Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
De rike landenes givervilje økte igjen i fjor. Totalt var den internasjonale bistanden på hele 132 milliarder dollar (1085 milliarder kroner etter dagens kurs). Det viser tall fra Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD).
Den ferske oversikten over OECD-landenes bistand i 2015 viser at humanitær bistand økte med 11 prosent til 13,6 milliarder dollar.
Samtidig viser tallene at landene bruker en stadig større del av bistandspotten på flyktninger i eget land. Hele 12 milliarder dollar, eller drøyt 9 prosent av landenes totale bistand ble brukt på flyktningemottak og andre flyktningutgifter i eget land.
Det er store variasjoner over hvor mye landene bruker på flyktninger i eget land: For fem av medlemslandene i OECD var prosentandelen av bistanden på mer enn 20 prosent.
Les også: – Uakseptabelt at en så stor del av verdensøkonomien er skjult
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenSverige er, ikke overraskende, på toppen her, men også Norge er blant topp 10. Flyktningstrømmene til Europa og Norge, førte til en økning i antall bistandskroner brukt på flyktninger i Norge fra 1,8 milliarder kroner i 2014 til 3,7 milliarder i 2015. Dette tilsvarer omlag 11 prosent av det totale norske bistandsbudsjettet for 2015.
Samtidig har altså den samlede bistanden gått opp, også om man trekker fra utgifter til flyktninger, ifølge OECD.
Artikkelen fortsetter under annonsenArtikkelen fortsetter under annonsenMålt i forhold til brutto nasjonalinntekt (BNI), troner Sverige på toppen av givervilje blant OECDs medlemmer om man ser på andel av brutto nasjonalinntekt.
Dette er et vanlig mål for landenes givervilje. På de neste plassene kommer Norge, Luxembourg, Danmark, Nederland og Storbritannia. Disse seks landene, alle europeiske, er de eneste som oppfyller FNs mål om å gi 0,7 prosent av BNI i bistand.
Artikkelen fortsetter under annonsenDet norske bistandsregnskapet for 2015 viste en økning på om lag 2,4 milliarder fra året før, og tilsvarte 1,05 prosent av Norges bruttonasjonalinntekt (BNI).
Samtidig når få av de rike landene FNs mål om at 0,7 prosent av BNI skal brukes til bistand. Flere giverland kuttet i bistanden i fjor:
Det største giverlandet i verden målt i volum var USA, med 31 milliarder dollar. Deretter kommer: Storbritannia, Tyskland, Japan og Frankrike. Norge er verdens 9. største giver.
På mottakersiden viser tallene at de aller fattigste landene har fått noe mer penger. Bilateral bistand til gruppen av minst utviklede land (MUL) var på 25 milliarder dollar i fjor, en økning på 4 prosent fra året før.
Også bistand til det sørlige Afrika hadde en økning. OECD-landene ga bistand på 24 milliarder dollar, som tilsvarer en økning fra året før på 2 prosent.
Bistanden til Afrika sett under ett økte med 1 prosent fra 2014, ifølge OECDs tall
Les også: Norsk bistand: Flyktninghjelpen fikk mest og Palestina fikk mest per hode
