Økonomisk status for jordbruket i 2015:

Kraftig vekst i bondeinntektene med blåblå regjering

ET HELT FRP-ÅR: Slik gikk det med bondeinntektene det første året den blåblå regjeringen hadde full styring med jordbruksavtalen.
ET HELT FRP-ÅR: Slik gikk det med bondeinntektene det første året den blåblå regjeringen hadde full styring med jordbruksavtalen. Foto: Colourbox

Landets bønder fikk i gjennomsnitt 13,0 prosent økning i inntekten sin i fjor, tilsvarende 37.500 kroner. De største fikk mest, de minste fikk minus.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Dette er driftsgranskingene i jordbruket:

Formålet med driftsgranskingene i jordbruket som Nibio, Norsk institutt for bioøkonomi, utarbeider hvert år, er å vise utviklingen på gårdsbruk hvor en vesentlig del av inntekten kommer fra jord- og skogbruk.

Resultatene publiseres årlig i Driftsgranskinger i jord- og skogbruk.

Granskingene gir grunnlag for økonomisk rådgivningsarbeid og materiale til intern og ekstern forskning og undervisning. Driftsgranskingene danner også basis for referansebrukene , som er en del av materialet til jordbruksforhandlingene. Materialet fra driftsgranskingene tilbake til 1972 er samlet i en database.

Driftsgranskingsmaterialet omfatter årlig nærmere 1000 regnskap fra yrkesmessig drevne bruk. Brukene er valgt ut slik at de representerer ulike landsdeler, størrelsesgrupper og driftsformer. Om lag 200 av brukene inngår i skogbruksdelen av driftsgranskingene.

Les også Ord og uttrykk i Driftsgranskingane.

Kilde: Nibio

Tallene fra de såkate driftsgranskingene for 2015 som ble offentliggjort av Norsk institutt for bioøkonomi, Nibio, i dag, viser at gjennomsnittsinntektene norske bønder satt igjen med for ett årsverk i 2015, var 326.800, opp fra 289.300 året før.

Æren blir fordelt mellom staten og gode avlinger og økende priser i fjor.

Men tilleggene kommer svært ulikt ut fra størrelse på bruk.

Bønder på småbruk under 50 dekar mister 5400 kroner av årsverkinntekten de hadde på 356.700 kroner i 2014 (minus 1,5 prosent).

De største, med over 500 dekar får større økning enn snittet, 16,3 prosent.

De går opp fra 335.400 til 390.100 kroner for ett års arbeid.

Les også: Listhaug utløser stor omfordeling i norske bygder

Blått og rødgrønt fotavtrykk

2015 er det første året Solberg-regjeringen med Sylvi Listhaug (Frp), deretter Jon Georg Dale (Frp) som landbruksministre, hadde full styring med bøndenes betingelser.

Listhaug gjorde en betydelig omfordeling av statens midler fra de små til de største gårdbrukerne.

Sylvi Listhaug 32-dobler statsstøtten til de aller største bøndene

Statens tilskudd til landbruket starter å virke 1. januar etter at avtalen blir inngått på forsommeren.

Det siste året med rødgrønt fotavtrykk, 2014, ga også 13 prosent i pluss for landets bønder - i gjennomsnitt. Det forklarte forskerne med vær og vind.

Les også: Bondeinntekten bykset opp hele 13 prosent i 2014

Stort etterslep fortsatt

Gjennomsnittstallene dekker over store variasjoner fra landsdel til landsdel, produksjon til produksjon.

Mens jærbøndene fikk en formidabel inntektsvekst fra 290.300 til 371.600 kroner (28 prosent), fikk landsdelen som er spådd harde tider som følge av omfordelingen av tilskudd, Vestlandet, dårlig uttelling.

Der økte bøndene inntekten per årsverk med fattige 3300 kroner, 1,2 prosent. Det er mindre enn prisveksten.

I Nord-Norge økte snittet med pene 19 prosent, til 337.000 kroner.

Til sammenlikning regner Teknisk beregningsutvalg for lønnsoppgjørene med at landets lønnstakere i gjennomsnitt fikk en utvikling på 2,8 prosent fra 2014 til 2015.

Men nivået for landets øvrige innbyggere er atskillig høyere. En industriarbeider fikk i snitt 442.400 kroner i 2015.

Sjekk alle tallene hos Nibio

Mer fra ABC Nyheter
Siste fra forsiden