– En veldig god avtale

Europaminister Vidar Helgesen (H) mener den nye EØS-avtalen er god for norsk næringsliv.
Europaminister Vidar Helgesen (H) mener den nye EØS-avtalen er god for norsk næringsliv. Foto: Heiko Junge / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

EU måtte fire kraftig på kravene før Norge godtok den nye EØS-avtalen som koster Norge 2,8 milliarder over sju år.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Forhandlingene åpnet med et krav fra EU om 84 prosent høyere bidrag fra Norge, noe europaminister Vidar Helgesen (H) kalte «Uakseptabelt». Da hadde partene endelig kom til enighet ble det med en økning på 11 prosent, skriver NTB.

EØS-midlene blir på 2,8 milliarder euro for sjuårsperioden 2014– 2021. Norge må ut med 388 millioner euro i året, rundt 3,4 milliarder kroner.

– Det har tatt lang tid. Det er fordi EU startet med et krav som var urimelig, urealistisk og uakseptabelt, sier Helgesen til NTB.

Pengene blir gjerne kalt Norges kontingent for EØS-avtalen og tilgangen til det europeiske markedet, men er formelt et bidrag til å utjevne økonomiske og sosiale forskjeller i EU.

Midlene varer tradisjonelt i fem år, men er denne gangen utvidet til sju.

Lang prosess

Først i mai begynte det å rulle da EU endelig nærmet seg et «fornuftig nivå», sier Helgesen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Avtalen innebærer en økning som ifølge europaministeren utgjør inflasjonsjustering i mottakerlandene og en realøkning på 0,6 prosent.

– Det er en veldig god avtale sammenlignet med hva Norge tidligere har måttet øke med, sier Helgesen.

Norges viktigste forhandlingskort har vært tiden. Forrige periode med midler utløp allerede 30. april i fjor, og de 15 landene som skal motta midler de neste sju årene, begynte å få dårlig tid.

Nå skal Helgesen ta avtalen til Stortinget til høsten for godkjenning.

– Jeg forventer bred støtte, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Gladlaks

EØS-midlene gir Norge tilgang til EUs indre marked, en viktig norsk handelspartner. Fiskerinæringen er blant dem som bejubler enigheten. Interesseorganisasjonen Sjømat Norge mener regjeringen har gjort en god forhandlingsjobb.

– Spesielt filetsektoren har vært rammet av høye tollsatser i EU. At regjeringen har fått bedret forholdende for filetsektoren ser vi veldig positivt på. Regjeringen har gjort en god jobb, sier Geir Ove Ystmark, administrerende direktør i Sjømat Norge til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

De ser likevel flere punkter hvor Norge kan få bedre vilkår, selv om det i avtalen ble erklært enighet om markedsadgang for sjømat fra Norge i EU. Deler av næringen får tollfrie kvoter.

– Vi har flere produkter som fortsatt har toll, blant annet røykt laks. Vårt mål er fri adgang til EU slik annen industri har, sier Ystgård.

Fornøyd fiskeriminister

Fiskeriminister Elisabeth Aspaker (H), er i likhet med interesseorganisasjonen fornøyd med hva partikollega Helgesen kunne presentere mandag morgen.

– EU er vårt viktigste marked og det har stor betydning for norsk sjømatnæring at vi nå har fått på plass flere nye tollfrie kvoter, sier fiskeriministeren i en pressemelding.

Aspaker ser positivt på den forelengede perioden på sju år.

– Til sammen har vi fått en avtale som gir økt forutsigbarhet for næringen og kvoter som legger til rette for mer bearbeiding i Norge av sild og makrell. Det er positivt for industrien i Norge og viktig for å utvikle nye markeder for disse fiskeslagene nå som det russiske markedet er stengt, sier Aspaker.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

Venstres fiskeripolitiske talsmann, Pål Farstad, er i likhet med Aspaker begeistret for de bedrede vilkårene fiskerinæringen har fått.

– Avtalen er særdeles viktig for å gi norsk fiskeri- og sjømatnæring friere adgang til EU-markedet. Vi ser fram til at avtalen legges fram for Stortinget, og det er grunn til å rose arbeidet fra statsråd Helgesen og regjeringen, sier Farstad til NTB

Les også: Slik skal Aspaker få havbruksnæringa til å vokse

Romfolk

Avtalen skal i tillegg til konkrete tiltak som tollfrie kvoter brukes på mer diffuse målsettinger, som styrking av «demokratiske prosesser» og «respekten for menneskerettigheter», skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

– Blant annet vil vi søke å bedre romfolks levekår. Samtidig fortsetter støtten til det sivile samfunn. Regjeringen viderefører også et eget fond for å fremme anstendig arbeid i mottakerlandene i samarbeid med arbeidslivets parter her hjemme. Vi vil også prioritere tiltak for å bekjempe grenseoverskridende kriminalitet, blant annet i arbeidslivet, sier Vidar Helgesen (H) i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I tillegg til det eksisterende fondet, skal det opprettes et fond på 850 millioner kroner. «Det er en rekke utfordringer i Europa som gjelder flere land eller hele regioner og krever innsats over landegrensene. Formålet med det nye fondet er å støtte opp om slike initiativer og tiltak, og kan også inkludere land som ikke er mottakere av EØS-midler. Dette åpner opp for samarbeid med for eksempel Ukraina og Moldova», heter det i pressemeldingen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Norge plikter å gi tilreisende romfolk tak over hodet

Delt opposisjon

Anniken Huitfeldt (Ap) mener regjeringen har forhandlet fram en god EØS-avtale for de kommende årene.

