Norske kvinner får barn stadig senere:– Ekstremt viktig å tilrettelegge bedre for dem som får barn i 20-årene

Lege og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Kjersti Toppe, mener det er viktig å legge bedre til rette for at man skal få barn når det fysiologisk sett er mest gunstig å få barn.
Lege og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet, Kjersti Toppe, mener det er viktig å legge bedre til rette for at man skal få barn når det fysiologisk sett er mest gunstig å få barn. Foto: Ole Martin Wold / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Unge som vil få barn, bør få økonomiske rammer som gjør det mulig, mener jordmødre. – Ekstremt viktig med bedre ordninger, sier Kjersti Toppe (Sp). Kari Kjønnaas Kjos (Frp) er usikker på om økonomi er avgjørende.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Mer om økonomisk stønad ved fødsel:

Engangsstønaden ved fødsel økte fra 46.000 kroner per barn i 2016 til 61.120 kroner fra 1. januar i år.

Studenter kan i tillegg få foreldrestipend fra Lånekassen, som tilsvarer det de normalt ville få samlet som studielån og stipend.

Du kan få foreldrepenger hvis du har vært yrkesaktiv og har hatt pensjonsgivende inntekt i minst 6 av de 10 siste månedene før foreldrepengeperioden begynner. Foreldrepenger beregnes ut fra det man har tjent de siste tre årene. Har man vært i jobb en stund vil man få tilnærmet det samme under permisjonen som om man var på jobb.

I tillegg kan barnets mor eller far ha rett på barnetrygd.

ABC Nyheter skrev forrige uke at stadig flere kvinner i Norge føder etter at de har fylt 45 år.

Samtidig har gjennomsnittlig alder for førstegangsfødende økt. I 2015 var den 28,8 år på landsbasis.

Politisk leder Kirsten Jørgensen i Den norske jordmorforening mener kvinner bør få barn tidligere, både fordi de er mer fruktbare og fordi det innebærer mindre risiko for mor og barn. I tillegg vil det innebære mindre kostnader for samfunnet.

– Jo eldre kvinnene blir, dess mer kreves av helseressurser for at de skal bli gravide, for å gi dem god oppfølging under graviditeten og under fødselen. Så dette har et samfunnsøkonomisk perspektiv, sier Jørgensen til ABC Nyheter.

Hun etterlyser at politikerne gjør noe med de økonomiske stønadene for unge som får barn i studietiden.

– Grunnen til at mange venter lenge med å få barn er at de først studerer lenge og så må komme seg i jobb for å få lovfestet rett permisjon og foreldrepenger. Da blir de gjerne over 30 år før det blir aktuelt å få barn. Politikerne må se på ordningen for studenter slik at studenter i større grad kan velge å bli gravide og få barn i studietiden, sier Jørgensen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: Stadig flere over 45 år føder i Norge

– Vi lar den biologiske klokka løpe fra oss

– Vi har gjort noe nå som samarbeidsparti, men vi er ikke ferdige. Vi har i vårt program for perioden fremover at vi skal legge til rette for at kvinner kan få barn tidligere, sier Olaug Bollestad (KrF). Foto: Berit Roald / NTB scanpix
– Vi har gjort noe nå som samarbeidsparti, men vi er ikke ferdige. Vi har i vårt program for perioden fremover at vi skal legge til rette for at kvinner kan få barn tidligere, sier Olaug Bollestad (KrF). Foto: Berit Roald / NTB scanpix

Hun får støtte fra Olaug Bollestad som sitter i Helse- og omsorgskomiteen for KrF.

– Dette er en sak KrF har vært og er veldig opptatt av. Slik det er nå lar vi den biologiske klokka løpe fra oss, kvinner føder senere og senere, sier hun til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun mener det er veldig viktig at samfunnet legger til rette for at man skal kunne få barn både som student og når man er ny i arbeidslivet.

– Problemet for studenter er at de ikke har tjent opp de rettighetene som man får når man er i arbeidslivet. Men vi mener de skal likevel få støtten de trenger for å kunne få barn i studietiden. Problemet i dette landet er at vi får for få barn. 1,7 barn per kvinne er ikke bærekraftig over tid, fortsetter KrF-politikeren.

Bollestad sier KrF allerede har tatt tak i dette som samarbeidsparti til regjeringen, ved blant annet å sikre økt engangsstønad til studenter som får barn, sikre barnehageplasser og sørge for flere studentboliger som er tilrettelagt studenter med barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Vi har gjort noe nå, men vi er ikke ferdige. Vi har i vårt program for perioden fremover at vi skal legge til rette for at kvinner kan få barn tidligere, blant annet gjennom økt engangsstønad og bostøtte til studenter, kontantstøtte til dem som trenger det og barnehageplass, sier Bollestad.

Les også: – Ingen aldersgrense for ønsket om barn, men aldersgrense for mulighetene man har

– Ekstremt viktig med bedre ordninger

Også Senterpartiet foreslår endringer for å gjøre det enklere å prioritere å få barn tidligere i livet.

– Vi foreslår å øke engangsstønaden til 100.000, i tillegg til å øke barnetrygden. Vi har også et programpunkt om å styrke studenthelsetilbudet, sier helsepolitisk talsperson Kjersti Toppe til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Jeg mener det er ekstremt viktig å legge til rette for bedre ordninger for dem som får barn i 20-årene. Det er jo da det fysiologisk sett er mest gunstig å få barn, fortsetter hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstre skriver i sitt forslag til partiprogram at de vil bedre vilkårene for studenter med barn gjennom et nasjonalt løft for studentbarnehagene og 12 måneders studiefinansiering for studenter med barn.

Også Høyre og Arbeiderpartiet har formuleringer om at de vil henholdsvis «forbedre støtteordninger til studenter med barn» og «legge bedre til rette for studenter med barn» i sine forslag til nye partiprogram, men har ikke på spørsmål fra ABC Nyheter utdypet hva de legger i dette.

Les også: – Eldre fødende er mer utsatt for hjerneslag

– Foreldrepenger for alle er viktig

– Det må gjøres lettere å våge og velge barn uavhengig av livssituasjon, sier nestleder Kirsti Bergstø i SV, som går inn for foreldrepenger for alle. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix
– Det må gjøres lettere å våge og velge barn uavhengig av livssituasjon, sier nestleder Kirsti Bergstø i SV, som går inn for foreldrepenger for alle. Foto: Ole Gunnar Onsøien / NTB scanpix

SV har i sitt arbeidsprogram at de vil «innføre foreldrepenger for alle, ved at det innføres en minsteytelse for foreldrepenger på to ganger grunnbeløpet i folketrygden fordelt over 49 uker for familier uten egen opptjening».

– SV mener at foreldre må sikres økonomisk sånn at man kan være hjemme og ta vare på barnet, derfor vil vi jobbe for at alle får foreldrepenger, sier nestleder i SV Kirsti Bergstø til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Hun sier videre at studietiden kan være en fin tid å bli foreldre, men at mange innser at friheten var større under studietiden først når man begynner i arbeidslivet.

– Man kan velge bort barn hele livet, det er vanskeligere å velge når man skal få barn. Derfor må det gjøres lettere å våge og velge barn uavhengig av livssituasjon. Et trygt arbeidsliv med faste ansettelser og økonomisk sikring gjennom foreldrepenger er derfor viktig, sier Bergstø.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Fantastisk opplevelse å få barn i voksen alder

– Mange grunner til at folk utsetter å få barn

– Jeg er usikker på om det er økonomi eller andre årsaker som gjør at folk ikke får barn under studiene, sier leder av Helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
– Jeg er usikker på om det er økonomi eller andre årsaker som gjør at folk ikke får barn under studiene, sier leder av Helse- og omsorgskomiteen, Kari Kjønaas Kjos (Frp). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

Kari Kjønaas Kjos (Frp) som leder Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, er på sin side usikker på om det er økonomi som gjør at folk velger ikke å få barn under studiene.

– Jeg har ikke fått noen henvendelser fra studenter som velger ikke å få barn under studier på grunn av økonomi. Tvert i mot har jeg hørt fra unge som forteller at det har gått veldig bra å få barn under studiene, sier Kjønaas Kjos til ABC Nyheter.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Det gis foreldrestipend for studenter, vi har en engangsstønad og den har vi økt, samtidig har vi satt ned barnehageavgiften for dem med lavest inntekt og i tillegg har vi barnetrygd og kontantstøtte, fortsetter hun.

Kjønaas Kjos skulle gjerne visst mer om hvorfor kvinner velger å vente med å få barn til 30- eller 40-årene. Hun tror det er mange forskjellige årsaker, som at folk er single lengre enn før, folk reiser mer, vil oppleve ting og realisere seg før de etablerer seg.

– Jeg er usikker på om det er økonomi eller andre årsaker som gjør at folk ikke får barn under studiene. Det kan hende man velger å fokusere på selve studiene eller kanskje tenker man at det er problematisk at man ikke er etablert med egen bolig, sier Frp-politikeren.

Les også: – Bruker opptil en halv million på å bli gravide i utlandet

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Bør legge til rette for unge som ønsker å få barn

Anne Britt Vika Nilsen har forsket på hvorfor unge venter med å få sitt første barn. Foto: HiB
Anne Britt Vika Nilsen har forsket på hvorfor unge venter med å få sitt første barn. Foto: HiB

En av dem som har undersøkt dette, er jordmor og førsteamanuensis ved Høgskulen på Vestlandet Anne Britt Vika Nilsen. Hun har i sin doktorgrad sett på årsaker til at kvinner og menn venter med barn, og hvilke konsekvenser det kan få å vente.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Et hovedbudskap fra vårt prosjekt er at det bør legges til rette for at unge som ønsker å få barn, har de økonomiske rammene slik at det er mulig. I vårt prosjekt har vi ikke funnet noen fordeler med å vente med første barn til man er langt opp i 30-årene, sier Nilsen til ABC Nyheter.

– I tillegg til problemer med å bli gravid, kan det oppstå komplikasjoner i svangerskap og ved fødselen. Det må sies at for den enkelte kvinne er risikoen liten, men når så mange venter med barn, så kan konsekvensene være betydelige for samfunnet som helhet, sier forskeren videre.

Aktuelt: Les hele intervjuet med Anne Britt Vika Nilsen