Ny NUPI-bok om handelspolitikk:

Ber politikerne vurdere å bytte norsk landbruk mot lavere toll på fisk

<p>FISK MOT LANDBRUK: Forskerne Arne Melchior (til venstre) og Ivar Gaasland mener Norge kan tjene på å åpne for mer landbruksimport fra andre land.</p>
FISK MOT LANDBRUK: Forskerne Arne Melchior (til venstre) og Ivar Gaasland mener Norge kan tjene på å åpne for mer landbruksimport fra andre land. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

I internasjonale forhandlinger kan Norge tjene på å ofre norske landbruksinteresser mot at sjømateksporten får redusert toll.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Det er budskapet i boka «Interessekonflikter i norsk handelspolitikk» som Norsk Utenrikspolitisk Institutt, NUPI, ga ut onsdag på Universitetsforlaget.

– Når Norge forhandler med andre land som har viktige eksportinteresser på landbruk, så er Norges konsesjoner på landbruksområdet en viktig del av forhandlingene. Da kan vi få tollettelser på områder der Norge har offensive interesser, sier NUPI-forsker Arne Melchior til ABC Nyheter.

Han er sammen med NUPI-direktør Ulf Sverdrup redaktør og medforfatter av boka.

Forskningsprosjektet som ligger bak, er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond.

Les også: Civita: – Åpne grensene, legg ned norsk landbruk

Havbruksnæringa: Mye vil ha mer

Spørsmålet om å bytte fisk mot landbruk i forhandlinger med andre land er kontroversielt, og har vært et hett tema i den norske politiske debatten om alle frihandels-forhandlinger i WTO og andre steder.

NUPI reiser spørsmålet om behovet for å forhandle bort norsk jordbruksproduksjon idet Norge i en årrekke har satt rekorder i eksport av sjømat - og samtidig rekorder i import av jordbruksvarer:

Fra 2000 til 2014 ble verdien av norsk jordbruksimport ifølge Landbruksdirektoratet tredoblet, fra 17,3 til 53,1 milliarder kroner.

I boka argumenterer førsteamanuensis i samfunnsøkonomi Ivar Gaasland likevel for at sjømat- og andre eksportnæringer rammes av norsk landbrukspolitikk, blant annet fordi krona styrkes av at landbruksimporten ikke er større.

NUPIs problematisering av sjømatnæringas eksportsituasjon skjer etter slike overskrifter de siste årene:

Viktigere med sjømaten

– Sjømateksporten setter rekord år etter år. Er deres problemer med toll så påtrengende at man bør nedlegge deler av norsk landbruk?

– Verdiskapningen i sjømat kan øke mer. Det er viktig å utvikle produktive næringer. Tar man verdiskapningen per sysselsatt, har det vært en voldsom vekst i sjømatnæringen siden 1990. Mens jordbruket ligger på halvparten brutto nasjonalprodukt per sysselsatt. Evnen til å betale lønn i jordbruket, har blitt svekket, sier Arne Melchior.

– Norge har gode vilkår og havbruket har vært innovative. Ja, det går bra med eksporten men man betaler over 2 milliarder kroner toll. Mange markeder også utenfor Europa har betydelig toll. Da betyr det mye å få tollen redusert, fortsetter Melchior.

Han påpeker at Norge er blant landene i Verdens handelsorganisasjon WTO med aller høyest beskyttelse på landbruk. Samtidig har vi sjømatnæringa som har interesse av friest mulig handel.

Les også: Listhaug og Brende trekker tilbake store, rødgrønne WTO-kutt for bøndene

USA med større sprik enn Norge

– Spennvidden mellom offensive og defensive interesser når vi forhandler, er dermed stor for Norge. Da blir Norges konsesjoner på landbruksområdet en viktig del av forhandlingene, forklarer Melchior.

ABC Nyheter er imidlertid kjent med at spennvidden mellom offensive og defensive interesser ikke er noe særsyn for Norge.

Den er vel så stor for et land som USA, som gjerne framstår som frihandelsvennlig. USA går lenger enn å sette høye tollsatser. Landet praktiserer absolutt importforbud på visse sektorer. En egen lov, Jones Act, lovfester enerett for innenriks sjøfartstjenester til amerikanske rederier med skip bygd i USA.

– Spennvidden mellom offensiv og defensiv handelspolitikk er jo større for USA da?

– USA er et tohodet fenomen i handelspolitikken. Det er riktig at det finnes motsetninger også for andre land. Alle land har jo offensive og defensive interesser. Graden av sprik har vi ikke målt, men Norge har stort sprik mellom industri og landbruk, svarer Melchior, som i mange år har arbeidet med handelsspørsmål ut fra et liberalistisk utgangspunkt.

Les også: Norge i harnisk over fiskebåt-subsidier i USA

– Landbruket tar milliarder av vår velferd

I kapitelet førsteamanuensis Ivar Gaasland ved samfunnsøkonomisk institutt i Bergen har skrevet, hevdes det at støtten til norsk landbruk gir det norske samfunnet et velferdstap på 40 milliarder kroner.

Gaasland har i mange år forsket på hvor mange milliarder Norge kan spare på å nedlegge jordbruksproduksjon, men har ikke tallfestet verdien av jordbrukets øvrige tjenester, som kulturlandskap, sysselsetting og miljø.

– Er det et problem for liberalistisk forskning at dere bare beregner en del av kost- og nytteeffekter av jordbruket?

– Det er viktig å tallfeste alt. Beregningene i boken sier ikke alt om dette. Men tidligere er det gjort beregninger om at hvis man har mål om vern av kulturlandskap, kan de løses billigere enn støtte til produksjon, svarer Arne Melchior.

– Spørsmålet om forsyningssikkerhet: Terje Vigen-scenarier er ikke like aktuelle nå, legger han til.

– Har dere analysert tapet av verdiskaping i næringsmiddelindustrien som bearbeider norske råvarer?

– Det er implisitt med i noen av beregningene. Et avgjørende spørsmål er i hvilken grad næringsmiddelindustrien er avhengig av norske råvarer. Man kan også bruke importerte råvarer.

Les også: Tar doktorgraden på bondedød

– Balansegang som tjener Norge til ære

– Jeg er veldig glad for at sjømatnæringen har dokumentert at det er små motsetninger mellom landbruk og fisk i norsk handelspolitikk, kommenterer forsker, forfatter og daglig leder i AgriAnalyse, Christian Anton Smedshaug, overfor ABC Nyheter.

– Forskerne anbefaler jo å vurdere gevinsten for sjømateksporten ved å legge ned landbruk i Norge?

– Ja, men de dokumenterte ikke at det er et stort problem. Boka viser at Norge har greid å balansere disse hensynene slik at vi både har en sterk eksportnæring og en sterk hjemmemarkedsnæring basert på jordbruk. Dette er en unik balansegang som tjener Norge til ære, sier Smedshaug.

– Kapitel 2 i boka skrevet av Ivar Gaasland framstår i særstilling ubalansert og gjør arbeidet mindre tillitvekkende, legger han til.

Ifølge Smedshaug utgjør verdiskapingen bygd på norske jordbruksvarer rundt 140 milliarder hvis vi tar med den jordbruksbaserte næringsmiddelindustrien.

Les også: Verken regjeringens statsbudsjett eller sosialdemokratene har skjønt det

Personvernpolicy