– Jeg kjenner ikke alle detaljene, men er meget tilfreds med at forhandlingene har kommet i havn. Norge bidrar med betydelige beløp til mange EU-land i en

Liv Signe Navarsete (Sp) er ikke fornøyd med EØS-avtalen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
Liv Signe Navarsete (Sp) er ikke fornøyd med EØS-avtalen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

vanskelig økonomisk situasjon, mens norsk næringsliv får gode muligheter gjennom avtalen, sier leder i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, Anniken Huitfeldt til NTB.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Senterpartiets Liv Signe Navarsete sitter i samme komité, men er langt fra enig med komitékollega Huitfeldt. Hun kaller avtalen et knefall for EU.

– Det er ingen bestemmelse i EØS-avtalen som pålegger Norge å betale EØS-midler. Økningen i EØS-midler er kun et resultat av regjeringens manglende vilje og evne til å forsvare norske interesser overfor EU, sier Navarsete til NTB.

Navarsete peker på at budsjettet EU-kommisjonen la fram i mai, innebar nominelle kutt i samhørighetsmidlene i EU.

– Mens EU selv betaler mindre, synes regjeringen tydeligvis det er greit at de gir ut mer av norske skattebetaleres penger til ulike EU-prosjekter, sier Navarsete.

Senterpartiet mener en stor del av midlene har gått til feil formål.

– Gjennom EØS-midlene har Norge bevilget millioner av kroner til blant annet fuglekasser i Romania og museum i Polen. Effekten av midlene er i mange tilfeller svært tvilsom, påpeker Navarsete, som viser til Riksrevisjonen.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– De har konkludert med at det er usikkert i hvor stor grad det kan dokumenteres at de norske EØS-midlene bidrar til sosial og økonomisk utjevning.

Les også: Vil gi sosialhjelp til romfolk og andre EØS-borgere

KrF: Underlig av Navarsete

Kristelig Folkeparti mener regjeringen har gjort en god jobb med den ferske EØS-avtalen. De stiller seg undrende til Senterpartiets kritiske utspill.

– Det er underlig at Sps Liv Signe Navarsete kaller denne avtalen et «knefall for EU» når de avtalene som ble forhandlet fram av regjeringen Senterpartiet satt i, ble kritisert for stor spredning på mange programmer, sier stortingsrepresentant Hans Fredrik Grøvan til NTB.

Han mener for stor spredning av EØS-midlene har preget tidligere avtaler, noe som ifølge Riksrevisjonen øker risikoen for svakere måloppnåelse.

– Det er viktig at det norske bidraget fører til en konsentrert og målrettet innsats for å redusere de sosiale og økonomiske forskjellene i EØS-området, sier Gørvan, som mener midlene nå ser ut til å være konsentrert om færre programområder.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Støtte til innovasjon og forskning, videreføring av satsing på klima- og energitiltak og det å styrke demokratiske prosesser og bekjempe ungdomsledighet i land som Ukraina og Moldova, er viktige tiltak som kan bidra til å redusere forskjeller i et presset Europa, mener Gørvan.

– Mer til kriserammet Europa

Sosialistisk Venstreparti mener EØS-avtalen står på stedet hvil og mener sosiale tiltak burde vært langt høyere prioritert.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– De burde sørget for at en større del av midlene går til sosiale tiltak i et kriserammet Europa og kanskje spesielt til romfolk, som er i en veldig vanskelig situasjon i mange EU-land, sier stortingsrepresentant Snorre Valen til NTB.

Han mener den ferske avtalen om EØS-midler på 388 millioner euro, rundt 3,4 milliarder kroner, ikke inneholder endringer av stor betydning.

– Generelt er vi mot EØS-avtalen, men vi merker at viljen til å betale midlene er ganske stor. Det er ikke mange månedene siden en slet med å skaffe finansiering til syriske flyktninger, så det er et spørsmål om politiske prioriteringer, påpeker Valen.

Fakta om EØS-midlene

* EFTA-landene Norge, Island og Liechtenstein betaler bidrag til sosial og økonomisk utjevning i EUs mindre velstående land.

* Bidraget er ingen formell kontingent for EØS-avtalen og tilgangen til EU-markedet, men oppfattes av mange i praksis slik.

* Midlene for 2009– 2014 var på 1,79 milliarder euro og hadde 16 mottakerland. Norge sto for 97 prosent av potten.

* EU og de tre EFTA-landene startet 22. januar i fjor forhandlingene om neste bidrag

* Først 20. juli kunne Norge erklære enighet om 400,3 millioner euro i året til i alt 15 EU-land, hvorav Norges andel er 388 millioner.

* Avtaleperioden blir utvidet fra fem til sju år og gjelder fra 2014 til 2021. Samlet sum for perioden blir rundt 2,8 milliarder euro.

(Kilder: UD, NTB) (©NTB)