Skoler og barnehager blir budsjettapere neste år

KUTT I SKOLEN: 80 prosent av Norges kommuner planlegger kutt i grunnskoletilbudene sine. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
KUTT I SKOLEN: 80 prosent av Norges kommuner planlegger kutt i grunnskoletilbudene sine. (Foto: Berit Roald / NTB scanpix)
Artikkelen fortsetter under annonsen

Et flertall av kommunene vil kutte i barnehage- og skoletilbudet neste år. Mangel på lovfestede kvalitetskrav gjør at sektoren nok en gang taper budsjettkampen, mener Utdanningsforbundet.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Artikkelen fortsetter under annonsen

Større klasser og barnehagegrupper, færre vikarer og mindre spesialundervisning. Det venter barnehagebarn og skolebarn i et flertall av landets kommuner neste år, viser en ny kartlegging fra Utdanningsforbundet.

Svarene fra 280 av landets kommuner, viser at over 70 prosent planlegger å kutte i tilbudet til barnehagene med mellom 1 og 5 prosent, og 80 prosent vil kutte tilsvarende for grunnskolen.

Svake rettigheter

Svak kommuneøkonomi oppgis som hovedårsak til kuttene. Leder i Utdanningsforbundet Ragnhild Lied er bekymret:

– Nok en gang er det skoler og barnehager som må bære innsparingen i kommunene. Vi har sett denne utviklingen over flere år nå, sier Lied til NTB.

Ragnhild Lied. Foto: NTB ScanpixRagnhild Lied. Foto: NTB Scanpix

Hun mener utviklingen henger sammen med at skoler og barnehager har langt dårligere lovfestede rettigheter, enn for eksempel barnevern og sosiale ytelser.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

– Disse områdene kan ikke kommunene velge bort. For barnehager og skoler kan kommunene i mye større grad definere minstestandarden for tilbudet, og den er mange steder blitt svært utarmet, sier hun.

– På grensen

Helge Eide, områdedirektør for interessepolitikk i KS, bekrefter at det er lettere for kommunene å kutte i barnehager og skoler enn en del andre områder.

– Kommunene har hatt en sterk utgiftsvekst på lovpålagte felt som barnevern, pleie- og omsorgstjenester og sosialhjelp, og da må de lete etter penger der det er mulig uten å komme i konflikt med lovkrav. Da er både barnehager og skoler aktuelle områder innenfor det som er mulig, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen
Artikkelen fortsetter under annonsen

KS hadde selv en rådspørring blant landets rådmenn tidligere i desember som bekreftet samme tendensen. Eide sier en del av kuttene kan forklares med at elevtallet går ned eller skolestrukturen i mange kommuner endres.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Men det er helt klart også snakk om rene kutt flere steder, og det er det ingen som ønsker. Enkelte rådmenn uttrykte i vår undersøkelse at de nå var presset helt på grensen av det som er ansvarlig, sier Eide.

Steiler mot krav

Utdanningsforbundet har i en årrekke krevd at det skal innføres nasjonale bemanningsnormer for barnehager og skoler. Lied sier de omfattende kuttforslagene til neste år, viser at det haster å få på plass sterkere nasjonale kvalitetskrav.

Det er imidlertid KS sterk motstander av:

– En utvikling av stadig mer rettighetsfesting vil bare skape enda større problemer på lokalt nivå for å finne gode lokale løsninger. Det finnes heller ikke forskning som støtter at bemanningsnormer er en målrettet løsning for å få til bedre resultater, eller større grad av gjennomføring, sier Eide.

Dette er ikke Lied enig i.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Enhver som har barn i skole eller barnehage, skjønner at når mange barn skal dele på lærerens tid og oppmerksomhet, så blir det mindre på hver når mange skal dele. Forskningen bekrefter også dette. Et veldig interessant funn Utdanningsdirektoratet har gjort, viser at skoler som har økt lærertettheten gjennom den fireårige statlige tilskuddsordningen fra 2013, har redusert andelen elever med spesialundervisning, sier Lied.