DNB-sjef Rune Bjerke: Dette skulle vi ikke gjort

Banken burde avstått «ikke fordi det ikke var lov, eller at kundene nødvendigvis har gjort noe galt, men fordi strukturene i seg selv kunne misbrukes til å holde formue og inntekter skjult for skattemyndighetene.», heter det i bankens redegjørelse.

Ifølge redegjørelsen var etableringene av selskapene et brudd på bankens interne retningslinjer for internrevisjonen i DNB Luxembourg mellom 2006 og 2008.

– Det er viktig å få satt hele sakskomplekset i perspektiv. Vår oppgave er sunn bankdrift, ikke å legge til rette for selskaper i lavskattland, sa DNB-sjef Rune Bjerke på en pressekonferanse mandag ettermiddag.

– Det hjelper oss ikke i dag, men det er viktig å minne om: Vår tilretteleggelse i lavskattland er avsluttet, la han til.

Les også: Mæland forventer DNB-svar mandag

Går ikke av

Bjerke sier han har stilt seg selv spørsmålet om alarmklokkene burde ringt kraftigere.

– Særlig har jeg stilt meg dette spørsmålet når jeg har sett på medieoppslag i 2007, da Kristin Halvorsen ba om at vi stoppet tilbudet i Luxembourg, sier han.

Videre spør Bjerke selv:

– Er vi stolte av det som skjedde fra 2006 til 2008? Nei. Skulle vi vært det foruten? Ja, sier han og legger til at med dagens øyne burde det ha blitt stilt flere spørsmål underveis.

På direkte spørsmål svarte konsernsjefen at han ikke går av.

– Jeg overlater til styret å til enhver tid vurdere hvem som skal være konsernsjef i DNB. Jeg fighter videre for en god bankvirksomhet, sa Bjerke.

Til det svarte styreleder Anne Carine Tanum:

– Vi har tillit til Rune Bjerke.

Les også: DNB innrømmer å ha feilinformert Mæland

Ansatt fikk sparken

Gjennom den store, internasjonale dokumentlekkasjen er det avslørt at storbanken, gjennom datterselskapet i Luxembourg, har hjulpet kunder med å opprette 40 postboksselskaper i Seychellene. Rundt 30 av selskapene var eid av nordmenn.

Ifølge Bjerke fikk en DNB-ansatt i Luxembourg sparken i 2008 for å ha opptrådt i strid med bankens interne regler.

– Daværende leder på Luxembourg-kontoret gikk til oppsigelse av denne medarbeideren. Så vi som satt i Oslo fikk hele tiden rapporter om at ikke bare gjorde den litt, men mer enn andre banker som opererte i det samme terrenget, sier DNB-sjefen.

Spørsmål fra Mæland

I redegjørelsen slås det fast at kjennskap til DNB Luxembourgs etablering av postboksselskaper aldri tilfløt konsernsjefen.

– Dette må sees i lys av at virksomheten i Luxembourg utgjør en svært liten del av DNB, cirka 0,3 til 0,4 prosent av overskudd og ansatte, og er en egen bank med eget styre, heter det der.

Staten, ved Næringsdepartementet, eier 34 prosent av banken, og næringsminister Monica Mæland (H) har bedt om svar fra styret om opplysningene som er kommet fram.

I forrige uke innrømmet DNB at næringsministeren fikk uriktig informasjon da hun i 2014 spurte banken om den hadde befatning med skatteparadiser.

Se pressekonferansen i sin helhet under: