Meny

Utvalg vil vekke Norge av oljedøsen

Produktivitetskommisjonen ble nedsatt kort tid etter valget i 2013, og tirsdag leverer utvalget første del av sin rapport til finansminister Siv Jensen (bildet). Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oljenæringen vil ikke lenger være en motor for vekst i Norge, advarer regjeringens produktivitetskommisjon. Nye næringer må overta.

Produktivitetskommisjonen ble nedsatt kort tid etter valget i 2013, og tirsdag leverte utvalget første del av sin rapport til finansminister Siv Jensen (Frp).

Svake resultater i skole og utdanning, dyre samferdselsprosjekter og et lite framoverlent næringsliv trekkes fram som noen viktige utfordringer.

Jensen håper den omfattende rapporten, på rundt 500 sider, vil skape debatt. Det er tid for en reel vilje til omstilling, mener hun.

– Jeg tror det er noe veldig unorsk hva gjelder sløsing. Jeg tror folk reagerer når de ser overskrifter om prosjekter som går utover sine budsjetter, sier Jensen.

Professor Jørn Rattsø, som har ledet kommisjonen, viser til at produktivitetsveksten i Norge har gått ned de siste ti årene. I tillegg har vi særnorske utfordringer ved at vi har en petroleumsøkonomi.

– Utgangspunktet for omstilling er godt, men det er likevel krevende, sier han.

Midt på treet

Sammenlignet med våre naboland er norsk næringsliv lite variert, og Norge får en middels plassering blant OECD-land på viktige felt, påpeker utvalget.

– Det er en av våre viktigste observasjoner. Vi plasserer oss midt i laget. Men det er ikke godt nok for et topp inntektsnivå over tid, sier Rattsø.

Norge er bare middelmådig på innovasjon, nyetableringer og forskning. Vi har lite kompleksitet i næringslivet og lite privat eierskap sammenlignet med andre land, ifølge rapporten.

– Merkevarer, nettverk og kundelojalitet – vi har lite av det, sier kommisjonslederen.

Les også: Norge må se Kina overta norske oljekontrakter med Russland

Lære av andre

Skal vi klare å legge om, må vi investere i digital infrastruktur og bli flinkere til å lære teknologi og innovasjon av andre, mener Rattsø.

Innspillene blir møtt med jubel hos IKT-Norge. Produktivitetsvekst er avhengig av at offentlig sektor og tjenesteytende næringer dras opp, mener sjeføkonom Roger Schjerva.

– Det trengs en felles, brukervennlig digital plattform for hele offentlig sektor, det trengs egne budsjettmidler for å implementere velferdsteknologi i omsorg og helsetjeneste, og det trengs omorganiseringer for å sikre bedre kultur for å ta i bruk teknologi og fremme bedre styring med IKT-prosjekter, sier Schjerva.

Les også: Monica Mæland vil ikke vri statlig støtte fra olje til vindkraft

Slark i skolen

Kunnskap er den viktigste kilden til økt produktivitet, fastslår utvalget. Nettopp derfor er det så bekymret over at norske elever viser lave ferdigheter i basisfag og at mange faller fra i videregående skole og høyere utdanning. Rattsø mener store grupper får lite ut av utdanningsløpet.

Noe av problemet er at økte ressurser har gått til administrasjon, og har ikke hevet kvaliteten i undervisningen, mener professoren. Et annet er arbeidsmarkedet for lærerne.

– Det er veldig sterkt regulert, preget av flat karriere og flat lønn. Vi bør kanskje diskutere et mer åpent arbeidsmarkedet for lærerne, sier Rattsø, som lufter tanken om å slippe inn andre yrkesgrupper.

Rattsø mener også at kommunene, som eier skolene, må ta et mye bedre ansvar og lederskap.

Les også: Nav-kø i Hordaland hvis oljejobber forsvinner

Ulønnsom veipolitikk

Veibyggingen i Norge er for dyr, påpeker utvalget, som vier samferdsel spesiell oppmerksomhet i rapporten. I tillegg ender prosjektene ofte langt over budsjett.

Rattsø etterlyser bedre beslutningsprosesser, med en bedre avveining av nytte mot finansiering.

– Det må bli en bedre kobling mellom de som skal prioritere og de som skal betale, sier han.

Privatøkonomi
Populært