KrF vil øke avgifter for å betale asylregning

KrF foreslår i sitt alternative budsjett, som blir lagt fram torsdag, å øke elavgiften med 2 øre per kilowattime, melder NRK. SSBs beregninger viser at det kan innebære 405 kroner i årlige merutgifter for en norsk gjennomsnittsfamilie.

– Vi kommer med miljø-, skatte- og avgiftsendringer som er positive for budsjettet og gjør at det blir mer miljøvennlig, men som også gir oss inntekter i den situasjonen vi er, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Tirsdag pågikk det fortsatt møter og samtaler i regjeringen om innholdet i en tilleggsmelding om asyltilstrømningen, og alle detaljer i denne er ennå ikke på plass.

Statsminister Erna Solberg (H) er på Island og Nordisk Råd, men holdes løpende orientert om dialogen.

Les også: Advokat saksøker Oslo kommune for eiendomsskattfradrag

Økte anslag

Prognosene for asylankomster til Norge er kraftig oppjustert siden regjeringen la siste hånd på sitt budsjettforslag, som ble lagt fram 7. oktober.

Derfor har regjeringen varslet et såkalt tilleggsnummer, i realiteten et tillegg til budsjettforslaget, for å klargjøre strategier for mottak av asylsøkere og kostnader forbundet med dette.

UDIs prognoser tyder på at Norge kommer til å ta imot 23.000 asylsøkere i år og over 33.000 neste år. I tillegg kommer flere tusen kvoteflyktninger til Norge.

Statsminister Erna Solberg (H) anslo i sin redegjørelse for Stortinget nylig at asylstrømmen vil koste Norge 40-50 milliarder kroner de neste fem årene, hvis de siste prognosene slår til. DNB Markets har overfor NTB anslått kostnader på 5-6 milliarder i 2016, men summen ser altså ut til å bli høyere.

Les også: «Asylbaroner» mener UDI tilbyr husmannskontrakter

Bistand og olje

Det store spørsmålet er hvordan regjeringen ser for å seg å finansiere milliardutgifter til mottak, integrering og bosetting av flyktninger og asylsøkere i neste års budsjett.

Noe synes klart. Etter det NTB erfarer blir oljepengebruken økt noe, samtidig som bistandsmidler blir omdisponert til asyltiltak i Norge. Penger blir satt av til økt saksbehandlingskapasitet samt nye tiltak for å bremse antallet asylsøkere og sørge for raske returer av mennesker uten beskyttelsesbehov.

Reduserte ytelser til asylsøkere i mottak mens de venter på at søknaden blir behandlet, kan også bli aktuelt. Ifølge VG vurderes det også å kutte lengden på det toårige introduksjonsprogrammet for nyankomne samt innføre nye regler som gjør at de kan komme tidligere i jobb.

Solberg har selv åpnet for å skrote noen av satsingene i statsbudsjettet for å finansiere det økende antallet asylsøkere. Men å sette strek over skattelettelsene eller nulle ut Frps store seier om redusert avkorting for gifte og samboende pensjonister, sitter langt inne.

Les også: Bankkilde: – Greske banker gjør det bedre enn ventet

Dyrere diesel

Samarbeidspartiene KrF og Venstre har til nå advart mot omdisponeringer i bistandsbudsjettet. Samtidig har de krevd at det opprinnelige budsjettet får en grønnere profil, gjerne i form av mer miljøvennlige skatter og avgifter.

Venstre-nestleder Ola Elvestuen vil øke dieselavgiften og derved krympe prisforskjellen mellom bensin og diesel.

Høyere grønne avgifter kan være et bidrag til flyktningregningen, men det er ikke grunn til å vente at en regjering der Frp har finansministeren, selv skulle foreslå å øke drivstoffavgiftene.