Brasilianerne får OL-regning som svir

ØKONOMISK TAP: Samfunnsøkonomisk er det tradisjonelt lite å tjene på å arrangere olympiske leker.
ØKONOMISK TAP: Samfunnsøkonomisk er det tradisjonelt lite å tjene på å arrangere olympiske leker. Foto: Erik Johansen / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Brasilianere flest har ingenting å tjene på OL, like lite som de hadde å tjene på fotball-VM i 2014, mener en av Norges fremste Brasil-kjennere, Torkjell Leira.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Ikke annet en noen ukers idrettsfest og global oppmerksomhet. Men regninga svir, sier Leira, som for tiden befinner seg i Brasil der han har studert og arbeidet i en årrekke.

OL i Rio vil ifølge de siste anslagene koste rundt 90 milliarder kroner, men prislappen kan bli enda høyere.

Elendig investering

At det aller meste er offentlige midler, skyver myndighetene under teppet, mener Leira.

– Både OL og VM er elendige investeringer hvis målet er å utvikle et land til det beste for flertallet av befolkningen, sier han.

– Men brasilianske myndigheter ønsker at landet skal bli oppfattet som en ny stormakt. De ønsker å spise kirsebær med de store, mener Leira, som i 2014 ga ut boken «Brasil – Kjempen våkner».

Brød og sirkus

Leira minner om hvordan romerske ledere for 2000 år siden delte ut gratis brød og arrangerte gladiatorkamper for vinne folkets gunst, noe som ga opphav til uttrykket brød og sirkus.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– I dag brukes uttrykket gjerne for å kritisere staters forsøk på å passivisere sin egen befolkning ved å tilby raske løsninger og lettbeint underholdning. Dessverre passer det altfor godt på Brasil, mener han.

Karneval og samba

For å unngå protester mot fattigdom og vanstyre, og uønsket fokus på over 50.000 årlige drap, omfattende gjengkriminalitet og narkotikamisbruk, sørger brasilianske ledere for å gi folket karneval og samba, fotball og show, mener han.

– Landets myndigheter har i alle år bygget opp under myten om det glade, harmoniske og fredelige brasilianske samfunnet, i en grell kontrast til all volden og usikkerheten, konstaterer Leira.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Økonomi i fritt fall

Leira minner om at Brasils økonomi rett nok var en annen da landet søkte og fikk tildelt fotball-VM i 2014 og OL i år.

Nå sliter Latin-Amerikas største økonomi tungt og landet står samtidig midt oppe i sin verste politiske krise på 30 år.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Det internasjonale pengefondet (IMF) spår at Brasils økonomi vil krympe med 3,8 prosent i år, mens prognosen ved nyttår lød på 3,5 prosent svekkelse.

Noen vil tjene godt

Til tross for år med økonomisk vekst, der mange er løftet ut av fattigdom, er Brasil fortsatt et av de land i verden med størst forskjell mellom fattig og rik. At noen kommer til å tjene godt på OL, er Leira ikke i tvil om.

De store entreprenørselskapene, som alle er dypt involvert i den gigantiske korrupsjonsskandalen rundt oljeselskapet Petrobras, gnir seg i hendene, konstaterer han.

– All erfaring fra store byggeprosjekter og arrangementer i Brasil, inklusive fra fotball-VM i 2014, tyder på at det skjer overfakturering og underslag i forbindelse med OL, sier han.

Pipekonsert

Hvem som sitter på ærestribunen når OL i Rio de Janeiro åpner 5. august, er også høyst uklart.

President Dilma Rousseff, som nå risikerer riksrett, kan da være historie. I så fall slipper hun i det minste pipekonserten som møtte henne da hun åpnet fotball-VM for to år siden.

Hvem som har overtatt plassen etter henne, og om pipekonserten blir mindre, tør ingen spå.