Meny

Tror ikke ESBs krisetiltak er nok

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Krisetiltakene fra Europas sentralbank er neppe nok til å løse eurosonens problemer, selv om de vil bidra noe, tror observatører.

Den europeiske sentralbanken (ESB) vedtok torsdag å bruke et beløp tilsvarende 10.000 milliarder kroner på vel halvannet år til å kjøpe europeisk statsgjeld. Hensikten er å skape økt aktivitet og vekst i eurosonen.

– Dette er utvilsomt bedre enn ingenting, men jeg er nokså overbevist om at det vil bli behov for mer, sier sjeføkonom Nariman Behravesh i konsulentselskapet IHS til NTB.

Han tror tiltaket både vil skape økt inflasjon, fordi euroen svekkes, og bidra til økte utlån, fordi bankene får mer penger som de kan låne ut til forbrukere og bedrifter. Euroen svekket seg da tiltaket ble kjent.

Likevel er det neppe tilstrekkelig til å få eurosonen ut av den negative veksttakten, mener Behravesh, og antyder at ESB senere kan bli nødt til å sette i verk et mer aggressivt program for oppkjøp av obligasjoner.

– Dette løser i seg selv ingenting, sier DNB-sjef Rune Bjerke til NTB på Verdens økonomiske forum i Davos.

– I seg selv er dette bare en utsettelse av den tiden landene trenger for å handle, sier han.

Vil se økt inflasjon

ESB vil fra mars i år og fram til utgangen av september 2016 kjøpe statsobligasjoner for 60 milliarder euro i måneden.

– Under dette utvidede programmet vil de kombinerte månedlige oppkjøpene av verdipapirer fra offentlig og privat sektor totalt beløpe seg til 60 milliarder euro, sier ESB-president Mario Draghi.

Han legger til at støttekjøpene vil fortsette «til vi ser en varig endring i inflasjonsbanen».

Hensikten med å «trykke penger», slik ESB nå gjør, er å hjelpe euroland som Italia, Hellas og Spania, som er sterkt forgjeldet og sliter med lav vekst.

Noe av pengene vil bli tatt fra eksisterende programmer. Krisetiltaket omfatter også land som har mottatt internasjonal hjelp, som Hellas, men disse statene må oppfylle noen flere krav.

ESB holdt torsdag renten uendret på rekordlave 0,05 prosent, men dette har ikke skapt særlig økt aktivitet. Derfor øker banken nå pengemengden.

Sterk tysk skepsis

Sentralbankene i USA, Storbritannia og Japan har alle satt i gang med å «trykke penger» for å skape økt aktivitet i sine økonomier.

Men tiltaket er omstridt i eurosonen. Valutaunionens klart største økonomi Tyskland frykter ESBs grep skal gjøre Europas gjeldsslaver mindre villige til å gjennomføre upopulære reformer.

– Det som er viktig for meg, er at politikerne handler enda mer besluttsomt for å takle dette, snarere enn å tenke at vi ved å kjøpe oss tid eller ved andre tiltak kan glemme strukturelle reformer, sier Tysklands statsminister Angela Merkel.

Tyskland frykter også inflasjon, men ifølge ferske tall faller nå prisene i eurosonen. Det har skapt frykt for deflasjon snarere enn inflasjon.

ESB kan dermed argumentere for at kjøp av statsgjeld er helt nødvendig for at banken skal oppfylle sitt mandat, som er å holde prisveksten nær, men under 2 prosent.

Frankrike og Italia

DNB-sjef Rune Bjerke deler Merkels uro.

– Særlig de landene som har liten vekst og representerer store økonomier, må ha strukturelle reformer som stimulerer arbeid, gjør noe med pensjonsordningene og rett og slett åpner for mer nyskapning, sier han.

DNB-sjefen mener Frankrike og Italia er de to landene det knytter seg størst bekymring til.

– Der er det gjort minst, og der har man størst behov for vekst og nyskapning.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus