Nesten halvparten av kvinnene som tar abort, jobber ikke

FORSKJELLER: De som har mest fra før, får også mest når de får barn. Det kan være en årsak til at de aller fleste kvinner er i lønnet arbeid når de får barn.
FORSKJELLER: De som har mest fra før, får også mest når de får barn. Det kan være en årsak til at de aller fleste kvinner er i lønnet arbeid når de får barn. Foto: Robert Schlesinger / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gravide kvinner uten lønnsarbeid har fire ganger større risiko for å ta abort, enn kvinner med lønnet arbeid, skriver VG.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

I perioden 2007 til 2010 ble 312.733 kvinner gravide i Norge. Av de 246.788 som fødte barn, var 15,8 prosent uten lønnet arbeid. Blant de 60.734 som søkte om abort var 46,4 prosent uten lønnet arbeid.

Det kommer fram i en studie ledet av professor Anne Eskild, overlege ved Kvinneklinikken ved Ahus. Forskerne har tatt utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå, Medisinsk fødselsregister og Abortregisteret. Det er første gang en slik studie er gjennomført i Norge, skriver VG.

Les også: Tre av fire foreldre jobber frivillig

Eskild mener regelen knyttet til utbetaling av foreldrepenger kan være en årsak til at de aller fleste kvinner er i lønnet arbeid når de får barn. Det er bare kvinner i lønnet arbeid som har rett til foreldrepenger.

– De som har mest fra før, får også mest når de får barn. Det er med på å forsterke forskjellen mellom familier og bidrar til at noen barn ikke blir født. Det er det denne studien viser, sier hun.

Kvinner som har hatt pensjonsgivende inntekt i minst seks av de ti siste månedene før fødselen, kan få inntil en halv million kroner (6G) i foreldrepenger fordelt på 49 eller 59 uker. De som ikke er i lønnsarbeid, får en engangssum som nylig er oppjustert til 46.000 kroner.