Jordbruksoppgjøret:

Bondeorganisasjonene lar storbøndene beholde pengene

LAR STORBØNDENE BEHOLDE SITT: De fleste av storbøndene som fikk omfordelt hundretusener til seg i forrige jordbruksoppgjør, får ikke pengene inndratt av at Ann Merete Furuberg (Bonde- og småbrukarlaget) og Lars Petter Barntes (Bondelaget) fredag overrakte sine krav til Leif Forsell (til høyre) i årets jordbruksoppgjør.  Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.
LAR STORBØNDENE BEHOLDE SITT: De fleste av storbøndene som fikk omfordelt hundretusener til seg i forrige jordbruksoppgjør, får ikke pengene inndratt av at Ann Merete Furuberg (Bonde- og småbrukarlaget) og Lars Petter Barntes (Bondelaget) fredag overrakte sine krav til Leif Forsell (til høyre) i årets jordbruksoppgjør. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix.

Landets storbønder fikk som meldt hundretusener, ja millionbeløp på bekostning av de mindre, som følge av fjorårets jordbruksoppgjør. Det vil Bondelaget og Bonde- og Småbrukarlaget i hovedsak la dem få beholde.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Slik foregår jordbruksoppgjøret

Slik foregår jordbruksoppgjøret

I jordbruksoppgjøret forhandler staten med Norges Bondelga og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om de økonomiske vilkårene for landets bønder.

De viktigste inntektssidene som påvirkes av jordbruksoppgjøret er hvilke priser bøndene skal få for varene, og tilskudd fra staten.

Formelt hører ikke skattebestemmelser innunder jordbruksavtalen, men partene har de siste årene også lagt til grunn et jordbruksfradrag fra skatten.

Her er de viktigste datoene for jordbruksoppgjøret 2015:

  • Jordbruket presenterer sitt krav fredag 24. april
  • Staten skal etter planen presentere sitt tilbud tirsdag 5. mai
  • Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet fredag 15. mai

Les mer om jordbruksavtalene hos Landbruks- og matdepartementet

Les om jordbrukskoppgjør hos Norges Bondelag

Omfordelingen av statens tilskudd fra små- og mellomstore bønder som følge av fjorårets jordbruksoppgjør og stortingsbehandling, vakte ramaskrik da ABC Nyheter offentliggjorde virkningene.

Store gartnere fikk opptil 32 ganger så mye i tilskudd, opp fra 44.000 til 1,4 millioner kroner - og det bare i første av to utbetalinger i år.

Les også: Sylvi Listhaug 32-doblet tilskuddene til de største

Les også: Utløser stor omfordeling i norske bygder

– Vi tar ikke omkamp

Spørsmålet var da om Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag ville «presse tannpastaen tilbake på tuben» i sitt krav til årets jordbruksoppgjør, som de overrakte til staten fredag formiddag.

– Dette er et tema jordbruket brøt på i fjor, sammen med spørsmålet om inntektsnivå. Vi tar ikke en omkamp, men vi ser vi har rett til å diskutere saken på nytt igjen, sier Bondelagets leder Lars Petter Barntes til ABC Nyheter.

I kravdokumentet går det fram at landbruksorganisasjonene går inn for å gjeninnføre et tak for hvor mye statstilskudd ett enkelt bruk skal kunne få på ulike tilskuddsordninger.

Men stort sett er taket dobbelt så høyt som grensene som var satt før regjeringen sammen med Venstre og KrF fjernet i fjor.

Landbruket går inn for å gi tilskudd opp til 100 melke- og ammekyr, 500 for andre storfe, 250 melkegeiter, 400 sauer, 400 dekar grønnsaker, 100 dekar frukt og 200 dekar bær.

Tar ikke pengene tilbake

– I hvilken grad vil grensene dere setter for hvert bruk, føre til at storbønder får redusert sine tilskudd?

– Vårt forslag gir reduksjon i overføringene til noen få. Det er viktig at vi må bruke tilskudd til redusere ulemper med klima, beliggenhet og strukturulemper, sier Bartnes, som ikke har tall for hvor mange som blir rammet dersom jordbrukets krav blir fulgt opp.

Bondelaget understreker imidlertid at taket som blir satt, vil forhindre store, nye omfordelinger framover.

– Vi har sett surrealistiske forskjeller og forventer at statens tilbud vil gi en grunnleggende gjennomgang av virkningene av statens opplegg i fjor, sier Småbrukarlagets leder Ann Merete Furuberg.

Mildere Listhaug-vri i år?

Statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell i Landbruks- og matdepartementet, forteller at hovedhensikten med fjorårets omfordeling av tilskudd fra små til store bruk, var å oppfylle Stortingets mål om økt matproduksjon.

– Da virker det formålstjenelig å omfordele tilskuddene, sier han.

Han ønsker ikke å forskuttere statens tilbud, som legges fram 5. mai, men uttaler seg på en måte som gir grunn til å tro at like dramatiske omlegginger ikke skjer i år.

– Ga fjorårets omfordeling til de store brukene tilstrekkelig virkning, Leif Forsell?

– Det ble gjort betydelige omfordelinger i fjor. Så er det jo sånn at statens tilbud i fjor ble justert i den avtalen som gjort mellom regjeringen og samarbeidspartiene Venstre og KrF på Stortinget. Da er det grunn til å tro at vi ikke starter igjen med utgangspunkt i statens tilbud fra i fjor.

– Det må ligge til rette for noe mer moderate endringer i virkemiddelbruken. Også fordelingen etter størrelse kan bli tema i diskusjon om virkemidler, understreker Forsell.

Venstre og KrF setter grenser

I en felles pressemelding fra Venstres stortingsrepresentant Pål Farstad og KrFs Line Henriette Hjemdal, gjør de klart at de forventer at regjeringen og landbrukets organisasjoner klarer å bli enige om en avtale, slik at oppgjøret ikke må forhandles om i Stortinget, slik det endte i fjor.

- I fjor tok KrF og Venstre et ansvar vi ikke skal ha. For at forhandlingenes legitimitet skal opprettholdes bør ikke Stortinget være involvert utover å vedta resultatet. Da må regjeringen lytte til Stortinget, sier Hjemdal.

Regjeringen er avhengig av støtte fra samarbeidspartiene for å få flertall i Stortinget.

«I forbindelse med behandlingen av fjorårets oppgjør uttalte et flertall på Stortinget at det skal legges til rette for både små og store bruk, at matproduksjon skal økes og at inntektsveksten i landbruket skal være på linje med andre grupper.», skriver de to.

– For at vi skal øke matproduksjonen, trenger vi at alle arealer tas i bruk. Da må vi sikre at det også er lønnsomt å produsere på de små og mellomstore brukene. I tillegg må kornøkonomien styrkes og melkeproduksjonen opprettholdes i distriktene, sier Hjemdal.

Inntektsvekst eller tap?

– Inntektsveksten er den viktigste faktoren for at nye personer skal komme inn i landbruksnæringen, og for at vi kan beholde de som allerede er der. I dag er det et inntektsgap mellom bønder og andre grupper, dette bør reduseres dersom landbruket skal være en attraktiv arbeidsplass, sier Farstad.

Departementsråd Leif Forsell slår fast at det KrF, Venstre og de andre partiene ga som signal fra Stortinget i fjor, var at bøndene skal ha en prosentvis lik inntektsutvikling som andre.

Det innebærer at landbrukets folk vil sakke ytterligere akterut inntektsmessig. Likt prosenttillegg på gjennomsnittsinntekter som ligger langt under landet for øvrig, vil øke inntektsgapet.

Personvernpolicy