Meny

Pålegger boligsamvirke moms på tjenester til seg selv:

Fra 1. januar gjør regjeringen borettslag-boliger dyrere

NY AVGIFT FOR BORETTSLAG: Fra 1. januar vil Siv Jensen innkreve moms fra borettslags-boliger, som her i OBOS-leiligheter planlagt i Kværnerbyen, for deres egen administrasjon. Illustrasjon: OBOS.

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan innholde utdatert informasjon

260.000 boliger i borettslag vil få opptil 100 millioner kroner i merutgifter som følge av et lite påaktet punkt i regjeringens statsbudsjett: Moms på boligbyggelagenes forvaltning.
Dette er boligbyggelagene:

Eid av medlemmer: Et boligbyggelag er et samvirkeforetak som har som mål å bygge, omsette og forvalte boliger for sine medlemmer. Boligene blir som regel organisert som borettslag, og beboerne blir andelseiere i borettslaget hvor de har kjøpt bolig. Det er medlemmene i boligbyggelaget som eier boligbyggelaget. Generalforsamling er den høyeste myndigheten i boligbyggelaget.

Dette gjør de: Selv om et borettslag er et selvstendig selskap, står det i tilknytning til boligbyggelaget. Boligbyggelagene er som oftest forretningsfører og tjenesteleverandør, og har ansvar for å kreve inn borettslagets månedlige fellesutgifter. De står for regnskapsføring, håndterer lån og forsikringssaker og gir borettslagsstyret teknisk, juridisk og økonomisk rådgivning.

Kilde: Norske Boligbyggelags Landsforbund SA (NBBL)

– Staten pålegger 575.000 beboere i 260.000 boliger enda større boutgifter. Da stiger husleien igjen. En regjering som snakker om at avgifter skal kuttes, legger ny avgift på i stedet.

Det sier en opprørt Terje W. Gilje til ABC Nyheter.

Han er administrerende direktør i BOB, Vestlandets største boligbyggelag, som forvalter 22.500 boliger.

– Det å være i et samvirke blir ikke akseptert lenger. Det er betenkelig, sier Gilje.

Saken er at boligbyggelagene, som eies av medlemmene, det vil si beboerne, utfører administrative tjenester for sine borettslag. Dette må borettslagene betale for.

I statsbudsjettet som nå bankes gjennom, innfører regjeringen merverdiavgift, moms, på boligbyggelagenes tjenester til sine egne borettslag (se faktaboks).

Les også: Eksperter tror eiendomsskatt vil gi prisfall

Mange går inn for moms

Regjeringen regner med at dette vil gi staten 50 millioner mer i årlige inntekter, mens Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) anslår merutgiftene til 80-100 millioner kroner i året.

I dag har boligbyggelagene unntak fra merverdiavgift på disse tjenestene. Regjeringen begrunner innføringen av moms med konkurransehensyn. Da vil eksterne tilbydere av forvaltningstjenester få konkurrere på like vilkår som boligbyggelagene.

I en høring Finansdepartementet gjennomførte i juni, var det ikke bare Frittstående Boligforvalteres Interesseorganisasjon som ga sin tilslutning til endringene.

Også Advokatforeningen, Skattedirektoratet, Huseiernes Landsforbund og en rekke andre instanser støtter innføringen av moms.

Les også: Tankesmie vil innføre boligskatt i hele landet

Huseierne: Overprising?

At Huseiernes Landsforbund støtter innføringen av moms på borettslagenes tjenester til beboerne, skyldes at uavhengige forvaltningsselskaper nå må betale moms på sine tjenester når de konkurrerer om oppdrag for borettslag.

Primært ønsker imidlertid Huseiernes Landsforbund at også de frittstående selskapene skal slippe moms på disse tjenestene.

Huseierne påpeker i sin høringsuttalelse at borettslagene fram til nylig har vært forpliktet til å bruke tjenestene til boligbyggelaget de tilhører. Dette ble endret i lovverket for å unngå overprising av tjenestene fra de som hadde monopol.

– Driver ikke selvskading

NBBL påberoper seg derimot at boligbyggelagene har vært helt sentrale i utviklingen av den norske modellen med boligeierdemokrati.

De avviser regjeringens og Huseiernes Landsforbunds antydninger om at boligbyggelagene overpriser tjenestene sine.

«Eieren - som også er boligbyggelagets forvaltningskunder - utgjør boligbyggelagets generalforsamling og velger følgelig boligbyggelagets styre. Det er vanskelig å se at det vil oppstå situasjoner hvor eierne velger å påføre «seg selv» en for høy pris på tjenestene.», skriver NBBL i sin høringsuttalelse

Ingen flukt innad, vekst utad

NBBLs administrerende direktør Thor Eek tviler på at økt konkurranse kan hindre økte utgifter for beboerne.

– Innføring av moms betyr under 400 kroner året per leilighet hvis staten trekker inn 100 millioner kroner. Kan ikke det veies opp ved at konkurranse kan presse prisene på tjenestene ned?

– Teoretisk kan du si det. Jeg tror boligbyggelagenes prising er relativt god. Vi har ingen flukt av borettslag i dag, mens vi riktignok har 25 prosent å gå på, svarer Eek.

Han minner også om at borettslagene også tilbyr sine tjenester til frittstående borettslag og boligsameier som ikke er medlemmer.

– Der er også boligbyggelagene pålagt merverdiavgift. Vi ser at boligbyggelagene har økt sin forvaltningsmasse i det markedet. Det tar jeg som tegn på at vi har konkurransedyktige priser. Nå må man regne med at prisene vil gå opp, sier Thor Eek.

Løpet kjørt i Stortinget

I behandlingen av statsbudsjettet har Venstre og Kristelig Folkeparti gitt regjeringen klarsignal for denne innføringen av moms. Det vil dermed bli vedtatt og gjelder fra 1. januar.

– Vi er imot denne momsen i boligbyggelagene, sier SVs finanspolitiker Snorre Serigstad Valen til ABC Nyheter.

Det er også Arbeiderpartiet, opplyser hans finanspolitiker-kollega Truls Wickholm.

– Det handler om ikke å svekke boligbyggelagenes stilling. Vi trenger dem for å bygge boliger til alle, sier Wickholm til ABC Nyheter.

Privatøkonomi
Populært

Velkommen til debatt

ABC Nyheter ønsker velkommen til debatt om det meste. Men vi krever at du er saklig og viser respekt for menneskene sakene handler om og dine meddebattanter. Regler for kommentering finner du her.

Tor Strand, redaktør.

comments powered by Disqus