Meny

Norge mot strømmen foran WTO-toppmøtet 15. til 18. desember:

WTO-sjefen: – Intet vedtak om å stoppe eksportsubsidier på landbruksvarer

VÆR SÅ GOD, ROBERTO: Utenriksminister Børge Brende og stortingsflertallet gir bort et forhandlingskort til WTO-sjef Roberto Azevêdo. Foto: Utenriksdepartementet
VÆR SÅ GOD, ROBERTO: Utenriksminister Børge Brende og stortingsflertallet gir bort et forhandlingskort til WTO-sjef Roberto Azevêdo. Foto: Utenriksdepartementet
Medlemslandene i WTO vil ikke forby eksportstøtte til landbrukseksport på det kommende ministermøtet. Men nå skal ett land gjøre det på egenhånd: Norge.

WTOs langdryge Doha-runde

Startet i 2001: Et ministermøte i Verdens handelsorganisasjon WTO avholdt i Qatars hovedstad Doha i november 2001, vedtok å starte en omfattende forhandlingsrunde om liberalisering av verdenshandelen.

Mange temaer: Denne såkalte Doha-utviklingsrunden omfatter 21 forhandlingstemaer. Mest oppmerksomhet har det vært om landbruksforhandlingene. Dessuten forhandles det om ikke-landbruksvarer (NAMA), tjenester, investeringer, regler og mye annet.

Fastlåst: Forhandlingene har vært fastslåste. I juli 2008 gjorde WTOs generaldirektør Pascal Lamy et nytt forsøk på å få enighet om hovedtrekkene (modaliteter) for to av forhandlingsområdene, landbruk og NAMA (industrivarer inkl. fisk).

Men også dette mini-ministermøtet mislyktes. Et ministermøte i desember 2009 lyktes heller ikke å få til reell bevegelse.

Hva er WTO? Verdens handelsorganisasjon har p.t. 162 stater som medlemmer og har et omfattende, forpliktende regelverk for å begrense handelshindringer. I likhet med EØS-avtalen griper noen av handelsreglene vidt inn i statenes suverenitet til å utforme politikk.

Få dager før ministermøtet i Verdens handelsorganisasjon WTO oppsummerte generaldirektør Roberto Azevêdo  situasjonen i forhandlingene.

Budskapet var stusselig for dem som håpet på vedtak om liberalisering av verdenshandelen på WTO-toppmøtet i Nairobi som åpner 15. desember. 

Det gjelder også punktet «alle» har vært enige om, men ikke gjennomfører: Sette en stopper for eksportsubsidier på landbruksvarer.

– Så langt har heller ikke samtalene om eksportsubsidier ført til betydelig samstemthet, sa Azevêdo til WTOs hovedråd tirsdag, der alle de 162 medlemslandene møter.

Men ett land har på egenhånd besluttet å avvikle all eksportstøtte på landbruksvarer, og det er Norge. Det vil først og fremst gå utover eksporten av Jarlsbergost til land som Australia og USA.

Bøndene betaler for å eksportere osten til lavere pris for å bli kvitt melk som ikke blir forbrukt i Norge.

Les:  Onsdag globaliserte Stortinget vekk 700 norske melkebruk

Ingen tilslutning til u-landskrav

Reglene for handel er ett av 21 store temaer som diskuteres i den nå 14 år lange Doha-forhandlingsrunden i WTO.

Og Roberto Azevêdo gjennomgikk alle de uløste spørsmålene bare innenfor landbruksforhandlingene.

Det er ingen enighet om u-landenes felles krav om å få lov til å beholde en sikkerhetsmekanisme for å verne seg mot dumpingeksport som slår ut deres hjemmemarkeder.

Det er ingen enighet om u-landenes krav om å få beholde offentlige lagre av grunnleggende matvarer til krisesituasjoner.

Og når det gjelder dumpingeksport:

Det er ingen enighet om å få slutt på dumpingeksport fra USA og andre land av bomull på verdensmarkedet.

Det gir katastrofale følger for fire vestafrikanske land som har bomull som viktigste eksportartikkel og i årevis har tryglet om å forhindre dumping på verdensmarkedet.

Les: Uro for at USAs eksport av bomull utløser nød i Afrika

USA og EU beholder, Norge gir bort

Disse spørsmålene og mange andre er oppe til forhandlinger i WTO, der alle må gi og ta.

Norges posisjon hele tiden har vært at Norge og alle land har offensive og defensive interesser. Doha-runden bør munne ut i vedtak som gjør at de positive sidene ved en avtale overskygger de negative.

Når forhandlinger gjenopptas etter ministermøtet i Nairobi, vil Norge - i motsetning til andre - ikke lenger ha eksportstøtte å kaste inn i potten som et offer mot å få andre ting igjen. Den norske eksporten dreier seg om landbruksvarer som ikke konkurrerer med u-land.

Store eksportører som USA og EU som retter seg inn mot u-landenes markeder, vil fortsatt ha sine subsidier igjen som forhandlingskort.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus