Ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon WTO:Heftig strid om eksportsubsidier på WTO-toppmøte

Det pågår heftige diskusjoner på ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon WTO i Nairobi om eksportstøtte til landbruksvarer skal fjernes innen 2020 eller ikke, hvor lang nedtrappingstida i så fall skal være og hvilke former av eksportstøtte som skal angripes.

Det får ABC Nyheter meldt fra en rekke kilder på ministerkonferansen, etter at vi har fått tak i utkastet til landbruksavtale.

Av dem som er skeptiske til fjerning av eksportstøtte, er Norges Bondelags nestleder Kristin Ianssen, som inntil i ettermiddag har deltatt i den norske delegasjonen.

For hennes medlemmer blant melkebøndene står mye på spill.

– Vi forventer at Norge ikke bare gir bort eksportstøtte uten at andre også må gi noe. Det får store konsekvenser i Norge å forhandle bort 8 prosent av melkevolumet, sier hun til ABC Nyheter.

Utenriksminister Børge Brende ønsker ikke å kommentere spørsmål om landbruksteksten, da han er utnevnt til en av tre ministre som står i spissen for å formulere en svært omstridt ministererklæring.

Opprinnelig var planen for ministermøtet å avslutte med en seremoni klokka 17 norsk tid i dag. Uenighetene er så store at forhandlingene både om landbruk og ministererklæring om øvrige spørsmål fortsetter utover natta.

Les også: Brende støtter ikke FN-krav om mat

Norsk forhandlingskort kastet på forhånd

Men Norge har stilt seg i den situasjonen at forhandlingskortet er kastet.

2. desember innstilte alle partiene på Stortinget utenom Sp på å avslutte all norsk eksportstøtte på jarlsbergost innen 2019. Dermed kan 8-9 prosent av all norsk melkeproduksjon bli overflødig.

Forhandlingene i Nairobi er likevel av interesse. Der går forslaget ut på at eksportstøtte skal ned til null innen 2020. I løpet av 2017 skal den være halvert. Det kravet kan bli tøft for norske bønder om det går gjennom.

En fotnote sier imidlertid at denne nedtrappingen ikke gjelder meieriprodukter og andre bearbeidede varer, bare sluttfristen på 2020. Men denne fotnoten er under angrep.

Norsk Bonde- og Småbrukarlag melder at de vil ha hele landbruket ut av WTO.

– Vi kjemper for matsuverenitet - ethvert lands rett og plikt til å fø egen befolkning på basismat, sier leder Merete Furuberg i en pressemelding.

Organisasjonen er representert i Nairobi via sitt internasjonale nettverk Via Campesina.

Les også: Onsdag globaliserte Stortinget vekk 700 bruk

De store tramper i WTO-klaveret

Samtidig er Kina i harnisk over forslag om å begrense en annen form for landbruksstøtte, nemlig statlige eksportkreditter. I Kina er det glidende overganger mellom staten og statseide banker. Fredag morgen spredte kineserne et tre siders dokument til forsvar for eksportkreditter gitt av slike banker.

Også USA prøver å beskytte sine former for eksportstøtte i form av kreditter.

– Særlig Canada og sikkert flere er kritisk til at det gis veldig lite på eksportkreditter som USA benytter. Den norske posisjonen er at det må være en balanse mellom tiltak på de ulike formene for støtte, forteller Kristin Ianssen.

Som om ikke det er nok, er det også diskusjoner om matvarebistand, som kan være en forekt form for svært subsidiert landbrukseksport.

Interessant å merke seg er rapporter vi får inn om at også et land som Brasil støtter EUs og USAs syn: U-land skal ikke innrømmes særrettigheter så lenge økt adgang for landbruksvarer på deres markeder ikke står på dagsorden i Nairobi.

2000 små bruk blir overflødige

For Norges del innebærer Stortingets ensidige beslutning at 130 millioner liter, 8-9 prosent av all melk som produseres her i landet, om få år kan bli overflødig.

Produksjonen fra de 2000 minste brukene i landet, eller sagt på en annen måte, like mye melk som produseres i Agder, Telemark, Vestfold, Buskerud og Akershus til sammen, kan da bli overflødig, får vi opplyst i Norges Bondelag.

Bortfall av så mye osteeksport vil ramme 700 gjennomsnittsbruk med 25 melkekyr som hver yter 7500 liter året.

Det skjer samtidig med at innenlands behov for melk år for år møter konkurranse fra stadig større import.

Les også: Norges import av ost og andre landbruksvarer øker og øker