Meny

Knut Storberget om jordbruksoppgjøret:

– Nå er det nok stordriftsatsing!

MENER DET BIKKER NÅ: Knut Storbergets parti har hele tiden siden krigen gått inn for strukturrasjonalisering, at småbruk slås sammen til større. Nå mener Storberget at grensa er nær ved å bli nådd. Foto: Thomas Vermes/ABC Nyheter.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Ap's landbrukspolitiske talsmann mener grensa er i ferd med å bli nådd for omlegging til store bruk i Norge.
Slik foregår jordbruksoppgjøret

I jordbruksoppgjøret forhandler staten med Norges Bondelga og Norsk Bonde- og Småbrukarlag om de økonomiske vilkårene for landets bønder.

De viktigste inntektssidene som påvirkes av jordbruksoppgjøret er hvilke priser bøndene skal få for varene, og tilskudd fra staten.

Formelt hører ikke skattebestemmelser innunder jordbruksavtalen, men partene har de siste årene også lagt til grunn et jordbruksfradrag fra skatten.

Her er de viktigste datoene for jordbruksoppgjøret 2015:

  • Jordbruket presenterer sitt krav fredag 24. april
  • Staten skal etter planen presentere sitt tilbud tirsdag 5. mai
  • Jordbruksforhandlingene skal være avsluttet fredag 15. mai

Les mer om jordbruksavtalene hos Landbruks- og matdepartementet

Les om jordbrukskoppgjør hos Norges Bondelag

Arbeiderpartiets landbrukspolitiske talsmann, Knut Storberget reagerer på offentliggjøringen i ABC Nyheter forrige uke om hvordan regjeringspartiene, Venstre og KrF i år har vridd statlige landbrukstilskudd vekk fra små- og mellomstore, over til de aller største brukene.

– Vi har vært tilhengere av å strukturrasjonalisere landbruket. Men det vi ser nå når jeg reiser rundt i fylkene, er at vi er i ferd med å nærme oss en grense, sier Knut Storberget til ABC Nyheter.

Les: Sylvi Listhaug 32-dobler støtten til de største

Sylvi Listhaug utløser stor omfordeling i norske bygder

– Derfor må vi tenke oss om

– Stordriftsfordeler begynner nå å nærme seg stordriftsulemper, mener Storberget.

– Lange transportetapper, behov for store arealer til spredning av gjødsel, fôrbehov og  ytelser som kreves for å forrente en kapital, er blant grunnene han lister opp.

Han mener at Norge er laget slik at det blir for «trælete» med lange avstand til jordstykkene når brukene blir for store.

– En uheldig fordelingsprofil i tillegg, gjør at jeg mener at vi må tenke oss nøye om i årets jordbruksoppgjør, legger Storberget til.

Les også: Må kjøre traktor 1800 timer året - fordi bruket er så stort

Alle snakker om små bruk

– Hvis Norge skal klare å nyttiggjøre oss all jorda, er vi avhengige av mindre bruk også, sier Storberget.

– Regjeringen sier jo også at vi skal beholde store og små bruk over hele landet?

– Jeg har lagt merke til at statsråden sier vi skal ha landbruk over hele landet basert på norske ressurser. Da må vi passe på. Virkemidlene må ikke gå bare til å forsterke de store. Da blir mye jord lagt brakk.

Han forteller at Ap i fjor advarte mot stordriftsprofilen i jordbrukspolitikken som ble vedtatt av de fire samarbeidspartiene.

Ber om samarbeid med V og KrF

– Vi mente dette var å gå for langt. Vi er ikke overrasket over dette resultatet og håper Venstre og KrF også oppdager det, sier Storberget.

Han oppfordrer Venstre og KrF til samarbeid om en annen landbrukspolitikk. 

– Ap er parat til å danne flertall sammen med konstruktive partier i Stortinget. Men aller helst bør det bli enighet i forhandlingene mellom staten og jordbruket om en ny jordbruksavtale, sier Knut Storberget.

Les også: Lundteigen: – Nå må ikke Ventre og KrF gjemme seg

I fjor la Arbeiderpartiet fram sin nye landbrukspolitiske plattform,  Den fikk positive reaksjoner.

Les: Furuberg: – Arbeiderpartiet har skjønt det!

Grue tror det ikke før han får se det

Per Harald Grue er en av nestorene i norsk landbrukspolitikk. I en mannsalder var han departementsråd i Landbruksdepartementet. Etter at han gikk, skrev Grue, skrev i fjor historieverket om norsk landbrukspolitikk fra 1970 til 2010.

– Hva sier du til at Arbeiderpartiet, som i tiår etter tiår har fremmet strukturrasjonalisering i landbruket, nå varsler at grensa er i ferd med å bli nådd?

–  Jeg tror ikke Storberget mener at man skal stoppe strukturrasjonalisering. Men endringer som ikke er bedriftsøkonomisk lønnsomme, er ikke ønsket. Setter folk inn en melkerobot uten å ekspandere produksjonen eller bruke tida til annet produktivt arbeid, er det ikke lønnsomt, sier Grue til ABC Nyheter.

– Ap har jo sammen med andre ansett en effektivisering som en nødvendighet for å utvikle næringen videre. Samtidig har de vært opptatt av at effektiviseringen ikke skal gi sosiale skadevirkninger. Derfor har kombinert med rekke virkemidler som kvoteordninger, konsesjonskrav og ekstra tilskudd til de minste brukene, legger han til.

Vil ha mer rasjonalisering

– Min bedømmelse er at vi i Norge likevel har hatt en strukturendring minst på linje med andre industriland. Grunnen er at det har vært så gode alternative sysselsettingsmuligheter utenom jordbruket, sier Grue.

– Uten reguleringer og ekstratilskudd ville rasjonaliseringen vært dramatisk mye større, slår han fast.

Grue mener uansett at det å effektivisere med vett og forstand er viktig framover i tid.

– Jeg mener landingen av jordbruksoppgjøret i fjor er rimelig fornuftig. Forliket med V og KrF innebar en stor endring i det regjeringen la fram, mener Grue.

– Særlig de siste fire årene av den rødgrønne regjeringen, begrenset den utviklingsmulighetene for de største brukene for mye. Da får en ikke til den økningen i norsk landbruksproduksjon som en ønsker, sier Grue og konkluderer:

– I fjor ble det fornuftige korrigeringer av en politikk som gikk for langt i å berense muligheten til økt produksjon.

En annen rettferdighetssans

Grue for ikke tilslutning fra leder Lars Petter Bartnes i Norges Bondelag.

– Tallene viser en tydelig og villet omfordeling fra mindre bruk over hele landet til de største produsentene. Det blir ikke bedre av at Venstre og KrF i Stortinget fikk reversert kutt som ville ha gitt enda større utslag, kommenterer Bartnes overfor ABC Nyheter.

– Min rettferdighetssans kommer til en annen konklusjon enn statsrådens. Det er rettferdig at alle som bidrar til å produsere mat får noe igjen for det.

– Vi skal øke matproduksjonen, og da må vi utnytte all jorda der den er. Så enkelt. Da trenger vi alle de små og «vanlige» gårdsbrukene, de det er flest av, understreker Bartnes.

Les også: Spire fikk Bondelaget på kroken foran jordbruksoppgjøret
Privatøkonomi
Populært