Krever løft for de uføre

– Ingen blir frisk av å få mindre penger, sier SVs Karin Andersen etter at Ragnhild Elisabeth Stensholt fortalte i Dagsavisen mandag (innfelt) hvordan det er for en ufør å leve på minstesats. Foto: Lise Åserud og faksimile
– Ingen blir frisk av å få mindre penger, sier SVs Karin Andersen etter at Ragnhild Elisabeth Stensholt fortalte i Dagsavisen mandag (innfelt) hvordan det er for en ufør å leve på minstesats. Foto: Lise Åserud og faksimile
Artikkelen fortsetter under annonsen

SVs Karin Andersen er klar på at partiet ikke kan sitte i en regjering som ikke gjør noe med den økonomiske situasjonen til de uføre som lever på minstesats.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Denne saken er svært viktig for oss. Skal vi inn i en regjering, må forskjellene ned, og da må vi gjøre noe med situasjonen til de uføretrygdede som har minst, sier Andersen, som sitter i kommunal- og forvaltningskomiteen for SV på Stortinget.

I gårsdagens utgave av Dagsavisen fortalte Ragnhild Elisabeth Stensholt (48) om hvor vanskelig det er å få endene til å møtes når man lever på minstesatsen som enslig ufør. Hun har vært uføretrygdet i fem år og sliter tungt med å få det til å gå rundt. Stensholt fortalte at hun spiser middag én gang i uka, og at hun knapt har råd til å ha datteren på besøk i helgene. For de fleste som er enslige uføre er det boutgiftene som gjør at de ikke greier å få det til å gå rundt økonomisk.

Les saken om Ragnhild: - Jeg lever et ganske så desperat liv fra dag til dag. Jeg har ikke lenger noen store drømmer.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Bortfallet av bostøtte

Uføre som går på minstesats får ikke lenger bostøtte. Uføreformen, som trådte i kraft 1. januar 2015, førte til at trygda ble skattet som vanlig inntekt. Som kompensasjon for økt skatt ble uføretrygden satt noe opp. Bruttoinntekten til uføre på minstesats er nå høyere enn inntektsgrensen i bostøtteregelverket.

– Bortfallet av bostøtten er veldig alvorlig. Uføre skulle ikke komme dårligere ut som følge av reformen. Det lovte alle. SV har både foreslått en ordning som gjør at uføretrygdede får bostøtte som før og andre forbedringer, sier Andersen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener også at kronebeløpet i bostøtten må opp.

– De med lavest inntekt har tapt kjøpekraft de siste årene. I dag brukes det like mye penger på bostøtte som i 2009. Det henger ikke på greip. For å løfte vanskeligstilte opp, må også barnetillegget og barnetrygden økes.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Flere fattige blir uføre

I fjor gjorde forskere ved Frischsenteret en studie der de så på hva foreldrenes økonomiske situasjon i oppveksten har å si for hvor barna havner senere i livet. Av personer født på 1950-tallet var 14 prosent av dem som kom fra de fem prosent fattigste hjemmene uføre når de var 40 år. 20 år senere hadde andelen økt til 21 prosent. Ifølge Simen Markussen, seniorforsker ved Frischsenteret, skyldes hele økningen i antallet uføre i denne tidsperioden at flere fra de fattigste hjemmene ble uføre. Andersen mener utviklingen er svært bekymringsfull.

– Det er ikke lysta til å ha det vanskelig som går i arv, men problemene som fattigdom fører med seg. Hvis vi vil at folk skal komme seg på beina, må vi sikre at de har nok til å klare seg. Ingen blir frisk av å få mindre penger. Jeg klarer bare ikke å skjønne at noen tror at kutt til uføre skal føre med seg noe godt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun er også opprørt over at regjeringen reduserte barnetillegget til uføre.

– Det er så smålig – og det vil bare føre til at enda flere blir fattige i framtida, sier Andersen.

Les også: – En skummel utvikling

Uforutsette konsekvenser

Lise Christoffersen, som sitter i arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget for Ap, mener «uforutsette konsekvenser» av uførereformen må gås grundig gjennom på nytt.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Da uførereformen ble gjennomført, var forutsetningen at inntekten til uføre skulle ligge på samme nivå som tidligere. Men så begynte det å rase inn e-poster fra folk som opplevde store tap, og vi kunne ikke helt skjønne hvorfor. Det viste seg at reformen hadde fått en del uforutsette konsekvenser som man ikke hadde regnet på. Både uføre som hadde gjeld og uføre som trengte bostøtte kom dårligere ut.

Christoffersen sier at Ap tok initiativ til å få en oversikt over hva de uforutsette konsekvensene var.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi mente det var viktig å få belyst alle disse tingene. Daværende arbeidsminister Robert Eriksson gikk til slutt med på at det skulle innføres en overgangsordning på tre år for uføre med gjeld som hadde mistet bostøtte. Vi mente dette burde vært en permanent løsning, og at man også burde se på hvordan endringene slo ut for dem som ikke var del av overgangsordningen.

Hun sier at denne saken er veldig viktig for Ap, men kan ikke love konkrete tiltak foreløpig.

– Vi må få en gjennomgang av hele systemet før vi kan fatte vedtak. Men når ikke de som går på minstesats får bostøtte, da er det noe som er feil et sted.

Les også: 127.000 uføretapere

Departementenes svar

Statssekretær Morten Bakke i Arbeids- og sosialdepartementet sier at regjeringen ikke har noen planer om å heve trygdesatsene for dem som har minst. Han viser til at det er andre økonomiske ordninger uføre kan søke på.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Uføretrygdede har blant annet mulighet for å søke om økonomisk støtte fra kommunen. Gjennom uførereformen, som et nærmest samlet storting sto bak, ble det også enklere å kombinere arbeid og trygd. I tillegg har vi redusert foreldrebetalingen til barnehage for lavinntektsfamilier og forsøkt med gratis deltidstilbud i SFO. Vi har videre gjort endringer i sosialtjenesteloven slik at kommunene ikke skal legge vekt på barns inntekt i fritid og skoleferier når familiens behov for økonomisk stønad vurderes, sier Bakke.

Om endringene i barnetillegget for uføre, svarer han:

– Bakgrunnen for endringene var at det for mange var mer lønnsomt å fortsette på trygd fremfor å jobbe. De nye endringene innføres gradvis over en periode på fem år.

Statssekretær Kristin Holm Jensen i Kommunal- og moderniseringsdepartementet skriver i en mail at regjeringen har gjort mange forbedringer i bostøtten, og blant annet «sørget for at den reguleres i takt med prisstigningen».

– Vi har utvidet ordningen slik at beboere i bokollektiv kan motta bostøtte, og styrket støtten til barnefamilier. Det er fortsatt behov for å forbedre bostøtten, og det vil vi arbeide videre med.

Les også: – Frekt, skammelig, urimelig

Saken ble først publisert på Dagsavisen.no