Statsbudsjettet:– Frp fikk ikke bevist at skattelette gir vekst

Som fersk finansminister i 2013 rykket Frp-leder Siv Jensen ut i Dagens Næringsliv 30. desember med varsel om at hun i 2014 skulle få utredet en merkesak for Frp i den økonomiske politikken, «dynamiske skatteeffekter».

Bak dette faguttrykket ligger teorien om at skattelette øker aktiviteten i økonomien, noe som igjen fører til nye skatteinntekter til staten.

«Nå har Siv Jensen fått embedsverket i Finansdepartementet til å gå alvorlig inn i problemstillingen», het det i Dagens Næringsliv.

Men det kom ingen slik utredning i Nasjonalbudsjettet Siv Jensen la fram ett år senere, i 2014.

Heller ikke i 2015.

Og da finansministeren torsdag la fram regjeringens siste Nasjonalbudsjett i denne stortingsperioden, fant ABC Nyheter heller ikke nå utredningen som skulle beregne de positive virkningene av skattelette.

Hvor ble det av Frps skattebevis?

– Hvor ble det av utredningen om metodisk beregning av de dynamiske virkningene ved skattekutt, finansminister Siv Jensen?

– Grunnlaget for skattereformen, Scheelutvalgets innstilling, ga jo en grundig analyse av dynamiske effekter i skattepolitikken. De pekte på at hvis vi gjør store endringer, som vi er i ferd med å gjøre med skattereformen, så kunne det gi dynamiske effekter mellom 20 og 40 prosent, sier hun til ABC Nyheter.

2. desember 2014 la nemlig Scheelutvalget fram sin utredning om kapitalbeskatning i en internasjonal økonomi.

– Det er et godt bevis på at ja, det er dynamiske effekter av å sette skatter og avgifter ned. Hvis vi kan få tilbake så mye som 40 prosent av hver krone vi gir i lettelser, så er det bra, sier Jensen.

– Men det som står i Scheelutvalgets rapport om dynamiske skattevirkninger er bare løse gjetninger, sier siviløkonom og forhenværende handelsminister for Arbeiderpartiet, Hallvard Bakke, til ABC Nyheter.

I en kronikk i Klassekampen 6. desember leverte han en grundig gjennomgang av den manglende utredningen fra Frps side.

«Usikre anslag» godt nok

Også regjeringen viser til usikre anslag for dynamiske skattevirkninger på side 93 i Nasjonalbudsjettet, der det står at Skatteutvalget «anslår på et usikkert grunnlag».

– Var dette en oppfyllelse av det du varslet i 2013, et bedre metodegrunnlag for å beregne de dynamiske effektene av å sette ned skattene, Siv Jensen?

– Det er jo sånn at dette kan vi utrede masse. Men bevisene for det får vi først i ettertid. Vi har sett at skatteendringene i 1992 ga gode dynamiske effekter. Skatteinntektene gikk opp, fordi vi fikk flere investeringer og flere arbeidsplasser.

– Det har vel skjedd mye annet som har påvirket økonomien siden 1992, enn skattereform?

– Ja, men det er hele poenget at du historisk kan vurdere hva som er de reelle dynamiske effekter. Men at de finnes, er det ingen tvil om.

– Betyr Skatteutvalgets usikre antakelser at du i beste fall kan få tilbake 40 øre av her krone staten gir fra seg i skatteinntekt?

– Det avhenger av hvordan lettelsene gis.

Bakke: Grepet ut av luften

– Dette er noe de bare griper ut av luften. Konklusjonen er at hun ikke har noen begrunnelse for påstanden om de positive virkningene for vekst av skattelette, kommenterer Hallvard Bakke.

– USA prøvde det. Det ga ikke noe resultat der. Økonomen Piketty og hans samarbeidspartnere sjekket det og konkluderte med at det ikke ga noen vekst. Andre har beregnet at det gir fire ganger så stor vekst dersom det offentlige bruker pengene framfor å gi skattelette, sier han.

– Jeg var jo temmelig sikker i 2013 på at det ikke ville komme noe på det. Og nå er vi ved hennes siste nasjonalbudsjett, legger Bakke til.