Brende kritisk til bistandskutt i sommer - nå får han kjeft for det samme

Børge Brende (H) var i sommer kritisk til at flere og flere rike land kutter i bistanden, med tanke på finansiering av FNs nye bærekraftsmål. I statsbudsjettet for neste år legger regjeringen opp til å bruke en av fem bistandskroner i Norge og kutte i langsiktig bistand.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
Børge Brende (H) var i sommer kritisk til at flere og flere rike land kutter i bistanden, med tanke på finansiering av FNs nye bærekraftsmål. I statsbudsjettet for neste år legger regjeringen opp til å bruke en av fem bistandskroner i Norge og kutte i langsiktig bistand.
Foto: Vegard Wivestad Grøtt / NTB scanpix
– Med store endringer sent i budsjettprosessen må vi prioritere, svarer UD på kritikken.

– Vi har dessverre sett bare den senere tid at flere europeiske land nå velger å redusere bistanden sin, sa Brende til NTB i juli.

Uttalelsen kom i forbindelse med at han skulle lede den norske delegasjonen under den tredje store FN-konferansen om finansiering for utvikling . Det var finansiering av FNs nye bærekraftsmål, som staker ut bistanden frem mot 2030, som sto på agendaen.

Bakgrunn: Brende kritisk til bistandskutt hos rike land

– Vil straffe seg

Denne uken demonstrerte mer enn 100 norske organisasjoner sin misnøye med regjeringens foreslåtte bistandskutt, der det er lagt opp til at en av fem bistandskroner skal brukes på tiltak for flyktninger i Norge.

Regningen for flyktningkatastrofen overføres til verdens fattigste, mener organisasjonene som tok til gatene onsdag. De frykter at kuttene som foreslås, kan føre til økt migrasjon og svekke arbeidet med å forebygge fremtidens kriser. De mener at flere millioner fattige i utviklingsland vil bli direkte påvirket av kuttene. Bekymringen er særlig at den langsiktige bistanden svekkes, noe regjeringen selv skriver i sitt tillegg til neste års statsbudsjett: «... dette vil innebære redusert langsiktig bistand gjennom norske og internasjonale frivillige organisasjoner. Enkelte pågående tiltak vil måtte avsluttes».

Også støttepartiene Venstre og KrF har gått hardt ut mot regjeringens forslag, de hevder regjeringens grep vil kunne straffe seg på lang sikt.

– Største flyktningkrise siden andre verdenskrig

ABC Nyheter stilte spørsmål til UD om hvordan utenriksminister Brende forsvarer at en så stor andel av Norges bistandsbudsjett skal brukes i Norge, og at færre norske bistandskroner skal gå til langsiktig og bærekraftig bistand.

– MÅ PRIORITERE: – Med store endringer sent i budsjettprosessen må vi prioritere. Vi har derfor valgt å satse på utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand og innsats i sårbare land, sier statssekretær Tore Hattrem (H) i UD. Foto: Regjeringen.no
– MÅ PRIORITERE: – Med store endringer sent i budsjettprosessen må vi prioritere. Vi har derfor valgt å satse på utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand og innsats i sårbare land, sier statssekretær Tore Hattrem (H) i UD. Foto: Regjeringen.no

– Vi opplever nå den største flyktningkrisen i Europa siden andre verdenskrig. Dette rammer også Norge. Foreløpig anslås det at minst 33.000 flyktninger og asylsøkere vil søke beskyttelse i Norge i 2016. Det vil i så fall innebære en tredobling siden i fjor. Regjeringen foreslår derfor å omdisponere 4,2 milliarder for å dekke utgiftene til et verdig mottak av barn og voksne på flukt. Vi øker også det humanitære budsjettet med én milliard for 2016 og øker det samlede bistandsbudsjettet med 1,775 milliarder kroner i forhold til 2015, svarer statssekretær Tore Hattrem (H) i en epost.

– Er det en dreining av bistandspolitikken som legger til rette for at man skal nå de nye bærekraftsmålene til FN, blant annet om å utrydde ekstrem fattigdom og sult innen 2030?

– Med store endringer sent i budsjettprosessen må vi prioritere. Vi har derfor valgt å satse på utdanning til barn og unge, helse, humanitær bistand og innsats i sårbare land. Dette er noe av det viktigste vi kan bidra med for å lindre nød, hjelpe mennesker på flukt i nærområdene, hindre at nye kriser utvikles og sikre langsiktig utvikling i fattige land.

– Hvis man ser bort fra utgiftene til mennesker på flukt i Norge legger vi opp til å bruke 27,5 milliarder på annen bistand i 2016. Norge er i verdenstoppen både målt i andel av Norges samlede verdiskapning og ikke minst i andel per innbygger, svarer statssekretæren.

Bakgrunn: Norske bistandskutt kan ramme millioner av verdens fattige

Rekordhøy bruk av bistand til flyktninger i Norge

Praksisen med å bruke bistandsmidler på flyktninger i Norge har en lang historie. Andelen av bistand brukt på dette formålet har variert sterkt. I fjor var andelen 5,5 prosent og den foreløpige rekorden var satte Stoltenbergs rødgrønne regjering, da den i 2009 brukte 9,9 prosent av sitt bistandsbudsjett til slike formål. Forslaget fra Høyre og Frp er rekordhøyt både i kroner (7,3 milliarder) og i andel av bistandsbudsjettet (21 prosent), skriver Bistandsaktuelt.no.

– Brende er bekymret for bistandskutt i flere land, men vil ikke virkningen av dette forsterkes ved at en økende andel av landenes bistand går til egne flyktningutgifter?

– Norge har siden 90-tallet dekket utgifter til flyktninger over bistandsbudsjettet – i tråd med internasjonale, omforente regler. Alle regjeringer har fulgt denne praksisen, svarer statssekretær Hattrem.

Les også: Hjelpeorganisasjoner i Norge raser over bistandskutt

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus