Hellas' statskasse er bunnskrapt

Hellas er fortsatt ikke enig med de internasjonale kreditorene om utbetaling av de siste 7,2 milliarder euroene i midler fra kriselånene. Statskassa er nå bunnskrapt. Foto: Alkis Konstantinidis / Reuters / NTB scanpix
Hellas er fortsatt ikke enig med de internasjonale kreditorene om utbetaling av de siste 7,2 milliarder euroene i midler fra kriselånene. Statskassa er nå bunnskrapt. Foto: Alkis Konstantinidis / Reuters / NTB scanpix
Artikkelen fortsetter under annonsen

Blakke grekere truer angivelig med å misligholde gjelda om de ikke snart får utbetalt flere lånemidler.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Klokka tikker raskt for en løsning på Hellas' gjeldsproblemer, og Det internasjonale pengefondet utelukker ingen krise.

– En gresk krise kan ikke utelukkes, en hendelse som kan ryste finansmarkedene, sier IMFs sjeføkonom Olivier Blanchard ifølge nyhetsbyrået AFP.

Hellas skylder over 315 milliarder euro, over 2.670 milliarder kroner etter dagens kurs. Den greske statskassa er bunnskrapt når nye låneavdrag forfaller til betaling i løpet av våren.

Men forhandlingene om utbetaling av de siste 7,2 milliarder euroene av de internasjonale kriselånene går svært sakte.

Uten en avtale ved utgangen av april er grekerne ifølge Financial Times forberedt på å misligholde gjeld. De truer ifølge avisen med å holde tilbake i alt 2,5 milliarder euro i avdrag til IMF i mai og juni, noe en anonym, gresk tjenestemann imidlertid avviser overfor DPA.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Forhandlingene fortsetter, sier tjenestemannen

Les også: Putin: Hellas har ikke bedt om pengehjelp

Nervekrig

Utspillene er de foreløpig siste i en langvarig nervekrig mellom pengelense Hellas og kreditorene i resten av eurosonen. I tillegg til nye låneavdrag til IMF trenger regjeringen i Aten også penger til å betale pensjoner og offentlige lønninger.

Forhandlingene om utbetaling av flere krisemidler har pågått i flere uker. Finansministrene i eurosonen møtes igjen 24. april, og håpet er at grekerne og kreditorene innen da kan enes om reformer som endringer i pensjonssystemet og salg av offentlig eiendom.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Diskusjonene skyter fart, men tiden renner fort ut, sier EUs eurokommissær Valdis Dombrovskis til Bloomberg.

– Det er fortsatt en stor jobb å gjøre, store avstander å dekke, før 20. april. Det er datoen da man bør kunne legge fram greske reformlister, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Hellas er konkurs om en uke

Irritasjon

Irritasjonen over den nye regjeringen i Aten er nå stor i deler av Europa. Noen euroland skal være i ferd med å forberede seg på hva som kan skje om grekerne faktisk misligholder gjelda.

Det har aldri skjedd før i valutasamarbeidets 16 år lange historie, så veien er uklar. Men Hellas vil trolig miste tilgangen på krisemidler fra Den europeiske sentralbanken og innføre kapitalkontroll mens flere banker må lukke dørene.

– Selv om det ikke automatisk vil tvinge Hellas ut av eurosonen, vil mislighold gjøre det mye vanskeligere for statsminister Alexis Tsipras å holde landet innenfor den 19 land store sonen, skriver FT.

Spørsmålet så blir om resten av eurosonen har bygget tette nok skott siden starten på eurokrisen til at ringvirkningene ikke blir for ødeleggende.

Artikkelen fortsetter under annonsen

Les også: – Euroen vil kollapse hvis Hellas går ut

Tynnslitt tålmodighet

Kriselån på i alt 240 milliarder euro fra EU og IMF har holdt den greske økonomien flytende siden 2010. Noen tror grekerne kommer til å trenge en tredje lånepakke på rundt 30 milliarder euro i løpet av året, melder nyhetsbyrået Reuters.

Om de skulle få til en midlertidig løsning for våren, kan grekerne uansett ha svekket muligheten for en langsiktig løsning med kreditorene om forlenget løpetid eller et nytt låneprogram med mer kreditt.

Gjentatte utfall mot sparekravene, snakk om en ny vår i forholdet til Russland og krav om krigserstatning fra Tyskland bidrar ikke til godvilje. Tålmodigheten med den nye regjeringen i Aten er svært tynnslitt.