Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon
Fakta om skatt på landbrukseiendom:
* Regjeringen vil for statsbudsjettet 2016 fjerne skattefritaket på omsetning av landbrukseiendom innen familien.
* Skattefritaket gjelder i dag dersom gården har vært eid av nåværende eier i mer enn ti år.
* Tre av fire bønder selger gården innen familien, ifølge Norges Bondelag. For disse vil forslaget innebære en skatteskjerpelse.
* Samtidig vil regjeringen gi skattelettelse for dem som selger gården ut av familien.
* Forslaget vil ifølge Bondelagets beregninger gi en skatteskjerpelse på rundt en halv million kroner for mange familier. (©NTB)
– Tilrettelegging for store bruk må ikke må gå utover de små og mellomstore brukene, sa Line Henriette Hjemdal da Stortinget onsdag behandlet årets jordbruksoppgjør.
Venstre og hennes eget parti KrF sikrer flertall for årets jordbruksavtale.
Den innebærer nettopp at vanlige familie- og deltidsbruk i norske bygder fratas statstilskudd, som i stedet overføres til de aller største brukene.
Det går fram av ABC Nyheters offentliggjøring av at noen av de største får opptil 1,4 million kroner mer fra staten - nettopp på bekostning av mindre bruk.
Opplysningene ble tema i debatten, der landbruks- og matminister Sylvi Listhaug var svært fornøyd med omfordelingen:
– På to oppgjør har vi fått gjennom den største endringen i jordbruksavtalens historie, spesielt på strukturendringer, sa Listhaug i Stortinget.
Les også: Listhaug til nytt angrep på Småbrukarlaget
Hva sier så Line Henriette Hjemdal til at økningen av tilskudd til de største brukene, stikk i strid med det hun sa, tas fra de mindre og mellomstore?
– Det kan se sånn ut ut fra artikkelen i ABC Nyheter. Det vil jeg gå inn i. Det overordnede målet er økt matproduksjon. Da må vi ha med oss små og mellomstore bruk, sier Hjemdal til ABC Nyheter.
Hun forteller at KrF i fjor fikk på plass igjen penger til små sauebønder og økte tilskuddene til alle melkeprodusenter.
SVs Karin Andersen protesterte sterkt på omfordelingen, og advarer om at det kan føre til at mange små bruk i distriktene legges ned og arealer går ut av drift. SV foreslår å reversere dette og gjeninnføre tak på hvor mye ett bruk kan motta fra det offentlige, noe det ikke blir flertall for.
Også Arbeiderpartiet kritiserer omleggingen:
– Listhaug sa at strukturendringen er den største som noen sinne er gjort. Og det har Venstre og KrF vært med på, påpekte Odd Omland.
Høyres Gunnar Gundersen ser derimot positivt på omfordelingen av statens penger:
– Vi bare diskriminerer de store litt mindre enn før, sa han.
Les også: Per Olaf Lundteigen gjør opprør mot jordbruksoppgjøret
Et annet stridsspørsmål i stortingsdebatten var hvilken inntektsutvikling bøndene skal forespeiles.
Regjeringspartiene, Venstre og KrF mener inntektsutviklingen må være minst på linje med andre gruppers.
Men de snakker om utvikling i prosent. Med samme prosentsats for bønder, som ligger langt under i inntektsnivå, og andre, vil inntektsgapet i kroner bare øke.
Senterpartiet foreslo derfor følgende:
«Stortinget ber regjeringen legge til grunn kronemessig lik inntektsutvikling som andre grupper som inntektsmål for jordbruket.»
Artikkelen fortsetter under annonsenDette vil KrF stemme ned, selv om de har programfestet akkurat det samme.
– Hvorfor støtter dere ikke forslaget om kronemessig utvikling, som dere jo er enige i, Hjemdal?Ligger det bindinger i samarbeidsavtalen med regjeringspartiene?
– Nei, samarbeidsavtalen hindrer oss ikke, svarer Line Henriette Hjemdal.
Hun bekrefter at partiprogrammet går inn for å redusere inntektsgapet i forhold til andre grupper. Da holder det ikke med prosentvis lik utvikling.
Artikkelen fortsetter under annonsen– I fjor var vi med på en avtale i en veldig spesiell situasjon. En avtale som la til rette for 26.900 kroner i inntektsutvikling. Vi sluttet oss da til en merknad sammen med regjeringspartiene og Venstre, om prosentvis i fjor. Det skal vi være ærlige på. Det var et kompromiss, sier hun.
– Når Sp fremmer forslag som kun støttes av dem selv, er det et demonstrasjonsforslag. Jeg vil heller jobbe for å styrke bøndenes inntekt enn å legge fram verbalforslag som ikke fører til noe politisk gjennomslag, sier Hjemdal.
– Men da stemmer du ned Krfs eget standpunkt?
– Det går på formuleringer i forslaget, og på at Sp får stemt ned sin politikk. For det er intet flertall i salen. Da kan de som ikke ønsker kronemessig lik eller bedre utvikling, bruke i debatten at det ble nedstemt, sier Line Henriette Hjemdal.
