Finanstilsynet bekymret for nordmenns familieøkonomi

I sin rapport «Finansielt utsyn 2015» skriver tilsynet at svakere utsikter og økt usikkerhet for norsk økonomi isolert sett vil bidra til å dempe husholdningens lånelyst. Så kommer advarselen:

– Det er imidlertid en fare for at utsiktene til en langvarig lav rente og lett tilgang på kreditt kan bidra til at den sterke veksten i gjeld og boligpriser likevel vedvarer, sier Finanstilsynets direktør Morten Baltzersen.

– Det vil øke husholdningenes gjeldsbelastning ytterligere og bidra til å holde etterspørselen etter varer og tjenester oppe i en tid, men en slik utvikling er ikke bærekraftig. Risikoen for et senere kraftig tilbakeslag og finansiell ustabilitet, vil i så fall øke, sier han.

Også Norges Eiendomsmeglerforbund (NEF) mener vedvarende boligprisvekst ikke vil være bærekraftig på sikt.

– Det vil forsterke misforholdet mellom husholdningenes gjeld og inntekt og bygge fallhøyde som øker risikoen for en hard landing i boligmarkedet, sier administrerende direktør Carl O. Greving.

Drevet av etterspørsel

Det overordnede bildet i Norge er at boligprisene fortsetter å stige i et galopperende tempo, til tross for økonomisk usikkerhet.

– Utviklingen i bolig- og kredittmarkedet har økt risikoen for finansiell ustabilitet, sier Baltzersen.

Han understreker at det i en slik situasjon er viktig at bankene sørger for å bygge opp kapital, slik at de står rustet til å takle en eventuell brå nedtur.

Oljeprisen har det siste halvåret etablert seg på et langt lavere nivå enn i fjor sommer. Det skjer samtidig med en varslet nedgang i investeringstakten på norsk sokkel. Analytikerne tror derfor på en svakere utvikling i norsk økonomi, men en relativt myk landing.

Men lave renter internasjonalt tvinger også norske renter ned. Dermed blir det billig å låne. I sum bidrar lav rente, lav boligbeskatning, lav ledighet, høy reallønnsvekst og tilflytting til sentrale områder til en etterspørselsdrevet boligprisvekst.

«Problemlån»

Finanstilsynet trekker opp et «vekstscenario» og et «stagnasjonsscenario».

I den første analysen antas Norges BNP å vokse med «i overkant av 2 prosent per år», oljeprisen å ta seg opp, rentene forbli lave og ledigheten forholde seg lav. I dette scenarioet ventes boligprisene fortsatt å stige og dermed gjeldsbelastningen å øke.

I motsatt fall blir veksten lav, ledigheten økende, oljeprisen fallende og internasjonale renter økt med 3 prosentpoeng. Det vil gi redusert kredittvekst og lavere boligpriser, men fortsatt høy gjeldsbelastning.

Resultatet vil bli en «sterk økning i bankenes problemlån», frykter Finanstilsynet.

For å forebygge dette foreslo tilsynet i mars en forskrift som vil gjøre det vanskeligere å få lån. Også NEF mener at det må tas grep for å bremse kredittveksten, gjennom en midlertidig innstramming i bankenes utlånspraksis.

Regjeringen har flere ganger advart mot boligprisveksten.

– Nordmenn har høy gjeld, og den øker fortsatt. De fleste har mye å gå på i sin privatøkonomi. Men mange kan også få store problemer hvis ting endres, sa finansminister Siv Jensen (Frp) til Aftenposten tirsdag.