Meny

Slik ble økonomien for norske bønder i 2013:

Bondeinntektene stupte 4 prosent i 2013

DÅRLIG INNTEKTSUTVIKLING: Det lønnet seg mindre å jobbe i landbruket i fjor. Illustrasjonsfoto: Colourbox.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

Bøndenes inntjening gikk motsatt vei av landets lønnstakeres i 2013, viser ferske tall. Bøndene: Minus 4 prosent. Industriarbeiderne: Pluss 3,5.

Bøndenes inntekt gikk ned 5 prosent til gjennomsnittlig 255.500 kroner per årsverk i 2013. Medregnet det spesielle skattefradraget i landbruket gikk inntekten ned 4 prosent fra året før, til 297.200 kroner for ett årsverk, det vil si 1845 timer.

Til sammenlikning gikk industriarbeiderne opp 3,5 prosent til 419.800 kroner i 2013.

Det går fram av de såkalte driftsgranskingene for gårdsbruk for 2013, som ble offentliggjort av Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning (NILF) onsdag.

Granskingene bygger på regnskapsresultatene for 888 tilfeldig valgte gårdsbruk.

Stikk i strid med politikken

2013 var det siste året som helt og holdent ble peget av den rødgrønne regjeringens politikk. Den strekker seg for øvrig ut i første halvår 2014, i og med at jordbruksoppgjørene går fra juli til juli.

Utviklingen i 2013 går stikk i strid med de politiske målene om at landbrukets folk skal ha tilsvarende inntektsutvikling som andre grupper.

I stedet økte gapet, etter at bøndene i årene før hadde framgang i inntekter.

- Fôrkostnadene utgjør den største delen av de variable kostnadene, og de steg med 7 prosent, forteller Eva Øvren i NILF.

Overraskende investeringslyst

Utviklingen i 2013 ble preget av rekordstore investeringer og en økning i rentekostnader på 12 prosent.

- Det som overrasker meg mest, er de rekordhøye nettoinvesteringene i 2013. De ligger nå på 192.000 kroner per bruk. Det er det høyeste vi noen gang har registrert i driftsgranskingenes historie, sier prosjektleder Torbjørn Haukås i NILF.

Bøndene på Jæren investerer overlegent mest, både i 2013 og i årene før. Der er det investert hele 464.600 per bruk dette ene året. Lavest lå investeringene på Østlandets flatbygder, med 106.900 kroner.

Små arealer gjør det best

NILFs statistikker viser at gårdsbruk på under 100 dekar er de eneste med positiv inntektsutvikling. Men dette er en uensartet gruppe som langtfra bare er de idylliske småbrukene.

- Gruppa under 50 dekar kan være store driftsenheter, men ha lite areal. Det kan dreie seg om store husdyrbruk som kjøper inn kraftfôr og leier ut egne arealer til å drive jorda. Men det er også bruk med grønnsaker, veksthus eller frukt i denne gruppa, opplyser Eva Øvren.

Etter produksjon er det bruk som kombinerer korn- og svineproduksjon, som har mest dramatisk nedgang. Det skyldes lavere priser på svinekjøtt.

Bønder som kombinerte svin og korn i 2013, mer enn halverte inntekten fra de nesten 300.000 kronene i 2012.

Best uten robot

Melkeproduksjonen intesiveres, både målt i antall kuer per bruk, og hvor mye melk hver ku kan produsere. Avlsarbeid også i Norge har åpenbart styrket målet om liter melk,

På ti år fra 2003-2013 har produksjonen per årsku økt fra 6,479 liter til 7.385.

Stadig flere gårdsbruk investerer nå i melkeroboter, som sørger for melkingen. Dette er en stor effektivisering av arbeidsinnsatsen, men gir ikke gode økonomiske resultater i 2013.

Mest på grunn av store avskrivninger og renteutgifter, ender bønder uten robot opp med høyere inntekt enn dem med. Det skyldes også at robot-bruk selger mindre kjøtt.

Men sparer man arbeidstid med robot? Ja, litt: 104 timer per årsku, sammenliknet med 110 for dem uten.

Økologiske inntekter faller

NILF har også laget sammenlikninger mellom økologisk og konvensjonell melkeproduksjon.

Inntektene med samme antall kyr er noe lavere på økologiske bruk, fordi de konvensjonelle brukene har høyere produksjon. De økologiske får imidlertid noe høyere tilskudd. 38 prosent av inntektene til økologiske melkebruk stammer fra statlige tilskudd, mot 32 prosent på konvensjonelle.

På utgiftssida har økologiske bruk bare brøkdeler av utgifter til kunstgjødsel og kalk, og lavere også på kraftfôr.

Når det gjelder bondens inntekt, har økologiske produsenter ligget over konvensjonelle fra 2008 til 2012. Men i 2013 falt de økologiske bøndene mer enn de andre, og ligger alle omtrent på 270.000 kroner til å dekke arbeidet og egenkapitalen.

Les hele rapporten driftsgranskinger i jordbruket i 2013

Inntektsutvikling for andre grupper: Se rapport her

artikkelen er oppdatert

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus