Strid om eierskatt kan stagge skatteforlik

– Jeg legger til grunn at partienes ønsker om et bredt forlik er oppriktige, sier Høyres Siri A. Meling til NTB.

Hun er saksordfører for skattereformen som finanskomiteen har til behandling. Arbeidet starter tirsdag med en omfattende høring på Stortinget. Komiteen skal avgi innstilling 1. mars. Med andre ord har de åtte partiene tre måneder på seg til å bli enige om en skattemodell som skal bestå i mange år.

– Jeg håper vi får til et så bredt forlik som mulig, sier Meling. Men lett blir det ikke, erkjenner hun.

Selskapsskatt

Det er grunn til å vente at Stortinget vil samle seg om kraftige kutt i selskapsskatten og at inntektsskatten kuttes tilsvarende for å unngå skattetilpasninger.

– Det er bare Senterpartiet som har ulike satser i sitt opplegg, sier Meling.

Regjeringen har allerede fått fullt gjennomslag for forslaget om å redusere selskapsskatten fra 27 til 25 prosent neste år. Inntektsskatten settes ned tilsvarende, til tross for at Senterpartiet i utgangspunktet kun ønsket å kutte satsen til 26 prosent.

I forslaget til skattereform fra regjeringen foreslås det å barbere disse satsene ytterligere til 22 prosent innen 2018. Det er et åpent spørsmål om regjeringspartiene vil lykkes i dette. Arbeiderpartiet er enige i prinsippet, men bremser skattereformen på 23 prosent.

– Det viktigste er at vi blir enige om strukturen. Om nivået på satsene og innretningen på trinnskatten som regjeringen foreslår å erstatte toppskatten med, blir det nok diskusjoner, sier Meling.

Eierskatt

Spørsmålet om formuesskatt og eierskatt – forstått som kombinasjonen av utbyttebeskatning og selskapsskatt – blir det mest krevende i forhandlingene, tror Meling.

Om formuesskatten står de politiske grupperingene steilt mot hverandre. Det gamle spørsmålet om det er mulig å la formuesskatten være forbehold såkalt arbeidende kapital, vil også dukke opp underveis.

– Generelt kan man vel si at høyresiden ønsker lavere eierskatt av hensyn til næringslivet og arbeidsplassene, mens venstresiden vil ha en høyere beskatning av fordelingshensyn, sier Meling.

Arbeiderpartiet legger opp til provenynøytrale endringer i sitt tilsvar til regjeringens skattereform.

– Netto nedgang i skatteinntektene er ikke et premiss for oss. Dette er en hovedforskjell på vårt og regjeringens opplegg, sa partileder Jonas Gahr Støre da Aps opplegg ble presentert i oktober.

Eiendomsskatt

Arbeiderpartiet vil ikke kutte i formuesskatten, slik regjeringspartiene har forpliktet seg til. I stedet legges det til grunn en likere skattlegging av bolig og annen formue, noe som skal vri investeringene bort fra eiendom og over mot næringslivet.

Samtidig vil Ap øke skattleggingen av eierinntekt som overstiger et skjermingsfradrag.

Å tette skattehull som utnyttes av selskaper som opererer i mange land, er et hovedspor for arbeidet med skattereformen. Å sørge for at norske regler er i harmoni med konkurrerende land, samt bidra til å skape flere arbeidsplasser, er ifølge Meling de to andre hovedsporene.

Fremskrittspartiets Roy Steffensen gleder seg til forhandlingene som han mener vil munne ut i lavere skatt på arbeid.

– Det passer bra å starte arbeidet i desember hvor man allerede har halv skatt. Kanskje blir de andre partiene inspirert til å strekke seg lenger, så vil tiden vise om det blir et bredt forlik eller ikke, sier han til NTB.