Meny

Finansavisen med sjokktall om syriske flyktninger:

– Regningen for 100.000 syriske flyktninger blir 430 milliarder kroner

VILLIGE TIL Å HJELPE: Politikerne stiller opp for syriske flyktninger, fra v. Rasmus Hansson (MDG), Marianne Marthinsen (AP), Bjørnar Moxnes (Rødt), Knut Arild Hareide (KrF), Trine Skei Grande (V) og Audun Lysbakken (SV), her under Europeisk aksjonsdag for flyktninger 12. september. Foto: NTB scanpix
VILLIGE TIL Å HJELPE: Politikerne stiller opp for syriske flyktninger, fra v. Rasmus Hansson (MDG), Marianne Marthinsen (AP), Bjørnar Moxnes (Rødt), Knut Arild Hareide (KrF), Trine Skei Grande (V) og Audun Lysbakken (SV), her under Europeisk aksjonsdag for flyktninger 12. september. Foto: NTB scanpix
De 430 milliardene Finansavisen ved hjelp av SSB-tall har beregnet som kostnad, forutsetter at flere syriske flyktninger kommer i jobb, enn de syrerne som er i Norge i dag.

Summen på 430 milliarder utgjør over en tredjedel av statens samlede utgifter i 2015, men disse kostnadene spres utover en levealder - de 86 årene fra 2015-2100.

Tallet på 100.000 syriske flyktninger har Finansavisen valgt ut fra forslaget til professor Victor D. Norman om å ta imot så mange syriske flyktninger. I virkeligheten ventes minst 20.000 av dem til Norge i år. Kostnaden for årets mottak blir tilsvarende 86 milliarder kroner.

Men per år blir beløpet bare 1 milliard kroner som følge av 20.000 flere flyktninger.

Les: 20.000 syriske flyktninger vil koste oss 53 øre dagen

Avgjørende: Sysselsettingen

Kostnaden på 4,3 millioner kroner per flyktning er beregnet ut fra at 54 prosent av dem kommer i arbeid. Det er gjennomsnittlig sysselsettingsgrad for ikke-vestlige innvandrere.

SSBs tall viser imidlertid at sysselsettingsgraden for syrere fra 2011 til nå har falt fra 43 prosent til 26 prosent, og er nå den laveste for alle innvandrergrupper.

Jo færre syrere som kommer i jobb enn snittet på 54 prosent, desto mer øker statens kostnader utover de 4,3 millionene per person, som Finansavisen har beregnet.

Det var i 2013 at Finansavisen publiserte regnestykker, bygd på SSBs tall, som viser at hver ikke-vestlige innvandrer vil koste samfunnet 4,1 millioner kroner i løpet av et liv.

Les: – Innvandrere koster Norge mange milliarder kroner

Men spriket er stort ut fra opprinnelsesland, fra 9 millioner i snitt for somaliere, til 1 million for folk fra Sri Lanka.

Flere i jobb etter hvert

– Andelen sysselsatte innvandrere varierer mye med botid. Fallet i sysselsetting for syrere de siste årene reflekterer at mange er nyankomne, forklarer Helge Nesheim til ABC Nyheter.

Han leder Seksjon for arbeidsmarkedsstatistikk i Statistisk sentralbyrå, SSB.

– Blant de syrerne som bodd her over sju år, er det ingen nedgang i sysselsetting, sier Nesheim.

Faktisk viser SSB-statistikken ABC Nyheter har fått for sysselsettingen blant syrere som har bodd i Norge over sju år, at den har vokst fra 46,2 prosent i 2011, til 49,5 i 2014.

Fortsatt ligger den altså under gjennomsnittet på 54 prosent for ikke-vestlige innvandrere, som er grunnlaget for å beregne kostnaden på 4,3 millioner kroner per innvandrer.

Hvis 49,5 prosent av syrere kommer i jobb, tilsvarer det en kostnad på 4,7 millioner per år, etter de samme regnestykkene.

Sjekk SSBs tall for sysselsetting blant alle innvandrere her.

SSB-forsker går god for tall

SSB-forsker Erling Holmøy sier til ABC Nyheter at han ikke har noen faglige innvendinger mot beregningene Finansavisens journalist Kjell Erik Eilertsen har gjort basert på SSB-statistikker.

– Jeg går god for deres beregninger for ikke-vestlige innvandrere i gjennomsnitt.

Men ingen hos oss har regnet på kostnader fra ett spesielt land, sier Holmøy.

Grunnlaget Finansavisen bygger på, er en rapport Holmøy og hans kollega Birger Strøm skrev om innvandrernes virkning på statsregnskapet i en SSB-rapport i juni 2012.

«Hver innvandrer som kommer ferdig utdannet og jobber mer enn normalt helt til man forlater Norge uten å ha brukt helsetjenester og andre velferdsgoder, bidrar klart mer til skatteinntekter enn til offentlige utgifter i Norge. Like opplagt er det at norske offentlige finanser svekkes for hver person som ikke arbeider, mottar mye stønader, er kriminell og storforbruker av offentlige tjenester. Slike trivialiteter gjelder en hvilken som helst person – ikke bare innvandrere.», skriver Holmøy og Strøm.

Les også: EU-innvandrere fra øst betaler halv skatt

Annonse
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus