Meny

Oljeprisfall og eurofrykt skaper uro på børsene

Oljeplattformer på Osebergfeltet i Nordsjøen. Foto: Marit Hommedal / NTB SCANPIX

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Oljeprisen hadde tirsdag ettermiddag falt over 5 dollar fatet i løpet av to dager. Norske industriselskaper senker sine forventninger til sysselsettingen, delvis som følge av prisfallet de siste månedene.

Ett fat nordsjøolje ble sent tirsdag ettermiddag omsatt for 51,1 dollar fatet, etter et kraftig fall fra 56,42 dollar mandag morgen.

Tross prisfallet snudde de europeiske børsene oppover på ettermiddagen, og hovedindeksen på Oslo Børs endte opp 0,8 prosent. Den britiske FTSE-indeksen endte imidlertid tilsvarende i minus, mens CAC i Paris falt 0,68 prosent. I Frankfurt var børsnedgangen marginal.

Siden i sommer er oljeprisen mer enn halvert, noe som har skapt betydelig usikkerhet for mange selskaper tilknyttet oljenæringen i Norge. En ny undersøkelse viser at innkjøpssjefene i norsk industri har lave forventninger til sysselsettingen framover.

– Denne tendensen er ikke uventet og forklares nok i all hovedsak av nedgangen i olje- og gassektoren, sier Svein-Egil Hoberg i Norsk Forbund for Innkjøp og Logistikk (NIMA).

Fallende oljeaksjer

NIMAs sysselindeks har falt fra 52,2 i november til 45,5 i desember 2014, ifølge undersøkelsen som ble lagt fram tirsdag. Tall under 50 betyr fall i aktiviteten, mens tall over 50 betyr vekst.

Ifølge NIMA understøtter både Statistisk sentralbyrås (SSB) konjunkturbarometer og arbeidskraftundersøkelse deres egne sysselsettingstall. I tillegg utga Hordaland fylkeskommune nylig en rapport der budskapet er at hver femte arbeidsplass i Hordaland kan forsvinne som følge av kutt i oljebransjen.

De siste dagene har oljeprisfallet gått hardt ut over aksjekursene til oljeselskaper både i Norge og andre deler av verden. Aksjene til BP og Statoil falt henholdsvis 5,1 og 3,15 prosent mandag.

Gresk gjeld

Usikkerhet rundt Hellas' framtid i eurosonen har også bidratt til en turbulent start på uken på verdens børser. Flere av de viktigste europeiske aksjeindeksene falt mandag rundt 3 prosent.

Det venstreradikale partiet SYRIZA ligger an til å vinne det greske valget 25. januar, og partileder Alexis Tsipras håper å få slettet mer av landets statsgjeld.

Dermed kan det bli nervepirrende forhandlinger om gjelden etter valget.

I helgen hevdet det tyske nyhetsmagasinet Der Spiegel at Tysklands statsminister Angela Merkel er åpen for at Hellas kan forlate eurosonen, noe hun ikke har vært tidligere. Tross offisielle tyske forsikringer om at man ønsker at Hellas beholder euroen, har ryktene bidratt til turbulensen på børsene.

– Vil skremme velgerne

Spiegel-saken var basert på opplysninger fra ikke navngitte tyske regjeringskilder, og tyske medier tolket uttalelsene som en advarsel til SYRIZA.

Partiet selv mener Hellas bør beholde fellesvalutaen og har de siste dagene forsøkt å dempe spekulasjonene om en gresk utmelding av eurosonen. Tsipras mener de tyske advarslene er et forsøk på å skremme velgerne fra å stemme på partiet hans.

Hvorvidt truslene er alvorlig ment, er det vanskelig å si. Men enkelte eksperter tror frykten for en «grexit» denne gangen kan være velbegrunnet.

– Markedene domineres nok en gang av muligheten for at Hellas forlater eurosonen, konstaterer sjefanalytiker James Hughes fra trading-selskapet Alpari.

– Etter flere år med politisk strid og milliarder av euro i redningspakker kan vi være nærmere en gresk exit enn noen gang før, legger han til.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus