660.000 kroner i året – svindlet NAV

LES SAKEN

I den nye forskriften ble også prosentsatsen for grasrotmidlene økt fra 5 til 7 prosent. Det betyr at en større andel av overskuddet til Norsk Tipping blir fordelt gjennom Grasrotordningen. Aust-Agder Idrettskrets er kritisk til endringen.

– Ved å øke til 7 prosent tas det mer fra midlene til anlegg rundt omkring i Norge. Køen av klubber og kommuner som venter på anlegg fra spillemidlene vil bare øke, mener organisasjonssjef Lien.

– Det hadde vært mer rettferdig og økt de lokale aktivitetsmidlene (LAM-midler), som baserer seg på antall medlemmer under 19 år i klubben. Målsettingen må være at idrettslag skal jobbe for å få flest mulige aktive medlemmer, i stedet for å rekruttere Norsk Tipping-spillere på butikker rundt omkring.

Saken er opprinnelig publisert i Finansavisen lørdag 20.01