Hellas advarer eurosonen

En gresk uttreden av eurosonen kan bety begynnelsen på slutten for valutasamarbeidet, advarer Hellas.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Forrige uke kalte Hellas' statsminister Alexis Tsipras kreditorenes forslag til en ny reformavtale for absurd. Denne uka advarer han mot vidtrekkende konsekvenser uten en avtale som kan holde grekerne i det europeiske valutasamarbeidet.

– Det vil være begynnelsen på slutten for eurosonen, sier han til den italienske avisen Corriere della Sera.

Ved utgangen av måneden må Hellas innfri over 1,5 milliarder euro i låneavdrag til Det internasjonale pengefondet IMF.

Det er penger grekerne trolig ikke har. Men de har fortsatt ikke klart å bli enige med långiverne i EU og IMF om vilkårene for en siste utbetaling av 7,2 milliarder euro fra landets kriselån.

Ringvirkninger

Om Hellas skulle gå bankerott og presses ut av hele eurosamarbeidet, kan det gi ringvirkninger for andre utsatte land, mener Tsipras.

– Om Europas politiske ledelse ikke kan håndtere et problem som Hellas, som utgjør 2 prosent av den samlede økonomien, hvordan vil markedene reagere på land som står foran mye større problemer? Som Spania eller Italia, som har en statsgjeld på 2 milliarder euro, sier Tsipras ifølge nyhetsbyrået DPA.

– Dersom Hellas går konk, vil markedene øyeblikkelig se etter neste offer. Om forhandlingene mislykkes, vil kostnaden for europeiske skattebetalere bli enorm.

Grexit

Eurolandene fryktet en gresk uttreden av valutaen, en såkalt grexit, også for fem år siden. Men holdningen denne gang er at en slikt utfall trolig ikke vil være like ødeleggende.

De andre landene i valutasamarbeidet står bedre rustet, og Den europeiske sentralbanken har sørget for å pumpe penger inn i økonomien.

– Den tyske regjeringen har i noen tid sagt at eurosonen kan tåle en gresk uttreden, påpeker Financial Times' kommentator Gideon Rachman om valutasamarbeidets mektigste land.

– Mens statsminister Angela Merkel fortsatt ser ut til å ville holde grekerne inne av geopolitiske årsaker, virker det tyske finansdepartementet å helle mot å la Hellas gå.

Krav

De andre eurolandene krever reformer og innstramminger for å betale ut nye lånemidler, mens den venstreorienterte greske regjering krever lettelser for en utarmet økonomi.

– Europa og de internasjonale institusjonene må innse at innstrammings-politikken har slått feil. Det er ikke en enkel avgjørelse, men vi må tenke på de økonomiske kostnadene ved en varig krise, sier Tsipras i det italienske intervjuet.

Nå har grekerne lagt fram motforslaget sitt for EU og IMF, ifølge nyhetsbyrået AFPs kilder. De har sagt de går med på reformer, men vil fortsatt ikke ha noe av kravene om pensjonskutt.

Ett av forslagene nå er å forlenge låneprogrammet fram til mars neste år.

Haster

– Hver dag teller for å få jobben gjort. Vi ønsker å beholde Hellas i eurosonen, men solidaritet blant europeiske land betyr at Hellas må innføre visse tiltak, lyder advarselen fra Tysklands statsminister Angela Merkel før hun og Frankrikes president François Hollande møter Tsipras til nye diskusjoner onsdag.

Da vil det vise seg om grekernes motforslag kan danne grunnlaget for en avtale.

– Det er ikke mye tid igjen, sier Merkel ifølge DPA.

Les også: Merkel til Hellas: Det haster


Les også: Hellas skyver reg­nin­gene foran seg

Personvernpolicy