Meny

Sp-nestleder og kyllingbonde om kyllingpolitikken:

Ola Borten Moe til frontalangrep på Listhaug

BEVISST LISTHAUG: Ola Borten Moe mener landbruks- og matminister Sylvi Listhaug utmerket godt visste virkningene av å doble den lovlige størrelsen av kyllingbruk. Foto: Thomas Vermes / ABC Nyheter

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

– Sylvi Listhaugs dobling av tillatt størrelse på kyllingbruk ødelegger bøndenes økonomi, vil gi nedlegging i distriktene og industrialisering av norsk landbruk.

Det skriver Senterpartiets profilerte nestleder Ola Borten Moe i dag i en usedvanlig krass kritikk av landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs (Frp) politikk, publisert i Norges Bondelags medlemsavis Bondebladet.

Borten Moe er selv kyllingprodusent i tillegg til å drive et nystiftet oljeselskap.

Grunnen til hans reaksjon, er at Listhaug i fjor fikk vedtatt å doble konsesjonsgrensen, det vil si tillatt maksimal størrelse, på kyllingbruk fra 140.000 til 280.000 kyllinger.

Alle høringsinstansene som uttalte seg i saken, unntatt én - Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund, advarte mot utvidelsen som ble innført.

Les: – Viktig å øke kyllingproduksjonen på det enkelte gårdsbruk

– Ideologi framfor markedstenking

«Listhaugs kyllingpolitikk er ødeleggende for bondens lønnsomhet. Og ett skritt nærmere en industrialisering av norsk matproduksjon.», skriver Borten Moe om resultatet av de nye konsesjonsgrensene for kylling i fjor.

Siden dette sannsynligvis bare er starten på å gjøre det samme med resten av norsk landbruk, bør erfaringene være av interesse for langt flere enn landets kyllingprodusenter, fortsetter han.

Sp-nestlederen viser til at den rødgrønne regjeringen ut fra markedets behov økte konsesjonsgrensa fra 120.000 til 140.000, og at slike grenser bør justeres ut av målene i norsk landbrukspolitikk.

«Med Listhaug fikk landbruket endringer drevet av en annen motivasjon – ideologi.», skriver Ola Borten Moe.

Sylvi Listhaug ønsker ikke å kommentere Borten Moes kronikk.

Les også: KrF enig i Listhaugs omfordeling til storbøndene

– Lave priser og sentralisering

Borten Moe påpeker videre at doblingen av konsesjonsgrensa skjedde idet markedet i fjor hadde snudd fra oppgang, til nedgang. Mange hadde da investert i produksjonsanlegg, så det allerede idet konsesjonsgrensa ble økt, var stor overkapasitet.

«En dobling av konsesjonsgrensene kunne ikke kommet på et verre tidspunkt, og betyr at vi nå fremover sannsynligvis vil oppleve et «race to the bottom» finansiert av norske bønder.», skriver Borten Moe.

Han spår vedvarende lave priser, og at industrien vil redusere kostnadene ved å kutte ned på transportavstandene. Dermed vil de kutte ut produsenter langt borte. I stedet kan vi faktisk oppleve at det bygges opp enda større produksjon nær industrianleggene.

Den siste påstanden kan vanskelig sees annerledes enn en anklage mot det bondeeide Norturas konkurrenter. Nortura har som såkalt markedsregulator plikt til å ta imot alle leveranser fra hele landet.

Les også: Kyllingsalget faller, Listhaug lover mer til forskning

– Ikke snakk ned landbruket, da, Borten Moe!

– Dette var en merkelig sammenrasking av argumenter. Ola Borten Moe har tapt seg, sier administrerende direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen i Kjøtt- og fjørfebransjens Landsforbund (KLF) til ABC Nyheter.

KLF er organisasjonen til slakterier utenom Nortura.

– En endring av konsesjonsgrenser betyr ikke at det blir mer produksjon. Det betyr at det blir mulighet for eksisterende produsenter til å øke i takt med markedets behov, sier Juul-Hansen.

– Borten Moe skriver at det er viktig å framsnakke norsk landbruk – etter at han sjøl har levert en veritabel beskjed om at nå skal prisene ned, og alt blir mye verre, sier KLF-sjefen og oppfordrer:

– Ikke legg alle kortene i hånda til handelen om at det nå bare er å skru ned prisene.

Fortsatt fornøyd med doblet grense

– Syns du fortsatt at det var fornuftig å doble konsesjonsgrensa?

– Ja. Og det har ingenting å gjøre med situasjonen som har oppstått.

Under den rødgrønne regjeringen Borten Moe var med i, ba vi på våre knær om å få bygge opp norsk kyllingproduksjon ved å øke konsesjonsgrensa. Den gang måtte vi importere kylling. Det tok lang tid før de justerte opp fra 120.000 til 140.000 kylling, svarer Juul-Hansen.

Han minner om at det hele tida har vært langt større produsenter i drift enn både forrige og nåværende konsesjonsgrense. Det dreier seg om de store brukene som var bygget opp før myndighetene fastsatte grenser for størrelse per bruk.

– Er kyllingprodusentene i distriktene fortsatt trygge, eller er det sånn at man risikerer en oppbygging av kapasiteten rundt industrien?

– Jeg har ingen signaler fra våre medlemmer om at de vil kutte produsenter ut fra transportlengde, sier KLF-direktør Bjørn-Ole Juul-Hansen.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus