Startskudd for jordbruksoppgjøret 2015:Bøndene krever 950 millioner kroner i årets jordbruksoppgjør

Lederne Lars Petter Barntes i Norges Bondelag og og Ann Merete Furuberg i Norsk Bonde- og Småbrukarlag troppet fredag klokka 10 opp i Landbruks- og matdepartementet med sine felles krav til staten i årets jordbruksoppgjør.

De legger på bordet et krav om å øke ramma med 950 millioner, som tilsvarer 24.200 kroner for ett års arbeid. Beløpet skal også dekke avkastning på investeringene gårdbrukerne har gjort i bruket.

Andre grupper forventes å få 16.200 kroner mer i årslønn. Dersom regjering og Storting mot formodning skulle innfri krvet, ville noe av inntektsgapet mellom matprodusenter og resten av befolkninga, bli knappet noe inn.

– Dagens krav er lavere enn det landbruket endte opp med som avtale med den rødgrønne regjeringen i 2013 - både når det gjelder ramme, per årsverk og reduksjon av forskjeller, kommenterer Senterpartiets næringspolitiske talsmann Geir Pollestad overfor ABC Nyheter.

Går ned på kravene

Kravet innebærer prisøkninger på 380 millioner kroner, tilsvarende 80 kroner per innbygger i Norge.

Så forutsetter landbrukets folk at staten skal øke sine tilskudd med 490 millioner kroner. Dessuten vil et spesielt landbruksfradrag på skatten bety 55 millioner. Videre har landbruket 25 millioner kroner til gode fra i fjor.

I 2014 var utgangskravet til bøndene 1,5 milliarder kroner. Det endte med ca. 400 millioner i inntekter som følge av økte priser, men ikke én krone mer i statlige tilskudd. Derimot omfordelte regjeringen store summer fra små til de aller største brukene.

Les også: Sylvi Listhaug 32-doblet tilskuddene til de største

Les også: Utløser stor omfordeling i norske bygder

Mer mat med storbøndene?

- Den politikkendringen som kom i fjor, var vi sterkt uenig i, sier Ann Merete Furuberg idet kravet ble overlevert og partene gikk inn i et møte.

- Skal vi øke matproduksjonen i Norge, slik alle på Stortinget er enige i, må vi sørge for at alle gårdsbruk får ta del i inntektsveksten, sier hun.

Sylvi Listhaug, Erna Solberg og KrFs Line Henriette Hjemdal understreker derimot at det er viktig at større bruk får mer tilskudd, dersom målet om mer norsk mat skal oppnås.

I kravet innfører bondeorganisasjonene igjen tak for hvor mye av ulike tilskudd det enkelte bruket kan få.

Les også: – Viktig at store bruk for mer tilskudd fra staten

Kornproduksjonen stuper

I kravet ligger et ønske om å øke kornprisene med 12 øre. Organisasjonene viser til at stadig større kornarealer går ut av bruk. I sentrale strøk legges store kornarealer over til grasproduksjon.

- I fjor økte vi prisen på korn med 5 øre per kilo. Ca. 80 prosent av dyrefôret som brukes i Norge, er produsert i Norge, sier statens forhandlingsleder, departementsråd Leif Forsell, til det.

- Det syns jeg er ganske bra. Det er veldig lønnsomt å bruke de grasressursene man har.

Les også: Spire fikk Bondelaget på kroken

Færre og færre gjør mer

Landbruket har de siste ti årene effektivisert arbeidsforbruket i gjennomsnitt med 4,4 prosent i året, noe som er enestående i norsk næringsliv. Effektiviseringen innebærer at færre bønder produserer tilnærmet like mye, og at den enkelte bonde gjør arbeidet mer effektivt.

I dette oppgjøret forventer de tekniske ekspertene i Budsjettnemnda at arbeidseffektiviteten vil øke med 2,2 prosent fra 2015 til 2016.

Les hele kravet her

Artikkelen er oppdatert